Kadaverdisiplin som skolepolitikk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 29. juli 2017 03:02

"Unge i Norge har aldri vært mer ambisiøse, pliktoppfyllende og vennlige enn nå. Det gir seg blant annet utslag i et bemerkelsesverdig lavt skolefravær. Statistikken viser at elever i videregående skole har vesentlig mindre fravær enn f eks sykefraværet til vanlige arbeidstakere. Dette er ikke nytt av året. I skoleåret 2015 – 16 var et typisk fravær på 3 %. I skoleåret 2016 var dette redusert til ca 2 %. Vis meg en yrkesgruppe som kan oppvise noe tilsvarende. Den finnes knapt. "Skulk" eksisterer nesten ikke, i følge Ungdata.

Som så mange andre forsøk på tvang, treffer også fraværsgrensa grupper som den ikke var ment for. Svært pliktoppfyllende elever har nå skrudd til pliktskruen enda et par hakk, mens andre enda mer nådeløst blir pushet ut. De som virkelig har spesielle behov, trenger åpenbart en helt annen type dialog og hjelp enn å piskes inn i et klasserom der tilværelsen fortsatt fortoner seg ganske meningsløs. Bak politikernes ovasjoner lytter vi forgjeves etter oppmerksomhet rundt svikt og svik overfor disse ungdommene.

Det er helt andre svakheter i skolesystemet som bør ettergås. Det vet kunnskapsministeren og kadaverdisiplene om. Men det vil de ikke snakke om, fordi de ikke vil gjøre de nødvendige endringene.

Det er mye vekt på grunnleggende ferdigheter i skolen. Politisk anstendighet bør bli til en slik ferdighet. Først da kan vi ha håp om å gjøre skolens innhold og metoder til et viktig tema i høstens stortingsvalg," skriver tidligere rektor Eldar Dybvik blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Grenseløs kunnskap

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 01. juli 2017 03:13

Byrådet har fremmet forslag til Oslo bystyre med strategi for internasjonalisering i oppvekst- og kunnskapssektoren.

Strategien har tre innsatsområder:

- Internasjonal kompetanse: Barn og elever i Oslo skal utvikle kompetanse til å delta i et internasjonalt samfunns- og arbeidsliv

- Mobilitet: Elever i Osloskolen skal bli kjent med mulighetene for å ta deler av opplæringen i utlandet

- Innovasjon og tjenesteutvikling: Barnehager og skoler i Oslo skal gjennom internasjonalt arbeid heve kvaliteten på barnehagetilbudet og opplæringen

Bystyrets kultur- og utdanningskomite skal straks over sommeren ta fatt på å behandle forslaget, for så å innstille overfor bystyret. I den sammenheng er alle synspunkter, innspill og forslag velkomne.

Les utkastet og ta kontakt med fagkomiteens medlemmer for å gjøre strategien ennå bedre.

Alna Ridesenter: Oslo kommune må sikre økonomien

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 12. juni 2017 03:37

Alna Ridesenter er en stall med rideskole, aktivitetstilbud for barn, helsetilbud med hesten som terapeut, og hestekjøring.

Alna Ridesenter skaper over 138.000 timer med aktivitet for store og små, i året!

62.800 timer med aktivitet for barn og unge i flertall, samt noen voksne/eldre i året.

51.680 timer med ulønnet frivillig arbeid i året.'

6.960 aktivitetstimer som gir større mulighet for den enkelte å lykkes i arbeidslivet.

16.700 aktivitetstimer av ansatte, som videre skaper ca 121.440 timer med aktivitet.

De har åpent hver dag mellom kl 07 og kl 22.

Alna ridesenter sliter med en gjeld på cirka 7 millioner kroner. Hvert år må daglig leder Lene Kragh be Oslo kommune om mer penger til drift. Nå må kommunen rydde. Oslo kommune og bystyret må sørge for at ridesenteret kan få slettet gjeld.

Barn trenger gode rollemodeller

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 06. juni 2017 03:44

– Drivkraften er mine barn. Hvilke muligheter vil de få og hva kan jeg gjøre? Jeg håper mitt engasjement setter spor og bidrar til at mine og andres barn får en bedre fremtid, forteller Husein Awadnur, en ildsjel og pådriver med et stort hjerte for Tøyen.

Han bekymrer seg for manglende rollemodeller i det somaliske miljøet som barna kan se opp til. Bortsett fra fotballspillere finnes det ikke mange rollemodeller. – Men noen er på vei fram og de heier jeg på. Vi trenger rollefigurer som motiverer. Somaliske barn og unge trenger å se «noen av sine egne» som lykkes. Samfunnet må åpne mer opp for somaliere og gi dem en sjanse, sier Husein.

– For å lykkes med integrering må vi lytte til hverandre. Når vi ser noen lykkes i samfunnet skaper det motivasjon hos andre. Vi trenger en visjon for det flerkulturelle; at man føler seg velkomne og blir sett og hørt. Og så er det svært viktig å ikke forhåndsdømme folkegrupper.

Politikerne sier at «Gamle Oslo skal være et trygt og utviklende sted å vokse opp for barn og ungdom. Hele bydelen skal være et sted familier ønsker å bosette seg og bli boende i». For å nå dette målet må bydelen ta nye virkemidler i bruk.

– Somaliere er ikke vant til å ta opp lån til kjøp av egen bolig, forteller Husein. Det er et stort samfunnsproblem. Det skaper stor ustabilitet, og barn flytter mange ganger i løpet av barne- og ungdomsårene.  Trangboddhet, utrygghet, frafall fra skole og kriminalitet henger sammen med dette. Derfor forsøker jeg å få etablert et sosialt entreprenørselskap «Ramaas Bolig» – et selskap etter leie til eie-modellen.  Det er et forsøk på å tenke nytt og få somaliere til å kunne eie sin egen bolig, sier Husein Awadnur blant annet til bydel Gamle Oslos intranettsider.

Les mer under "les mer."

Systemsvikt eller omsorgssvikt?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 14. mai 2017 03:34

Noen ganger er fattigdom til hinder for etisk forsvarlig behandling, og da risikerer psykologen å bidra til systemsvikten hvis hen ikke løfter blikket, skriver psykolog Ingvild Stjernen Tisløv.

"Min favorittsamfunnspsykolog Åste Herheim sier; «..det er tre ting dere skal huske: kontekst, kontekst, kontekst». Vi lever ikke i et vakuum. Menneskene påvirkes av omgivelsene sine – og selv i velstående Norge er det en tydelig sosial gradient i helse. Du lever lengre med bedre inntekt. Du har det også bedre med psyken. I møte med fattigdom har jeg følt meg maktesløs som behandler. Jeg har tenkt at det jeg driver med er som å pisse i havet. At jeg roter rundt i selvrealiseringsdelen av Maslows behovspyramide, mens personen overfor meg strever med å få dekket helt grunnleggende behov. Utilstrekkelig. Uetisk?

Jeg vet at rammene for systemarbeid ikke er optimale på alle arbeidsplasser. Og mange er uenige i at psykologen skal forholde seg aktivt til levekårsutfordringer. Men jeg mener bestemt at noen ganger er fattigdom til hinder for etisk forsvarlig behandling, og da risikerer også psykologen å bidra til systemsvikten hvis hen ikke løfter blikket. Hovedsakelig ved samarbeid og kunnskapsdeling. Ved å møte andre ansvarlige instanser, alle rundt bordet. Ved å vise hvordan våre verktøy svikter når pasienten bruker all sin kognitive kapasitet på å være i en kronisk økonomisk kriseberedskap. Omveien om boligkontoret blir en investering i et bedre behandlingsutfall. 

Ikke at det er en suksessoppskrift. Det hender både arbeidsgiver, forvaltning og helsevesen er mer opptatt av å verne sin rett til ikke å gjøre skjønnsmessige vurderinger enn å bidra med hver sin bit og hjelpe familier på beina igjen. Det kan være en uvant tanke å bistå noen ekstraordinært. Men i blant treffer man på ildsjelene. Eller bare folk som vil samarbeide. Også NAV består av mennesker som ønsker å gjøre en god jobb, og lovverket er i overraskende grad åpen for individuelle løsninger, selv når det koster litt ekstra. Mitt håp er at jo oftere vi møtes på denne måten, jo kortere blir veien mellom tuene vi sitter på.

Hva det er verdt? En mor som får selvrespekten tilbake. To unge, sinte jenter får bli hos en mamma som kan være der for dem. Opplevelsen av å være en del av noe større, en velferdsstat som fanger deg opp og gir deg de sjansene du har behov for. Omsorg satt i system. Tilhørighet. Et land å være stolt av," skriver Ingvild Stjernen Tisløv, ansatt i BUF-direktoratet, på Psykologforeningens blogg.

Les hele hennes artikkel på linken nedenfor.

Fylkesmannen: Oslo kommune har rett til å si nei til private barnehager

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 07. mai 2017 11:40

Viktig avgjørelse: Private barnehager har ikke krav på sugerør ned i kommunekassa.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har 5. mai 2017 gitt Oslo kommune medhold i at kommunen kan avslå etablering av private barnehager så lenge kommunen selv etablerer plassene som er nødvendig for å oppfylle retten til barnehageplass.

Espira Barnehager AS søkte om offentlig finansiering for to nye private barnehager 17. november 2016 og 25. november 2016. Barnehagene det gjelder er Espira Nybyen og Espira Krydderhagen i bydelene Bjerke og Grünerløkka.  Oslo kommune avslo begge søknadene i desember 2016. Begge avslag ble påklaget og oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus for klagebehandling. Fylkesmannen har jobbet med sakene i løpet av våren og en avgjørelse falt fredag 5.

Fylkesmannen avslår klagene til Espira, og gir Oslo kommune medhold i at kommunen kan avslå etablering av private barnehager så lenge kommunen selv etablerer de plassene som er nødvendig for å oppfylle retten til barnehageplass.

I de juridiske vurderingene fremkommer det at det ikke kan innføres et generelt forbud mot kommersielle barnehager, eller at eierform kan være eneste kriterium ved vurdering av søknader om finansiering av private barnehager. Kommunen har imidlertid «utstrakt valgfrihet til å bestemme om en barnehage skal få tilskudd eller ikke», slik Fylkesmannen skriver. Kommunen vil dermed vurdere hver enkelt søknad opp mot kommunens øvrige barnehagetilbud, mangfold i tilbudet, plikten til å tilby plass og lokale forhold og prioriteringer. Dette har blitt gjort i Espira-sakene.

Etter byrådsskiftet i 2015 har byrådet satt i gang en omfattende barnehageutbygging, som vil sikre at det etableres 3000 flere barnehageplasser innen 2019. I 2017 og 2018 etableres det 25 barnehager, omtrent en i måneden. Innføringen av en moderat eiendomsskatt gjør taktskiftet i barnehageutbyggingen mulig. Det økte innslaget av kommunale barnehager gjør at behovet for private barnehager blir mindre, men kommunen vil i hvert enkelt tilfelle vurdere søknader fra private barnehager.

Les mer om bakgrunnen under "les mer."

Gi ungdommen en sjanse!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 19. april 2017 03:14

Trond Henriksen utfordrer: Gi ungdommen et milliardløft, ellers er jeg redd det i fremtiden vil gå hardt utover budsjettene til helse- og justisdepartementet.

"Den tiden av livet som preger deg mest som et menneske har dessverre liten prioritet på den politiske agenda. Har du opplevd en valgkamp hvor politikerne snakker om ungdomstiden? Om de vanskelige utfordringer som oppstår når man skal finne ut av seg selv og omgivelsene?

Har du egentlig hørt en politisk leder si; - Vi skal gi ungdommene det løftet som er nødvendig for å trygge oppvekstvilkårene til neste generasjon..?

Sannsynligvis har du aldri hørt det, og grunnen kan være kunnskapsløshet, eller politikere som er mer opptatt av å telle penger, og som tror blindt på at Børsen er det eneste som gir avkastning til samfunnet. Det er trist å se deres passivitet til dagens ungdomskultur, det kan koste oss enorme beløp i fremtiden. Det viktigste en nasjon kan gjøre er å investere i sine barn, men man må ikke glemme ungdomstiden!

Jeg stiller meg ofte spørsmålet; - Hvilket tilbud har ungdom som ikke liker fotball, ikke spiller i band eller andre strukturerte aktiviteter..? Er det bra at McDonald's er det eneste reelle tilbudet disse har, eller et kjøpesenter hvor man kan møte andre likesinnede på en benk? Er det en næringsrik oppvekst? 

Dessverre er ungdomsklubber et nedprioritert felt i Norge, og det er fryktelig trist. De blir ofte en salderingspost, særlig hvor kommuneøkonomien er anstrengt. Da tar Rådmannen frem kniven og skjærer ned alt som ikke er lovpålagt. At fritidsklubber ikke er en lovpålagt tjeneste, er faktisk en stor skam! Gi ungdommen et milliardløft, ellers er jeg redd det i fremtiden vil gå hardt utover budsjettene til helse- og justisdepartementet."

Les hele hans artikkel under "les mer."

Ressursfordelingsmodellen for grunnskolen i Oslo: Utdanningsforbundet kritisk til evalueringen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 27. mars 2017 03:18

Kloke innspill fra Utdanningsforbundet til Deloittes evalueringsrapport:

"Utdanningsforbundet Oslo mener at Deloittes rapport viser at det er et tydelig behov for å øke grunnfinansieringen av grunnskolene i Oslo, og at dette må gjøres ved å tilføre friske midler. Det er også helt tydelig at det er nødvending med en økning av ressursene som går til elever med et helhetlig behov for spesialundervisning som i dag omfattes av ordningen med særskilt elevpris.

Utdanningsforbundet Oslo noterer seg at på flere områder som har blitt drøftet, har det blitt anbefalt å ikke gjøre endringer, og det har gjentatt ganger har blitt brukt som argument at en endring vil føre til økte kostnader. Siden økte kostnader ikke har vært aktuelt, ville en endring bety at penger måtte tilføres fra en annen del av modellen, og dette vil føre til at det blir for lite penger igjen der hvor pengene hentes.

Vi vil også peke på at flere av skolene som vil miste mye ressurser hvis de sosiodemografiske kriteriene blir endret, er de samme skolene som vil miste mye penger hvis Deloittes anbefalinger om å endre tildeling til særskilt språkopplæring blir endret. Vahl og Mortensrud skiller seg ut i særklasse, begge skolene vil miste over 3 millioner av driftsbudsjettet sitt, Vahl nærmere 4 millioner (tilsvarende 15% av de totale inntektene). Disse, og flere skoler som rammes hardt av de foreslåtte endringene, er skoler som nettopp har en stor andel minoritetsspråklige elever, som har stor mobilitet og som på andre måter står overfor større utfordringer enn en gjennomsnittlig Osloskole. Vi kan ikke se at det på noen måte er en god ide å tappe disse skolene for ressurser," skriver Utdanningsforbundet blant annet.

Les hele uttalelsen på linken nedenfor.

Oslos ukjente barn - de som ikke blir vaksinert eller undersøkt på helsestasjonen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 16. mars 2017 04:41

Helsesøster Wibeke Scheide med et alvorlig varsku i Aftenposten:

"Jeg jobber som helsesøster på en helsestasjon i Oslo. Gjennom lister vi mottar fra Folkehelseinstituttet oppdager vi årlig mellom 80–100 barn i alderen 0–5 år som er helt ukjente for helsestasjonen. Det betyr at de sannsynligvis aldri har vært innom en helsestasjon i Norge.

Når vi vet at Oslo kommune består av 15 bydeler, kan det være grunn til å tro at det er snakk om flere hundre barn som til enhver tid bor og oppholder seg i Oslo, og som er helt ukjente for byens helsestasjoner. De fleste av dem er av utenlandsk opprinnelse. Disse barna får dermed ikke de helsekontroller og vaksiner de har krav på fra den offentlige helsetjenesten.

Sikkerhetsnettet rundt barn som flytter til Norge eller har foreldre som unnlater å gi barnet oppfølging fra helsestasjonen, er etter min mening for dårlig i dag. Jeg vil påstå at dette truer helsen og sikkerheten til disse barna og vil på sikt påvirke folkehelsen i Oslo."

Og hun stiller spørsmålet: Skal helsestasjonen fortsatt være et frivillig tilbud, eller bør det være en plikt å ta barnet til helsestasjonen? Må det en lovendring til? Hva tenker du?

Gamle Oslo-prosjekt mot 60 ungdommer som har droppet ut av skolen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 28. februar 2017 04:56

I Bydel Gamle Oslo er det ca 40 % som ikke gjennomfører videregående skole før de er 21 år. Dette er en stor utfordring som krever langsiktig og målrettet arbeid og tett samhandling og informasjonsdeling på tvers av virksomheter i bydelen.

Bydel Gamle Oslo har igangsatt et prosjekt for å styrke unge voksne i bydelen som ikke har gjennomført videregående opplæring når det gjelder aktivitet og kvalifisering. Prosjektet finansieres av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Målgruppa er unge voksne mellom 16-26 år som har falt ut av videregående skole eller som aldri har startet på videregående utdanning.

- Det er en utfordring å komme i dialog med målgruppa og få etablert et samarbeid med dem. Vi har derfor nylig opprettet en Facebook side, sier Nina Oddby, prosjektmedarbeider i Unge voksne, på bydelens intranettsider.

Nina forteller at hun i samarbeid med bydelens OT-kontakt tilbyr tett oppfølging og hjelp til å skaffe jobb eller arbeidstrening samt hjelp med tilbakeføring til skole. Dette betyr at bydelen nå har et særskilt fokus på de mellom 16-21 år med ungdomsrett. Oppfølgingstjenesten (OT) er en veiledningstjeneste for ungdom fram til 21 år med rett til videregående opplæring, som ikke går på videregående skole eller i lære.

Vi jobber med å kartlegge nærmere 60 ungdommer på siste OT-liste som nylig har droppet ut av skolen. Prosjektet søker også et tettere samarbeid med enkelte innsatsskoler i bydelen for å forebygge frafall og for raskere kunne koble på tjenestene i bydelen. Prosjektets målsetting er å bidra til økt kunnskap om denne gruppa og styrke gjennomføringen av videregående skole.

Et viktig arbeid, som jeg heier på! Hvordan jobber andre bydeler og kommuner med dette?