KS-nei til at barn utsatt for overgrep eller omsorgssvikt skal ha rettskrav på hjelp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 11. februar 2017 04:43

I KS sitt hovedstyre behandlet vi forleden høringsuttalelse på NOU-en om ny barnevernslov.

Administrasjonen anbefalte at hovedstyret skulle vedta følgende:

"Å lovfeste en rett for barn til nødvendige tjenester og tiltak etter barnevernloven er ikke ønskelig så lenge barnets rettslige stilling kan styrkes tilfredsstillende på andre måter."

Selv foreslo jeg at KS skulle innta motsatt standpunkt: "KS´ medlemmer støtter å lovfeste en rett for barn til nødvendige tjenester og tiltak etter barnevernloven. Sårbare barn som blir utsatt for overgrep eller lider under voksnes omsorgssvikt bør ha et slikt særskilt vern."

I hovedstyret fikk jeg støtte fra Arbeiderpartiet på mitt forslag, mens hovedstyrets flertall (partiene Høyre, Venstre, Fr.P, Kr.F og Senterpartiet) inntok et annet standpunkt.

Men fagmiljøene på feltet deler mitt standpunkt:

Barneombudet vil ha rettighetsfesting, og viser til at "Barn har i dag ikke rett på tiltak fra barnevernet, selv om barnevernet har en plikt til å yte hjelp. Barn kan kontakte barnevernet for å få hjelp, men barnevernet kan ikke hjelpe hvis foreldrene ikke samtykker, med mindre situasjonen er så alvorlig at barnet må flyttes ut av hjemmet."

Fellesorganisasjonen sier: "Rettighetsfesting kan bidra til å styrke grunnforutsetningene for barnevernet slik at barna blir selvstendige rettssubjekter."

Redd Barna "mener rettighetsfesting i barnevernlovgivningen er et naturlig steg videre i synet på barn som selvstendige rettssubjekter og det vil være et viktig signal om at barnevernet arbeider for å sikre barnets rettigheter. En slik løsning er i overensstemmelsemed barnekonvensjonen artikkel 3 nr 2 og artikkel 19, og rettighetsfestingen vil innebære en synliggjøring av disse rettighetene. Rettighetsfesting vil være et virkemiddel i forhold til å utjevne regionale forskjeller."

Byrådet om skolevaktmestere: Kommunalt ansatte vaktmestere skal ikke erstattes av private

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 10. februar 2017 14:23

Som nettavisa Vårt Oslo skriver:

"– Mye tilsier at når anbudsperioden går ut neste år, vil ikke kontrakten med NEAS fornyes. Jeg tror vaktmester-spørsmålet blir avklart av byrådet i løpet av noen få uker, sier bystyrerepresentant Ivar Johansen (SV).

Nylig oppdaget Aurora, nestleder i elevrådet ved Hasle skole, at vaktmester Tore måtte slutte. Nå viser det seg at hans avgang er en del av en større plan, der Utdanningsetaten i Oslo gradvis bytter ut vaktmesterne ved alle Osloskoler. I deres sted kommer et privat vaktmesterfirma, Neas. Ordningen ble vedtatt av det foregående byrådet.

– Det er ikke i tråd med vår politikk at kommunale vaktmestere blir erstattet av private. Vi tenker heller ikke at vaktmesteren er en yrkesgruppe på vei ut, sier Halvard Hølleland (AP), byrådssekretær for oppvekst og kunnskap i Oslo."

Les hele artikkelen i nettavisa.

Hvordan sikre en rettferdig fordeling av midler til grunnskolen i Oslo?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 08. februar 2017 13:00

Oslo kommune fordeler tilgjengelige ressurser til byens grunnskoler ved hjelp av en ressursfordelingsmodell. Deloitte har på oppdrag fra kommunen sett på enkelte spørsmål ved fordelingsmodellen. Nå foreligger anbefalingene, og rapporten er sendt ut på høring. Anbefalingene er:

Sosiodemografisk modell: Deloitte foreslår å endre kriteriene som ligger til grunn i dagens modell slik at modellen i større grad predikerer skolens ressursbehov. I den foreslåtte modellen vil midlene fordeles til skolene basert på antall barnevernstiltak blant barn i grunnskolealder og karakteristika knyttet til foreldrenes inntekt og utdannelse.

Særskilt elevpris: Deloitte anbefaler ikke å utvide antall diagnoser som kvalifiserer til en særskilt elevpris.

Særskilt språkopplæring: Basert på våre undersøkelser ser det ut som skoler med relativ like forutsetninger har ulik praksis på hvilke elever som får vedtak og hvor lenge de får beholde vedtaket. Deloitte forslår derfor at tildelingen i stedet baserer seg på en fast sats per minoritetselev ved skolen. Ved å innføre en fast sats, går man samtidig vekk fra dagens terskelmodell, som er vanskelig å forstå og som i liten grad reflekteres skolens kostnader.

Mobilitet: At mange elever slutter på en skole ser ikke ut til å ha en selvstendig effekt på elevenes resultater på nasjonale prøver eller behovet for spesialundervisning. Således anbefaler vi at skolene ikke blir kompensert særskilt for høy mobilitet gjennom sosiodemografisk modell.

Ulike kostnader knyttet til lærere: Basert på en rettferdighetsvurdering, anbefaler Deloitte å opprettholde dagens modell, som kompenserer for kostnadene knyttet til ordinær undervisning gjennom basisbeløp og tildeling per elev.

Gruppestørrelse: For hvert år øker elevtallet i Osloskolen og det er viktig å opprettholde incentivet for å ta imot nye elever som ligger inne i dagens modell. På bakgrunn av disse sammenhengene anbefaler Deloitte ikke å fordele midler med utgangspunkt i gruppestørrelse.

Men hva mener andre? Hva mener du? Skriv gjerne dine innspill i kommentarfeltet nedenfor.

Vaktmesteren tilbake i Oslo-skolene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 05. februar 2017 04:10

Vaktmesteren har alltid hatt en sentral og viktig funksjon i skolemiljøet. Praktikeren som raskt og kostnadseffektivt løser det meste, og en kromtapp i skolemiljøet.

Men i New Public Management-tenkningen de borgerlige innførte i Oslo har man ikke lenger ansatt vaktmester på skolen. Det skal jo være bestiller-/utførerorganisering, og nå skjer det gradvis omlegging. For Oslo-skolens del betyr det at Utdanningsetaten er bestiller og det kommunale foretaket Undervisningsbygg utfører for drift av skolebygg. Og i beste Høyre-tenkning: Undervisningsbygg har satt vaktmesteroppgavene ut på anbud, til firmaet NEAS AS.

Jeg har tidligere her på bloggen formidlet en historie fra en Osloskole: Skolen det gjelder har ikke vaktmester på sin skole, men får tjenester fra firmaet NEAS. Læreren har en elev med epilepsi i klassen sin, og som har lett for å få anfall ved skarpe, blinkende, lys. En dag hun kom på skolen hadde et av lysstoffrørene begynt å blinke. Hun fikk da beskjed om at hun måtte registrere dette i et skjema, og så skulle det komme noen å fikse det. Men det kunne fort ta noen dager.

Læreren spurte da rektor hva hun skulle gjøre. Skulle hun sende eleven med epilepsi hjem til dette var ordnet eller la eleven kanskje få flere anfall enn normalt? Hun ga da beskjed til rektor: Da fikser jeg det heller selv. Rektor var tydelig i sin beskjed: Det har du ikke adgang til. Lærerne har ikke lov til å klatre på stiger o.l. Det ligger ikke i deres instruks.

Avtalen med det private NEAS A/S går ut i april 2018. Vi må skrote denne måten å tenke på. Vaktmesterne må være ansatt i Osloskolen, og være en del av det lokale skolemiljø på den enkelte skole. Så må det mer komplekse og avanserte vedlikehold løses ved særskilt dedikert ansatte, f.eks. ansatt sentralt i etaten. Jeg forventer at det rødgrønne byrådet rydder i dette.

Ny barnevernslov - Sikring av barns rett til beskyttelse og omsorg

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 22. januar 2017 04:51

KS sitt hovedstyre skal fredag behandle høringsuttalelse på NOU 2016:16 "Ny barnevernslov - Sikring av barns rett til beskyttelse og omsorg" som regjeringen har sendt på høring.

Det er foreslått at hovedstyret vedtar følgende:

"Administrasjonen gis fullmakt til å utforme et høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet fra KS til høringsnotatet NOU 2016:16 Ny barnevernslov - Sikring av barns rett til beskyttelse og omsorg, basert på følgende hovedsynspunkter:

KS støtter det gjennomgående barneperspektivet i forslaget til ny barnevernslov, og mener at lovforslaget i sum gjør barnas rettigheter lettere tilgjengelig for barna selv, deres foresatte og kommunene som ansvarlige for barnevernstjenestene.

På følgende punkter mener KS at forslaget bør bearbeides eller endres før et lovforslag fremmes til Stortinget:

1. Å lovfeste en rett for barn til nødvendige tjenester og tiltak etter barnevernloven er ikke ønskelig så lenge barnets rettslige stilling kan styrkes tilfredsstillende på andre måter.

2. Egne plankrav i barnevernsloven må kunne innpasses i de ordinære prosessene etter plan- og bygningsloven.

3. Kommunenes reelle mulighet til å benytte også barnevernstjenesten i det forebyggende arbeidet må videreføres, selv om barneverntjenestens lovpålagte plikt til å delta i forebyggende innsats rettet mot alle barn i kommunen tas ut av loven.

4. Kommunens mulighet til å legge oppgaver etter barnevernsloven til et folkevalgt organ bør videreføres.

5. En frist for å lage en plan for en barneundersøkelse må ikke være så kort at den hindrer medvirkning fra barn og foreldre.

6. Det er unødvendig å lovfeste krav (i ny § 42)om at barneverntjenesten skal legge til rette for at omsorgen om mulig skal tilbakeføres til foreldrene når dette allerede ligger implisitt i en annen paragraf (ny § 26).

7. Barnets beste bør settes som vilkår for oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse. I tillegg bør det settes en øvre grense for foreldrenes adgang til å kreve omsorgen tilbake.

Jeg skal møte i hovedstyrets møte. Jeg vil gjerne lytte til fagfolk, enten de er utdannet eller fått kompetansen som bruker: hva bør være mine synspunkter/forslag ved behandlingen.

Doktorgradsavhandling: Oslos skolesystem gir A- og B-skoler

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 21. januar 2017 04:56

Markedsrettingen i Oslo-skolen forsterker sosiale og etniske forskjeller, ifølge fersk doktorgradsavhandling.

"Noen få elever på ett klassetrinn på en av grunnskolene i Oslo, er etnisk norske. Foreldrene til disse barna kontakter skolens rektor og krever at barna plasseres i samme klasse. De gir beskjed om at elevene blir tatt ut av skolen hvis dette ikke skjer. Den aktuelle skolen ligger i et område med relativt høye boligpriser, der få familier er avhengig av sosialhjelp og andre offentlige støtteordninger. Likevel søker de ressurssterke elevene i området seg til naboskoler med færre minoritetsspråklige elever. Både skolens økonomi og omdømme lider under denne elevflukten.Rektor gjør derfor som foreldrene ber om, selv om det strider mot rektors egen overbevisning – og selv om handlingen er en form for ulovlig segregering. Det er nemlig særlig viktig for skolen å holde på de «hvite» og ressurssterke elevene, siden elevgrunnlaget er av betydning for både ressurssituasjonen og ryktet til skolen.

Situasjonen er hentet fra virkeligheten og beskrives i en doktorgradsavhandling om markedsretting i Oslo-skolen, ført i pennen av Ingvil Bjordal ved Fakultet for lærer- og tolkeutdanning ved NTNU. Som en del av avhandlingen har hun intervjuet 15 skoleledere fra 13 ulike grunnskoler i Oslo, for å se hvordan markedsretting innenfor offentlig utdanning påvirker skoletilbudet og rektorenes handlingsrom.

Siden begynnelsen av 1990-tallet har Oslo kommune, i langt større grad enn andre norske kommuner, introdusert politiske virkemidler som stimulerer til konkurranse mellom skolene. Dette har gjort foreldrene til forbrukere som selv kan gå ut på skolemarkedet og velge hvilken skole deres barn skal gå på. Ifølge Bjordal har dette gitt en utvikling med A- og B-skoler, der etnisk norske og faglig sterke elever konsentreres på noen skoler, samtidig som andre skoler har nesten bare minoritetsspråklige elever.

– Dette strider mot tanken om enhetsskolen som en sosial arena der barn fra alle samfunnslag møtes. Vi har fått et skolesystem som bidrar til å forsterke sosiale og etniske forskjeller. Rektorene er ikke syndebukkene, dette er en systemfeil, sier hun" til Gemini.no. Ingen ny kunnskap, men godt igjen å få dokumentasjon og påminnelse om dette. Kunnskap gir muligheter for handling.

Salamanderspråket i skolen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 08. januar 2017 21:24

"Hva skjer når læringsmålene i skolen ikke gir mening for verken barna eller de voksne? Målemanien i Oslo-skolen viser seg fram i de aller yngste barnas ukeplaner. Målene er ofte formulert i et abstrakt og skolebyråkratisk språk som umulig kan gi barn læringsglede og mestring:

«Jeg kan sortere informasjon og finne strategier for å løse tekstoppgaver», læringsmål i matematikk 2. trinn.

«Jeg kan bruke omgruppering og oppstilling til addisjon og subtraksjon av firesifrede tall med tierovergang», læringsmål i matematikk 3. trinn.

«Jeg kan bruke tabellkunnskaper og utnytte sammenhenger mellom regneartene, vurdere resultatet og presentere løsningen.» læringsmål i matematikk 4. trinn.

Målene du nettopp leste er direkte sitert fra ukeplaner fra ulike skoler i Oslo,"skriver Gunhild Nohre-Walldèn blant annet.

Eksemplene er fra Oslo-skolen, men kunne like gjerne vært hentet fra skoler i andre kommuner.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Osloskolen: Score-basert målstyring av rektorene?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 04. januar 2017 04:19

I høst ble de mye omstridte rektorkontrakter i Osloskolen endret. Det nye er at en nå skal bruke den nye medarbeiderundersøkelsen i Osloskolen -10-faktor- som resultatindikator i kontrakten.

Simon Malkenes har spurt Linda Lai, professor i organisasjonspsykologi og ledelse ved BI, og hun uttaler: «Jeg anbefaler ikke at score fra 10-faktor brukes som grunnlag for score-basert målstyring, men mange gjør nok det.»

Stein Stugu har erfaring som folkevalgt i Bærum, og skriver:

«Det er ikke lett å kontrollere bruken av 10-faktor.

For det første er det i følge veiledningen viktig at de som svarer skal svare spontant, dvs. ikke kjenner spørsmålene på forhånd. I følge presentasjon av undersøkelsen i samarbeidsutvalget i Bærum (sitter der som politiker-representant) var det heller ikke noe poeng at de som svarte skulle forstå hensikten med spørsmålene, noe som i mitt hode nærmer seg manipulasjon. Når så svarene kommer får ikke kommunen vite hva som er svarfordelingen på hvert enkelt spørsmål, det er forskerne bak som legger sammen svar på de spørsmålene de mener er relevante for å bedømme status på de 10 faktorene som er plukket ut. Det betyr at man er avhengig av tillit til de forskerne som vurderer svarene. Og det kan det hende det er grunn til, og det kan hende det ikke er grunn til det.

Uansett ville jeg som tillitsvalgt (og forsåvidt også som arbeidsgiver) mene at dette hemmeligholdet er uakseptabelt. (Noe både adminstrasjonen og alle representanteen i samarbeidsutvalget var enig i, uten at det i denne omgang fikk andre konsekvenser enn et vedtak med kritikk av praksisen).» Vedtaket lyder: "Det er av stor betydning for tilliten til medarbeiderundersøkelsen at enkeltspørsmål og svar på disse, er kjent."

Utdanningsetaten iverksatte i 2014 et arbeid med ny skjematikk i nært samarbeid med organisasjonene, primært Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet. Med utgangspunkt i den veiledende malen fra Byrådsavdelingen for finans ble det utviklet ny skjematikk for "Personlig medarbeidersamtale for ledere med personalansvar". Den nye skjematikken (mal og veiledning) ble behandlet i det sentrale medbestemmelsesutvalget (MBU) i Utdanningsetaten den 29.10.2014. Fra protokollen fremgår det at MBU vedtok å slutte "seg til bruk av ny skjematikk for medarbeidersamtale for ledere og at det på et senere tidspunkt skjer en evaluering".

Våren 2016, dvs. etter at ny skjematikk hadde blitt benyttet et par år, igangsatte så Utdanningsetaten i samarbeid med de ansattes organisasjoner en evaluering. Basert på tilbakemeldingene og drøftingene med organisasjonene ble partene enige om flere justeringer i skjematikken. Endringsforslagene behandlet i etatens sentrale MBU den 21.09.2016 med slikt vedtak: "Medbestemmelsesutvalget slutter seg til bruk av justert skjematikk for medarbeidersamtale for ledere."

Simon Malkenes skriver mer om dette under "les mer." Her på bloggen slippes ulike syn til, som grunnlag for debatt, og i denne saken er jeg sikker på at synspunktene er delte. Hva tenker du? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Yrkesveien - Byrådets strategi for fag- og yrkesopplæringen i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 29. november 2016 21:13

Byrådet legger til grunn at elever i grunnskolen skal forberedes til to hovedveier i utdanningsløpet, yrkesveien og studieveien. Byrådet legger nå fram en strategi for yrkesveien, og vil i 2017 komme tilbake med en egen strategi for studieveien. Målet med strategien er å løfte yrkesfagene tilbake i fortellingen om kunnskapsbyen Oslo.

Skoleåret 2016/2017 valgte omtrent 1 av 5 elever i Oslo et yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring. Det er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet, hvor omtrent 1 av 2 søker et yrkesfaglig program. Samtidig forlater mange elever yrkesfagene underveis, enten ved omvalg eller manglende gjennomføring. Omtrent 1 av 4 søker seg til påbygging til generell studiekompetanse etter de første to årene på et yrkesfaglig utdanningsprogram, fremfor å fullføre til fag-/svennebrev. Færre enn 6 av 10 som velger yrkesfaglige utdanningsprogram i Oslo fullfører og består opplæringen i løpet av fem år. Frafall har store konsekvenser for den enkelte og for byen. Lykkes vi med å øke andelen som fullfører og består i fag- og yrkesopplæringen vil det gi den enkelte større muligheter i arbeidslivet og samfunnet, avlaste kommunale tjenester og ikke minst gi byen flere fagarbeidere.

Byrådet strategi har følgende innsatsområder:

1. Elevene skal møte yrkesfagene og arbeidslivet i grunnskolen

2. Elever og foresatte skal få bedre kunnskap om utdanningsvalg

3. Elever som velger yrkesfag skal møte attraktive skoler med sterke fagmiljø og relevant utstyr

4. Yrkesveien skal gi fleksibilitet og muligheter

5. Yrkesfaglærere skal ha oppdatert kompetanse

6. Flere skal få praksis- og læreplass og alle skal oppleve en god læretid

7. Arbeidslivet skal oppleves som attraktivt

Les hele strategiforslaget på linken nedenfor. Byrådets forslag skal nå behandles av bystyrets kultur- og utdanningskomite. Ta kontakt med medlemmene av komiteen om du ønsker å påvirke behandlingen av saken.

Oppsal: Politiskyteøvelser med barnehager som nærmeste nabo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 31. oktober 2016 04:50

I morgen kan barn på to barnehager på Oppsal få ubehagelige opplevelser de burde vært skjermet for.  

Som en av foreldrene skriver i en henvendelse til Oslopolitiet:

"Jeg er mor til et barn som går på Lillejordet barnehage ved Oppsalhjemmet. Dette er en av to barnehager som er direkte naboer til de bevæpnede øvelsene politiet holder i og utenfor Oppsalhjemmet. Den første øvelsen som er varslet skal skje på tirsdag, i tillegg til de åtte andre øvelsene som er planlagt.

Jeg forstår at Oppsalhjemmet er et velegnet sted for politiet å øve seg på skytevåpen. Området utenfor derimot, er det ikke.  

Jeg ser to problemer med å ha bevæpnede øvelser i nærheten av barnehager:  

- Små barn skjønner ikke hva en øvelse er.

- De skal heller ikke trenge å bli introdusert for hva et våpen er for noe ennå.  

Noen barn kan også ha andre bakgrunner enn hva vi tar for gitt. Hva om noen av barna i Lillejordet eller Rønningjordet barnehage har flyktet fra krig?  

Det må jo gå an å gjennomføre slike øvelser etter barnehagens åpningstid?  

Jeg ber om forståelse for at dette kan være skremmende for barn og voksne, og håper politiet vil finne et annet sted eller tid for slike øvelser i framtiden."