Barn og Unge
Kristin Clemets dødskyss
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Barn og Unge
- Publisert søndag 23. mars 2008 10:12
Ruseløkka er langt fra et uheldig norsk skoleunntak. Ruseløkka er isteden et godt eksempel på hvor Clemets skolepolitiske dødskyss fører oss. Vi får gå ut fra at Clemet har fått med seg alle protestene som følge av de skolepolitiske innskrenkningene. Alle lokalaviser i Norge kan daglig fortelle om innskrenkninger, nedskjæringer, oppsigelser og utslitte skolebygg, som hadde blitt stengt umiddelbart om regjeringsbyråkrater var blitt tildelt noe slikt. Dette er de konkrete og målbare resultater vi ser, som følge av politiske og økonomiske vedtak i regjering, storting og dermed kommunestyrer, skriver Erling Borgen og Agnete G. Haaland.
Kristin Clemets dødskyss
Av Erling Borgen, far og leder av Foreldrenes Arbeidsutvalg på Ruseløkka og Agnete G. Haaland, mor
Utdanningsminister Kristin Clemet er i ferd med å ødelegge den offentlige skolen i Norge. Og fordi hun er statsråd i en samlingsregjering, er det naturlig å gå ut fra at det hun står for er offisiell regjeringspolitikk.
At statsrådens forrige arbeidsgiver, NHO, i sine utspill forfekter tanken om at alt skal privatiseres og markedstilpasses i Norge, er ikke egnet til å forbause. Men at den tidligere NHO-direktøren drar med seg dette tankegodset inn i norske skolegårder, er både upassende og provoserende. En skole kan ikke, skal ikke og må ikke betraktes som en privatkapitalistisk bedrift. Det er forskjell på å lage møbler og å skape gode mennesker.
Plutselig er det fra regjeringskontorene lansert helt nye kapitalistiske begreper i den skolepolitiske debatten i Norge: Det snakkes om konkurranse, produktivitet, effektivitet, og kunnskapsbasert verdiskapning. Clemet sier at flere penger ikke gir bedre skoler. Høyres skolepolitiske ideolog, Inge Lønning, sier at skolene sutrer og klager uten grunn. Det er uansett ikke slik at mindre penger til skolen gir bedre skoler. Og det er dessuten mellommenneskelige relasjoner som skaper en god skole. Ikke økonomiske transaksjoner. Clemet sier hun vil skape bedre skoler gjennom konkurranse. Ellers om hun selv har formulert det i en tale: " Vi er nødt til å måle skolene konkret over tid og sammenligne med hverandre".
Det var antakelig derfor Clemet nylig sørget for å offentliggjøre elevenes eksamensresultater ved alle grunnskolene i Norge. Clemet vil gjennomføre en nasjonal testing av elevenes skriveferdigheter - og vil opprette en "nettbasert kvalitetsportal", med oppdaterte opplysninger om alle norske skolers eksamensresultater. Klart at et slikt system skaper vinnere. Men det skaper også tapere - og deler skole-Norge inn i A- og B-skoler. Hvor galt dette systemet er, fikk vi et godt eksempel på i fjor høst. Da stilte Clemet seg bak en leserundersøkelse - og en liste som rangerte norske skoler etter såkalte ferdigheter.
Skolen der Clemets barn går, var høyt plassert på resultatlistene. Der kunne barna virkelig lese! Clemets skole ligger ved foten av Holmenkollåsen og har ingen eller få innvandrerelever.
Ruseløkka skole, der våre barn går, kom langt ned på listen. Vi vet at Ruseløkka skole er en god skole, med fantastiske lærere. Skolen har elever fra 28 forskjellige land, noe som er et enestående privilegium for alle på skolen. Kan Ruseløkkas rangering på Clemets liste henge sammen med at innvandrerbarn som nettopp er kommet til Norge, ikke helt kan lese godt norsk ennå?
Det kan være mange måter å kommentere dette på. For eksempel ved å slå fast at Clemet her demonstrerer en hvit herskerideologi, som stigmatiserer skoler som jobber livet av seg for å integrere barn fra mange ulike land og kulturer. Før jul i fjor ble skolebiblioteket stengt på Ruseløkka skole, som kom så langt ned på Clemets karakter-lister. I tillegg ble skolen - på grunn av budsjett-reduksjoner - tvunget til å redusere spesialundervisning for barn på barnetrinnet Det gikk blant annet utover undervisningen for språklige minoriteter. I fjor måtte Ruseløkka skole si opp fire lærere. I år må tre nye lærere slutte. Bakgrunnen for årets læreroppsigelser, er at skoler i Oslo nå får sine budsjetter satt opp basert på et likt kronetillegg pr. elevhode. Ruseløkka skole har mange dyktige og erfarne lærere med stor kompetanse. De tjener - som seg hør og bør - bedre enn lærere som kommer rett fra lærerskolen. Men kronetillegget pr. elevhode er helt likt på alle skoler. Lærerlønningenes sammenlagte størrelse tas det ikke hensyn til. Hørt på maken.
Dette nye systemet har ført til at Ruseløkkas skolefritidsordning nå får 300 000 kroner mindre å rutte med til spesialoppfølging for elever som trenger hjelp. Bare sørg for å få slike elever vekk! Det gir økt effektivitet og produktivitet. Elevene er til budsjettmessig bry.
I annen klasse, der vår syv år gamle sønn går, har ikke elevene egne lesebøker. Isteden står idealistiske lærere i timesvis ved kopimaskinen og tar sidekopier av leseverk - som deretter klistres inn i blanke bøker. Og inntil videre får man prise seg lykkelig over at det finnes hvite ark å kopiere med. På skolefritidsordningen (SFO) får elevene bare tegne på ett ark om dagen, dersom ikke skolens fantastiske SFO-leder måtte klare å tigge til seg blanke ark fra NHOs medlemsbedrifter som ligger der rundt skolen i Vika.
Ruseløkka er langt fra et uheldig norsk skoleunntak. Ruseløkka er isteden et godt eksempel på hvor Clemets skolepolitiske dødskyss fører oss. Vi får gå ut fra at Clemet har fått med seg alle protestene som følge av de skolepolitiske innskrenkningene. Alle lokalaviser i Norge kan daglig fortelle om innskrenkninger, nedskjæringer, oppsigelser og utslitte skolebygg, som hadde blitt stengt umiddelbart om regjeringsbyråkrater var blitt tildelt noe slikt. Dette er de konkrete og målbare resultater vi ser, som følge av politiske og økonomiske vedtak i regjering, storting og dermed kommunestyrer.
I Oslo har kommunalpolitikerne, Kristin Clemets haltende fotsoldater og trommeslagere, til overmål skapt et system der foreldrene blir tvunget til å fungere som gisler for galskapen. Foreldre-representanter på alle Oslo-skoler sitter i skolenes driftsstyrer, sammen med lærere og bydelspolitikere. Det er dette forum som skal vedta skolens årlige budsjetter. Og premissene er helt klare. Setter ikke driftsstyret opp et budsjett som går i balanse, blir driftsstyret avsatt. Skolen blir satt under administrasjon. Og der i driftsstyret sitter altså foreldrene og har valget mellom å stenge biblioteket - eller å gi blaffen i hjelp og støtte til lesesvake minoritetsgrupper. Foreldrene bør trekke seg ut av hele driftsstyreordningen og overlate dette til politikerne.
Blant viktige forhold som skaper et samfunn, er at menneskene i det har et felles sett av verdier og normer. Et samfunn uten slike fellesverdier kan knapt kalles et samfunn. Dersom Clemet får det som hun vil, får vi i fremtiden et skole-Norge, der velstående foreldre kan opprette sine egne privatskoler med 100 prosents støtte fra det offentlige. Dette er jo Høyres offisielle skolepolitikk. Og vil de velstående ha det enda bedre for sine barn, kan de skyte til det ekstra som "mangler". Det er klart mange av de beste lærerne vil undervise på en skole med slike ressurser.
De andre elevene blir henvist til offentlige skoler som mangler lesebøker, bibliotek, ark og viskelær - og med lærervikarer som gjør så godt de kan. Ved å undergrave den offentlige skolen og dermed selve samfunnsfellesskapet, vil vi ganske raskt få samme type skoler som vi kan se i USA: Der elever fra hjem med begrensede ressurser må gå gjennom metalldetektorer inn i forfalne offentlige skoler, mens alle som har råd sender barna på privatskoler.
Alle gode krefter i Norge må nå slå ring rundt den offentlige skolen. Utviklingen i den offentlige skolen er nå så alvorlig - at dette i bunn og grunn er et menneskerettighetsspørsmål. Siden alvoret ikke synes å ha gått opp for flertallet av våre politikere ennå, får andre ta affære og ansvar. Dette er et etisk tema som burde interessere både Redd Barna, Amnesty International, det norske bispekollegiet og andre som slåss for solidaritet, fellesskap og menneskerettigheter.
(Dagbladet 8. febr. 2003)