Barn og Unge

Utdanningsforbundet: Oslo-skolen trenger en finansieringsmodell som stimulerer til samarbeid og delingskultur

Utdanningsforbundet: Oslo-skolen trenger finansieringsmodell som stimulerer til samarbeid og delingskultur

Utdanningsforbundet er tydelig i sitt syn på Deloittes rapport med evaluering av ressursfordelingsmodellen for videregående skole i Oslo:

"Rapporten vurderer i for liten grad hvilke muligheter andre  fnansieringsmodeller kan gi videregående skoler. Den er i stor grad preget av tro på at konkurranse mellom skoler er nødvendig, og av mistillit til at elevenes læring og utvikling er de reelle drivere for skoleledere og lærere.

Dagens modell medfører at skoler tar imot nye elever langt inn i undervisningsåret. Elever fra svakt søkte skoler søker seg etter skolestart til oversøkte skoler som av økonomiske grunner velger å ta disse elevene inn.  Dette fører til at klasser/grupper «setter seg» senere i skoleåret, noe som påvirker stabilitet og kvalitet i undervisningen både for avgiver - og mottakerskoler. At godt søkte skoler blir overoppfylt medfører også at flere av disse skolene må leie dyre, eksterne lokaler mens svakt søkte skoler har ledig kapasitet. Dette utgjør en unødvendig ekstrakostnad i det totale skolebudsjettet;  budsjettmidler brukes til lokalleie i stedet for til elever og undervisning. Dette er etter vår mening uheldig.

Dagens modell fremmer konkurranse om elevene. Deloitte vurderer dette som positivt. Vi ønsker å peke på at kampen om elevene/pengene gjør at skolene markedsfører seg gjennom kinoreklame og «skrytematriell» og tilsetter omdømmeansvarlige for å «selge» skolen. Det er ikke påvist at disse tiltakene øker kvaliteten i opplæringen eller oppfølgingen av den enkelte elev. I stedet for incentiver til konkurranse skolene mellom bør vi etter vår mening stimulere til samarbeid og delingskultur.

Osloskolen trenger:

- En modell uten stykkprisfinansiering

- En modell hvor incentivene ikke er flest mulig elever inn i hver gruppe

- En modell med årlig tildeling, ikke budsjettjusteringer etter telledatoer

- En modell som tar hensyn til skolens reelle utgifter, særlig lønnskostnader"

Lese hele Utdanningsforbundets uttalelse på linken nedenfor.

Mobbeombud Kjerstin Owren: Elevstemmen i en ytringskultur

Mobbeombud Kjerstin Owren: Elevstemmen i en ytringskultur

Mobbeombud Kjerstin Owren:

"To forhold som sikrer elevene rett til både beskyttelse og medvirkning i en ytringskultur: elevenes rett til å uttale seg og voksnes ansvar for formen på vår kritikk.

For det første er elever mindreårige gjennom nesten hele skoleløpet, og under den kriminelle lavalder gjennom en stor del av det. Det sier oss noe om at de har behov for en spesiell beskyttelse, fordi de fortsatt er voksende og i modning. Skolen må møte elevers ytringer med respekt, støtte og forståelse samtidig som de lærer hvordan de bruker ytringsfriheten på en fornuftig måte; med respekt for andre og for lovverk og normal høflighet, men også med meningers mot. Ytringsfrihet betyr ikke at man ikke skal møte motstand på meningene sine, men man skal møte det andre har å si uten latterliggjøring, mistenkeliggjøring og infantilisering. Dette er det vi voksne som må modellere.

Dette bringer meg inn på det andre forholdet: form på kritikk. Et prinsipp for god ytringskultur er å stå i uenighet på en respektfull måte. Selv om innholdet er kritisk, kan formen være vennlig og konstruktiv. Man skal tåle uenighet, men ikke personsjikane eller hets. Når vi vet at elevene er de som er eksperter på eget liv og egen hverdag, må vi ta det på alvor og legge opp til en debatt hvor også barn og unge føler seg hørt uansett om man er enig eller uenig i det de har å si.

Til slutt: Det vi diskuterer i dag påvirker mindreåriges liv og verdighet. Om vi virkelig skal få til endring, må vi slutte å peke på det vi er misfornøyd med og finne årsaker til hvorfor det har blitt slik. I stedet må vi snu: Først bli enige om hvordan vi vil ha det, og deretter jobbe sammen for å se hvordan vi kan få det til. Elevstemmen er vesentlig i denne prosessen, og vi som voksne skal modellere politisk og samfunnsmessig dannelse for å heie dem fram," sa Kjerstin Owren bl.a. på byrådets konferanse om ytringskultur i Osloskolen.

Les hele hennes innlegg nedenfor.

Vaktmesteren - en viktig del av skolemiljøet

Vaktmesteren - en viktig del av skolemiljøet

Oslo bystyre har drøftet skolevaktmesterordningen, der SV-byråd Inga Marte Thorkildsen har sagt at konkurranseutsettingen skal avsluttes, og vaktmesterne skal være ansatt på den enkelte skole.

I den sammenheng fortalte jeg en historie fra virkeligheten, fra Oslo-skolen:

Skolen det gjelder har ikke vaktmester på sin skole. De er en del av de skolene som er med i forsøksprosjekt om en vaktmesterpool i regi av firmaet NEAS. Læreren har en elev med epilepsi i klassen sin, og som har lett for å få anfall ved skarpe, blinkende, lys. En dag hun kom på skolen hadde et av lysstoffrørene begynt å blinke. Hun fikk da beskjed om at hun måtte registrere dette i et skjema, og så skulle det komme noen å fikse det. Men det kunne fort ta noen dager.

Læreren spurte da rektor hva hun skulle gjøre. Skulle hun sende eleven med epilepsi hjem til dette var ordnet eller la eleven kanskje få flere anfall enn normalt? Hun ga da beskjed til rektor: Da fikser jeg det heller selv. Rektor var tydelig i sin beskjed: Det har du ikke adgang til. Lærerne har ikke lov til å klatre på stiger o.l., Det ligger ikke i deres instruks. Hvis hun mot formodning skulle falle ned og skade seg var det ikke sikkert hun hadde krav på yrkesskadeerstatning.

Jeg forstår godt at lærerne i Osloskolen drømmer om den gamle og gode vaktmesteren, og derfor må vi få skrotet dette blåruss-opplegg.

Les hva jeg sa i bystyret nedenfor.

"Fritt skolevalg" i Oslo: Høyre og Civita tuller med tall

"Fritt skolevalg" i Oslo: Høyre og Civita tuller med tall

Klar beskjed fra Tarjei Helland, byrådssekretær for Inga Marte Thorkildsen:

"Høyre og Civita tuller med tall. Det er rett og slett feil å påstå at 9 av 10 elever får begynne på den videregående skolen de ønsker seg gjennom karakterbasert opptak.

Det er 9 av 10 som kommer inn på det studieprogrammet de ønsker seg - det er noe ganske annet enn ønsket skole. Intaksmeldingen for Oslo viser at det er 69,6% som får innfridd skoleønsket sitt - en tredjedel av elevene kommer altså ikke inn på førstevalget. Viktigere enn dette tallet, er likevel at tallet ikke er særlig relevant og fordekker virkeligheten.

For vi vet at ungdom er smarte og setter opp skoleønsker strategisk etter hvor de kan ha sjanse til å komme inn. Har du 4 i snitt, vet du at det ikke er særlig lurt å ønske deg til Nydalen hvor karaktersnittet på den sist opptatte eleven var over 5.

For gjennomsnittseleven i Oslo er nesten halvparten av de videregående skolene ikke mulig å komme inn på. Vi har skoler i Oslo der nesten samtlige elever gjennomfører og består (93%) og vi har skoler i Oslo der omlag halvparten faller ut (47%).

Man kan godt mene dette er som det skal være. Men man kan ikke kalle det fritt skolevalg. Skolevalget i Oslo er fritt for de med over 5 i karaktersnitt fra ungdomsskolen. For andre er det i varierende grad ufritt og for gjennomsnittseleven ikke fritt i det hele tatt. Bor du for eksempel på vestkanten og har litt dårligere karakterer, har du "friheten" til å "velge mellom " 1 skole, eller en time reisevei."

Du har vår fulle støtte, Simon Malkenes! 81 ansatte ved Nydalen videregående skole

Du har vår fulle støtte, Simon Malkenes! 81 ansatte ved Nydalen videregående skole

Tydelig støtte fra de ansatte ved Nydalen Videregående Skole:

"Vi, 81 ansatte ved Nydalen videregående skole, ønsker å uttrykke vår støtte til deg. Vi mener du er blitt behandlet på en uakseptabel måte.

Vi stiller oss bak det budskap du formidlet i Dagsnytt 18 den 5. mars 2018 og anser kritikken du fremsatte mot systemet i Osloskolen som legitim og viktig i offentlig debatt.

Kritikken retter seg mot et system som skaper et dårlig skole- og læringsmiljø for svært mange elever, en segregert osloskole og vanskelige arbeidsforhold for mange av våre kolleger.

Vi kan ikke se at du har krenket eller stigmatisert elevene dine med en virkelighetsbeskrivelse som er kjent også utenfor ditt klasserom. Vi mener du viser vilje og vei til å endre et system som ikke er til det beste for elevene. Det viktigste skolen har, er mennesker som ønsker å gjøre skolen bedre for alle elever.

Den behandlingen du er blitt utsatt for i etterkant av Dagsnytt 18, er sjokkerende og vitner om at Osloskolen har et alvorlig problem med en ledelseskultur som leder til frykt og usikkerhet blant de ansatte. Dette skaper liten endringsvilje og fremmer i hvert fall ikke ansattes vilje og mot til å ytre seg.

Saken startet som systemkritikk mot et urimelig inntakssystem, men har utviklet seg til kun å handle om § 9-A, krenking og læreres ytringsfrihet. Du har gått foran i en svært viktig debatt, og vi tar avstand fra den behandlingen du har fått i ettertid.

Du har vår fulle støtte! Vi oppfordrer også andre skoler til å ytre seg i denne svært viktige saken.

Med vennlig hilsen,

Caroline Løkting Johansen, Britt Eggen, Marit Eikeland, Liv Karlsen, André Trasti, Marit Vogt Braate, Synnøve Pedersen, Kristin Draugedalen, Gunnhild Årdal, Hanne Furunes, Torill Line Kongsrud, Jakob Natvig, Ola Engelien, Linn Mari N. Skjelsbæk, Gullbjørg Ledang, Jens Erik Rindal, Nikolai Auglænd, Odd-Ivar Johansen, Ståle Lyche Nordli, Grethe Bagger Ekrol, Hanne Fredriksen, Erling Brunskow, Harald Eriksen, Anders Syltevik Fladby, Tom Arne Skretteberg, Lise Lotte Svenkerud, Aggie Handberg, Hans Petter Larsen, Hilderid Fossnes, Anders Solbø Lie, Toril Eidsvik, Tobias Jøst, Magne Damm Andersen, Øystein Utsogn, Frederikke Bakke, Synne Vindal, Kari Gulbrandsen, Karoline Angen, Anne Sofie Longva, Anne Eriksen, Nina Rosland, Bente Ormseth Årøen, Knut Fulsebakke, Terje Frøyland, Hanne Hellem Kristiansen, Bente Tosterud, Elisabeth Williamsen Øseth, Andrea Cornelia Falkenhaug, Hilde Østerhus, Heidi Olivia Tisell, Resmije Gjonbalaj, Liv Siri Nøvik, Siri Therese Heide, Tori Selvén Kallerud, Are Ørbeck-Nilsen Bratland, Sara Reitan Jacobsen, Heidi Bjerke, Lise Falsen, Berit Rafoss, Liv Ellen Mikkelsen, Gunn M. Madsen, Halvor Aasen, Gun Siri Stolsmo, Henrik Ueland Seehusen, Johanne Blomdal, Ømer Devrimci, Olav Christian Efskin Løken, Anne M. Berntsen, Tobias Feen Noreng, Agni Fjogstad Nielsen, Anne Mette Leithe, Natasja Nørgaard Weider, Aleksander Eidsvåg, Tone-Britt Handberg, Irene Solberg, Øyvind Gilleberg Stensli, Ragnhild Svorken Malerud, Erik Lyngner, Elisabeth Sommerfeldt, Pål Andreas M. Thorjussen, John Sivert Nybø.

Oslo-skolen: Fire hovedpoenger

Oslo-skolen: Fire hovedpoenger

Vi har de siste par ukene – med god grunn – hatt en opphetet debatt om Oslo-skolen.

I mange år har skolene i Oslo vært avhengige av et godt omdømme for ikke å miste finansiering. Skolene får støtte per elev, og hvis elevene søker seg til andre skoler, taper skolen penger. Dette har skapt incentiver for å legge lokk på problemer og svekket kulturen for å ytre seg fritt. Og  hva gjør vi så?

Åpenhetskultur: Det er klare og urovekkende signaler som viser at vi har et problem med ytringskulturen i Osloskolen. Vi har hørt historier som bekrefter at det er mange i skolen som ikke tørr å bidra til åpen debatt om skoleutvikling. Sånn kan vi ikke ha det. Vi trenger en helt annen åpenhetskultur.

Lederansvar: Vi må få i gang lokale prosesser på samtlige skoler, der både skolens ansatte og elever deltar. Det betyr ikke lokale regler, men at en sammen sikrer at det er et godt klima for at ansatte (og elever) som ønsker det kan ytre seg og delta i den alminnelige samfunnsdebatt. Det påhviler ledere, på skolene og i Utdanningsetaten, et spesielt ansvar. Så må vi selvsagt, som rektor Kjell Ove Hauge på Kuben sier, bruke ytringsvett.

Vi må snakke ærlig om problemer: I Osloskolen er det mye bra. Akkurat som i parforhold, når vi er glad i noen, så er vi nødt til å snakke åpent og ærlig om problemene, og finne fram til gode løsninger sammen. Det er byrådens ansvar, når vi nå får bekreftet at det er mange som kvier seg, både lærere og elever, til å ta grep.

Systemendringer: Vi må gjøre noe med de strukturelle forholdene. Vi må ta debatten om et system som gjør omdømmet til skolene viktigere enn ærlighet. Akkurat nå er dette arbeidet viktigere enn noen gang. Det er ærligheten vi trenger for å forbedre skolen. Det betyr slik jeg ser det bl.a. å avvikle karakteropptak i videregående skole (borgerligheta kaller det «valgfrihet»), gå bort fra stykkprisfinansiering og redusere testregimet.

Hva tenker du om dette?

Du har kollegene i ryggen, Malkenes!

Du har kollegene i ryggen, Malkenes!

30 lærere fra Ulsrud Videregående Skole stiller seg bak Simon Malkenes sin beskrivelse av skolehverdagen, og protesterer mot reaksjonen han har blitt møtt med:

Vi er mange lærere på Ulsrud som har blitt spurt om å uttale oss i media etter at Aftenposten trykket et leserinnlegg angivelig fra elever i klasse 3IDA ved denne skolen, mandag 9. april. Det er mange av oss som foreløpig har svart nei, fordi vi ikke ønsker å uttale oss om hverken elever eller ledelse i media.

Nå ser det derimot ut som om vi nok en gang er nødt til å uttrykke vår støtte til kollega Simon Malkenes. Vi vil understreke at hans poeng om konsekvenser av karakterbasert inntak er en sak Oslo-politikerne må ta tak i. Denne kritikken av systemet ser nå ut til å ha kostet Malkenes dyrt. Saken har skapt debatt og det tyder på at dette er en viktig sak for mange lærere.

Etter Aftenpostens oppdatering rundt leserinnlegget fredag 13. april, står det igjen et inntrykk av en lærer som svikter sine elever og krenker dem offentlig i media.

Vi fastholder at Malkenes’ beskrivelse av en norsktime ved skolen var en situasjonsbeskrivelse det for flere lærere er lett å kjenne seg igjen i, og i våre øyne ingen krenkelse. Det kan se ut som at det er risikabelt å fortelle hvordan ting faktisk kan være i en vanlig skolehverdag, tatt i betrakting den reaksjonen han har fått i etterkant. Sånn kan vi ikke ha det.

Frederic Robert Marchesi, Laura Ryan, Ida Andrine Heggset, Marius Chapman, Emmy Eilertsen, Kaja Rustand Dahl, Kristine Wærnes Andersen, Eivind Høibø, Petter S. Drevland, Birgitte Riisøen Erichsen, Anita Karimzadeh, Svein Halvorsen, Ingunn Bjørnstad, Therese Fagerstrand, Henriette Kværneng Johansen, Kaja Sørli, Marit Dalen, Hella Niebuhr, Merete Skogstad, Janina Zander Merum, Grete Sætaberget, Thore Larsgård, Trond Sæther, Jan Høvik, Vilde I. Salas, Theodor Tinius Tronerud, Nora Rud Jacobsen, Øystein Hageberg, Solveig Andersen, Camilla Olufsen.

Les også fra Ulsrud-lærere: Skoler som taper.

Lederartikkel i Dagsavisen, Dagbladet, Aftenposten, Klassekampen, Dagens Perspektiv, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Morgenbladet

Helsestasjoner: Bydelsvariasjon kan gjøre det utfordrende å tilby likeverdige tjenester

Helsestasjoner: Bydelsvariasjon kan gjøre det utfordrende å tilby likeverdige tjenester

Helseetaten i Oslo kommune gjør opp status for helsestasjonstjenesten i Oslo, og skriver bl.a.:

«Over tid er det blitt flere årsverk til å følge opp målgruppen til helsestasjonstjenesten. Samtidig er det flere barn mellom 0–5 år med innvandrerbakgrunn med antatt større behov enn befolkningen generelt. Det har også blitt flere helsesøsterårsverk per fødte i bydelene.

Likevel varierer det hvor godt bemannet tjenesten er til å følge opp de fødte i tråd med anbefalingene i helsestasjonsprogrammet. Andelen nyfødte med hjemmebesøk av helsesøster har økt, men av ulike årsaker gjennomføres ikke hjemmebesøk for alle i målgruppen. Flere bydeler oppfyller krav til antall faste konsultasjoner, men innholdet i konsultasjonene samsvarer ennå ikke fullt ut med anbefalingene i ny retningslinje.

Variasjon i tilbudet mellom bydeler kan gjøre det utfordrende å tilby likeverdige tjenester." Les hele artikkelen på linken nedenfor.

Hva slags erfaringer og synspunkter har du?

Oslo-barnehagene: Høy kvalitet

Oslo-barnehagene: Høy kvalitet

Nettavisen, som ofte kan forveksles som Fr.Ps hofforgan, har kommet over en foreldreundersøkelse for Oslo-barnehagene. De presenterer resultatet under denne overskriften «Private barnehager knuser de kommunale. 18 av de 20 beste barnehagene er private.»

Men dette blir jo som å sammenligne epler og bananer. Toppen av listen består i all hovedsak av  familiebarnehager og spesialbarnehager (Montessoribhg, Steinerbhg, Naturbhg, Menighetsbhg etc).  Det er jo slik at familiebarnehager – naturlig nok – kun finnes som privat tilbud. Og samme med f.eks. Montessori-barnehagene. Har man Montessori som preferanse er det kun private driftere som kan levere det.

Men viktigst: Det er slett ikke eieformen som er avgjørende for kvalitet. Alder på barnehagen (gamle nedslitte kommunale, vs nyetablerte private), størrelse på barnehagen (små private familiebarnehager, mot f.eks. svært store kommunale ), dimensjonering og organisering av den enkelte avdeling, kompetanse hos ledelse og ansatte m.v. Og slik kunne jeg lagt på mange ting.

Det finnes kjempebra private Oslo-barnehager, og det finnes dårlige private barnehager. Og tilsvarende: Det finnes dårlige kommunale Oslo-barnehager, og det finnes kjempebra kommunale barnehager.

Men det jeg synes er mest interessant med undersøkelsen er: Oslo-barnehagene holder gjennomgående veldig høy kvalitet, både de kommunale og de private. Skalaen går fra 1 til 5, der 1 er dårligst og 5 er best, og gjennomsnittet på alle temaer ligger resultatet godt over 4. De ansatte gjør et flott arbeid, som foreldrene vet å verdsette.

Oslo: Ressursfordelingsmodell for videregående skole – evaluering

Oslo: Ressursfordelingsmodell for videregående skole – evaluering

Deloittes rapport om ressursfordelingsmodellen for Oslos videregående skoler ble presentert på Etterstad videregående skole 4. april.

Oppdraget fra Utdanningsetaten var todelt:

• Evaluering av dagens ressursfordelingsmodell. Denne delen av oppdraget skal utkvittere bystyrevedtaket om evaluering av dagens ressursfordelingsmodell.

• Utredning av ressursfordeling i videregående opplæring med utgangspunkt i evalueringen og byrådets mål i Sak 1/2017 - (byrådets budsjett). Denne delen av oppdraget skal ta utgangspunkt i evalue-ringen, dagens mål for videregående opplæring og føringer fra byrådsplattformen, og vurdere alternative modeller for fordeling av ressurser mellom skolene.

Jeg merker meg at Utdanningsforbundet mener rapporten i stor grad beskriver dagens modell som den mest forutsigbare og mest «rettferdige» fordelingsmodellen.

Deloitte foreslår en endring av det som kalles individbasert tildeling med 40 millioner og en ny faktor til omstillingsmidler lik 16 millioner, altså en omfordeling på 56 millioner av en total tildeling på 1600 millioner. Det vil si en forsiktig justering av dagens modell. Rapporten forsøker i liten grad å finne alternative modeller. Men byråden selv er tydelig: Stykkprisfinansiering skal skrotes.

Alle skolene har fått høringsbrev med høringsfrist 15. mai 2018, men her det selvsagt mange andre som kan komme med kloke innspill. Lærere, foreldre og andre samfunnsinteresserte.Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller skriv dine kommentarer nedenfor.

Osloskolen: Stykkprismodellen skal skrotes

Osloskolen: Stykkprismodellen skal skrotes

Gode nyheter i Dagsavisen:

"– Stykkprismodellen er en veldig viktig grunn til at vi har så store skjevheter i Osloskolen, sier SVs skolebyråd Inga Marte Thorkildsen.Snart kan det være slutt på at Oslos videregående skoler får penger per elev.

Oslos videregående skoler får pengene sine gjennom et system som kalles stykkprisfinansiering. Det går ut på at skolene får en pott penger per elev. Uansett hvor store klassene er, hvordan de sosiale forholdene er eller hvor dårlig stand skolebygningen er i. De får en bunke kroner per elev. Dette systemet ivrer byråd Thorkildsen etter å gjøre noe med.

– Hva er problemet med stykkprisfinansiering?

– Det som skjer er at skolene fyller opp klassene til randen. De overbooker, fordi de ikke vil ta noen risiko. Hun mener også systemet gir skolene uforsutsigbar økonomi, og at det gir små muligheter for å kompensere for urettferdige forskjeller. _ Du risikerer at pengene blir viktigere enn hensynet til elevene, sier byråden til Dagsavisen.