Barn og Unge

En skolepolitisk plattform for kommunesektoren

En skolepolitisk plattform for kommunesektoren

I KS sitt hovedstyre skal vi neste uke behandle forslag til en skolepolitisk plattform som skal ligge til grunn for KS sin kommunikasjon om skolepolitiske spørsmål i 2016.

Den er formulert med overskriftene

- God skolekultur

- Folkevalgte skoleeiere

- God ledelse

- Dyktige ledere

Les hele på linken nedenfor.

Til grunn for min folkevalgte virksomhet er dialog med dem som berøres av beslutninger og saker som behandles. Derfor vil jeg svært gjerne ha innspill og kommentarer til administrasjonens innstilling overfor styret. Fra lærere, foreldre, elever og alle med synspunkter på norsk skole. Dess mer konkrete innspillene er, jo bedre.

Selv vil jeg selvsagt fremme forslag knyttet til det som kan defineres som en tillitskultur. Vi må gi slipp på mye av kontroll- og rapporteringsregimet og andre tidstyver, slik at lærerne kan få tid til å gjøre jobben sin: å være lærere. Vi må ha tillit til at den enkelte lærer løser oppgavene best med frihet til å tenke selv, innenfor de overordnede planer og regelverk.

Jeg tar svært gjerne i mot innspill.

Høyresidens AKS-frieri

Høyresidens AKS-frieri

Politikere fra Venstre og Høyre kritiserer byrådet for å innføre gratis halvdagsplass i AKS i Alna, Grorud og Stovner, samt Søndre Nordstrand. Som et alternativ fronter høyresida en behovsprøvd ordning for dem med aller lavest inntekt.

Noen vil kanskje spørre hvorfor AKS skal være gratis, når de fleste har råd til å betale for det. For meg henger dette sammen med hvordan vi tenker om velferdsstaten generelt. Dersom et velferdstilbud er viktig, i den forstand at det er nødvendig at alle har muligheten til å delta på det, bør det være gratis eller svært billig. Da sikrer man bred deltakelse. Operasjoner på sykehus er jo også gratis, selv om mange kunne ha betalt for dem. I Norge har vi en tradisjon for brede velferdsordninger som inkluderer alle, finansiert av et nokså høyt skattenivå. Det er en god modell, som vi bør bygge videre på.

Høyresiden ser ut til å ønske lavest mulig skatter for de med høye inntekter eller formue, kombinert med smale, behovsprøvde velferdsordninger for dem med aller lavest inntekt. Folk flest, de som ikke har høye inntekter, men heller ikke så lave inntekter at Høyre og Venstre definerer dem som fattige nok, sitter igjen med regningen i form av høy brukerbetaling i AKS og barnehage.

SV kjemper for et mer utjevnende skattesystem, med lavere skatt på lave inntekter, og høyere skatt på høye inntekter og formuer. Vi er uenige i høyresidens ideologiske mål om å kutte skattene samlet sett. I stedet for å bruke pengene på skattelette, vil vi bruke dem til å universelle velferdsordninger. I Oslo tar vi nå neste skritt, ved å gradvis innføre gratis halvdagsplass i AKS, skriver jeg blant annet i en artikkel i Akers Avis.

Les mer nedenfor.

Videregående opplæring: Frafallet fortsatt for høyt

Videregående opplæring: Frafallet fortsatt for høyt

At 25 prosent av elevene ikke fullfører videregående skole er selvsagt ikke godt nok.

Til tross for høy politisk oppmerksomhet over mange år og en rekke igangsatte tiltak, lykkes ikke norsk skole godt nok med å øke andelen elever som oppnår studie- eller yrkeskompetanse. Andelen som består videregående opplæring er omtrent den samme nå som for tjue år siden, men konsekvensene av ikke å fullføre videregående opplæring er trolig mer alvorlige i dag.

Oslo kommune har et mål om at flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring. Om lag 25 prosent av elevene i Osloskolen fullfører eller består ikke videregående opplæring. Konsekvensene av dette er alvorlige, både for den enkelte og for samfunnet. Det finnes ingen enkel løsning på denne utfordringen, men forskning viser at tidlig innsats og tett oppfølging av den enkelte elev er viktig for å få flere til å fullføre og bestå. Frafallet er noe lavere i Osloskolen enn i resten av landet, men det er store variasjoner innad i byen. Sosial bakgrunn og prestasjoner tidligere i opplæringsløpet påvirker sannsynligheten for å fullføre og bestå videregående opplæring.

Årsakene til frafall knyttes både til forhold ved skolen og til forhold utenfor skolens kontroll. Et godt koordinert samarbeid mellom ulike instanser er viktig for å sikre en helhetlig oppfølging av den enkelte elev.

Oslo kommune og NAV har undertegnet «Oslostandard for samarbeid om gjennomføring av videregående opplæring», som skal bidra til å sikre et godt samarbeid mellom NAV og Oslo kommune. Det testes videre ut spennende modeller for å «styrke laget» rundt den enkelte elev som står i fare for å slutte. Stovner og Hellerud videregående skoler er eksempelvis to skoler i Oslo som er med i et prøveprosjekt hvor NAV-ansatte jobber fulltid på skolen for å gi tett oppfølging til elever med sammensatte utfordringer som står i fare for å falle fra.

Les artikkel i siste nummeret av Oslo-speilet.

Nyttig OECD-rapport om norsk barnehagepolitikk

Nyttig OECD-rapport om norsk barnehagepolitikk

I sommer kom OECD med en rapport med gjennomgang av norsk barnehagepolitikk. Den første rapporten kom i 1999. Siden da er det to hovedtrekk å spore. For det første har barnehagepolitikken forflyttet seg fra å være arbeidsmarkedspolitikk til å bli utdanningspolitikk. For det andre ser OECD at barnehagetilbudet er tilgjengelig for langt flere, samtidig som det er en vedvarende mangel på kvalifisert personale.

Utdanningsforbundet presenterer OECDs funn på fem områder 1) styring og finansiering, 2) tilgjengelighet, 3) barnehagens personale, 4) standarder og regelverk, og 5) tilsyn.

OECDs Policy Review om norsk barnehagepolitikk anno 2015 tegner et bilde av en sektor som har vært i rivende utvikling siden OECD kom med en tilsvarende rapport i 1999, ikke minst når det gjelder utbyggingen av nye barnehageplasser. Dette betyr at barnehageforliket fra 2003 bidro til å styrke tilgjengeligheten betraktelig, selv om OECD fortsatt påpeker noen muligheter for forbedring. På den andre siden er det et sterkt signal at OECD påpeker en vedvarende mangel på kvalifisert personale i norske barnehager. På dette området er tilstanden relativt lik situasjonen i 1999.

Utdanningsforbundet mener rapporten gir et signal om at de politiske partiene igjen må gå sammen om et forlik for å styrke den norske barnehagesektoren. Denne gangen med tanke på kvalitet. Et slikt forlik bør omhandle strukturelle forhold som styrkede reguleringer for grunnbemanning og andel barnehagelærere, i tråd med Øie-utvalgets3 anbefalinger:

• Pedagognormen må utvides slik at minimumskravet blir én barnehagelærer per 12 barn over tre år, og én barnehagelærer per seks barn under tre år.

• Bemanningsnormen må lovreguleres slik at minimumskravet blir én ansatt per tre barn under tre år, og én ansatt per seks barn over tre år.

• Kravet om én styrer med barnehagelærerutdanning i hver barnehage må tydeliggjøres og håndheves.Utdanningsforbundet mener videre det er behov for at tilsynsmyndigheten flyttes fra kommunen til fylkesmannen4,og at det kommer på plass et nytt finansieringssystem basert på tydelige kvalitetskrav.

Kloke innspill fra Utdanningsforbundet.

Systemsvikt i Osloskolen

Systemsvikt i Osloskolen

Systemet har i seg en mulighet for manipulering, og har etter alt å dømme blitt manipulert.

Klok lederartikkel i Dagbladet i går, hvor de blant annet skriver: "Gjennom høstens store debatt om Oslo-skolen har det kommet stadig flere vitnesbyrd og eksempler på at elevene i skolen blir satt til å øve på kartleggingsprøvene som skal avdekke hvor mange av dem som strever med grunnleggende ferdigheter. Blant annet stiger antallet elever under den såkalt kritiske grensen betraktelig hver gang det brukes nye prøver, noe som skjer hvert femte år. Gjennom en undersøkelse på 45 Oslo-skoler sier 71 % at elevene har øvd med gamle prøver forut for målingen, stikk i strid med instruksen.

Dette fører til at prøvene virker mot sin hensikt: Skolene har som mål ikke å ha elever i bekymringsgruppen, samtidig som det er nettopp de elevene prøvene er utformet for å identifisere.

Skolene ønsker altså ikke å ha nettopp elevene de skal spore opp. Hvor mange elever de har under den kritiske grensen er også, som VG har dokumentert, blant det skolene blir målt på. Her ligger systemsvikten: At resultater som skal si noe om hvem som trenger ekstra støtte, blir brukt som indikasjon på hvor god skolen selv er, og at skolene dermed har noe å tjene på ikke å oppdage disse elevene. De som taper på denne praksisen, er naturligvis de svakeste elevene, de som ikke blir fanget opp fordi de har blitt for godt forberedt på oppgavene de vil få."

Vi er nå i en situasjon hvor rektorer, lærere og foreldre i Osloskolen er i en stillingskrig. De slår hverandre i hodet med kronikker og debattinnlegg i pressen om hva som er den reelle virkelighet i Osloskolen hva gjelder målstyring, prøver og testing.

Bystyret kan ikke leve med en slik situasjon. Som overordnet, og ansvarlig, organ må bystyret avklare fakta, og rydde. Dette kan starte ved at bystyrets kultur- og utdanningskomite arrangerer en høring, som grunnlag for å identifisere hvilke tiltak som bør settes inn.

Byrådet: Forsterket barnevern

Byrådet: Forsterket barnevern

Byrådet legger Barnekonvensjonen til grunn for alt sitt arbeid.

Dette innebærer en særskilt forpliktelse til å ivareta barnevernets økonomiske situasjon. Byrådet er opptatt av å sikre at barn som bor i Oslo får beskyttelsen og hjelpen de har krav på og som de trenger. Barnevernet skal ikke være en salderingspost. Samtidig er det viktig for byrådet å støtte opp om endringer som setter barna selv i sentrum, og utfordre barnevernet til nytenking. Spesielt viktig er det at barn og unge selv skal ha innflytelse over hvordan barnevernet skal jobbe for at barn skal kjenne seg trygge, og at barnevernet blir synlig for barn og unge i Oslo. I tillegg må det bygges tillit mot minoritetsmiljøer, og det må rekrutteres flere fosterhjem.

Byrådet vil sette i gang et utviklingsarbeid med sikte på å gjøre barnevernet synlig og trygt for barn og unge i bydelene. Barnevernet må ut i barnehager, skoler og på fritidsarenaer som barn og unge bruker. Mange barn vet ikke hva barnevernet er før det er for sent, og vi vet at mange tier om forholdene de lever under fordi de føler frykt, skyld, skam osv. Ved å møte barn jevnlig, kan barna tidlig få en forståelse av hva som er normalt og ikke, og at det er hjelp å få. I tillegg kan dette sette barnevernet bedre i stand til å snakke med barn, sier byrådet bl.a. ved framleggelse av tilleggsinstillingen til budsjett 2016.

Les mer under "les mer."

Osloskolen: Resultatjaget gjør skolen blind for oppdraget

Osloskolen: Resultatjaget gjør skolen blind for oppdraget

Jaget etter resultater på nasjonale prøver har gjort Osloskolen blind for hva skolens oppdrag er.

"Skolesjefen i Oslo har hatt et kontroll- og belønningssystem med nærmere 300 styringsmål. Det kan ha kostet de svakeste elevene dyrt. Dagens avsløring dokumenterer en oppsiktsvekkende detaljstyring av rektorer og skoler i Oslo. Alt som kan måles er blitt målt. Alt som ikke nødvendigvis bør måles er blitt målt,» oppsummerte VG i går.

De viser blant annet til at resultater på prøver som egentlig skal kartlegge hvilke seksåringer som trenger ekstra hjelp, er brukt til å måle skolers kvalitet og rektorers innsats.

«Jaget etter resultater på nasjonale prøver har gjort Osloskolen blind for hva skolens oppdrag er. At dette går utover barna er det ingen tvil om,» sier Simon Malkenes, lektor i Osloskolen. Det er bra når den nye byråden uttaler: « – Man skal bruke prøver til det formålet som er ment. Men kartleggingsprøver skal man ikke øve spesifikt til. Det bryter med formålet med prøven. Hvis noen gjør det, så er det feil. Å arrangere generalprøver før kartleggingsprøven innebærer at man bryter formålet med disse prøvene," sier byråden.

Det nye byrådet har sannelig en jobb å gjøre i å rydde opp test- og prøveregimet i Osloskolen.

Barnehage: Hva er et godt vurderingsarbeid?

Barnehage: Hva er et godt vurderingsarbeid?

Det forrige, borgerlige, byrådet påla i praksis Oslo-barnehagene å kartlegge språkutviklingen hos alle treåringer ved hjelp av TRAS. Det nye byrådet vil «gi valgfrihet til barnehagene om hvilket kartleggingsverktøy de ønsker å bruke når de ser behov for en kartlegging». 

- Vi ser en økende tendens til at styrere pålegges å ta i bruk ulike verktøy og metoder i barnehagen. Dette gjelder særlig verktøy og metoder for vurdering og dokumentasjon.

I noen tilfeller oppleves ikke disse som det beste for barnehagen og barna. Vi ønsker derfor å støtte styrere og pedagogiske ledere i å ta gode valg. Valgene skal være til det enkelte barns beste, og i tråd med samfunnsmandatet vårt, sier nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Utdanningsforbundet har laget et debattnotatet for å bidra til diskusjon om hva som er godt vurderingsarbeid i barnehagen. I notatet finner du rammeplanens bestemmelser om vurdering, hva som er Utdanningsforbundet sitt syn, og her vil du også finne en rekke spørsmål om vurdering til debatt og refleksjon. Utdanningsforbundet jobber for at profesjonen skal ha – og ta – ansvaret for å velge metoder og arbeidsmåter ut fra kjennskap til barnehagens mandat, til enkeltbarn og barnegrupper.

Både barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal revideres i nær fremtid. Det er forventet revidering også på området om vurdering. I den sammenheng er det viktig at barnehagelærerprofesjon melder seg på debatten om hvordan dette arbeidet kan gjøres best mulig.

Jeg oppfordrer barnehageansatte i Oslo til å ta i bruk debattnotatet på arbeidsplassen som et felles utgangspunkt for refleksjon over eget arbeid. Hele debattnotatet finner du på link under.

Osloskolen: Rydd opp, nå!

Osloskolen: Rydd opp, nå!

Kravet om å levere gode testresultater i Oslo-skolen står i veien for å hjelpe de mest sårbare barna. Slik kan vi ikke ha det, skriver Foreldreopprør i Osloskolen.

"Klassekampen har avdekket en av de største skandalene i norsk skole: Det jukses på kartleggingsprøvene som skal identifisere lærevansker blant de svakeste barna. Men i stedet for å ta ansvar og rydde opp, omtaler direktøren for Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen, oppslagene som «useriøs journalistikk» (2. oktober). De mange vitnesbyrdene om at de mest sårbare barna ofres i et system på grunn av de voksnes prestisje, tas ikke på alvor av Utdanningsetaten i Oslo. De blir arrogant avfeid med statistikk og tall. Statistikk og tall som vi ikke kan stole på.

Hvor lenge har de ansvarlige i Utdanningsetaten i Oslo visst at deres egne tall indikerer juks? I hvilken grad pålegges lærere å gjennomføre øveprøver i forkant av de obligatoriske testene? Hvor vanlig er det at de andre fagene som musikk, samfunnsfag, kunst og håndverk som blir borte fra undervisningen i perioder det er øves til disse prøvene? I hvilken grad opplever lærere at de har lojalitetskrav og munnkurv og at de ikke kan uttale seg om kritikkverdige forhold?

Kravet om å levere gode testresultater i Oslo-skolen står i veien for å hjelpe de mest sårbare barna. Slik kan vi ikke ha det," skriver Foreldreopprør i Osloskolen. Les hele innlegget under "les mer."

Oslo-barnevernets utfordringer

Oslo-barnevernets utfordringer

Det gjøres en formidabel innsats i Oslo-barnevernet, ut fra dessverre utilstrekkelige ressurser.

Antall meldinger øker år for år. I fjor økte antall meldinger med 8 prosent, men bydelsbarnevernets stillingsressurser øker ikke tilsvarende.

Barnevernet må derfor prioritere strengt, og makter ikke å innfri alle de lovpålagte krav. F.eks. kravet om tilsynsbesøk av fosterhjem. Politikere må ta innover seg sitt ansvar, og legge til rette for at arbeidet for barns beste realiseres. Barnevernet må dimensjoneres bedre og realistisk, slik at den kompetansen, viljen og troen som finnes hos barnevernsarbeidere forvaltes til barns beste. Og selvsagt: barnevernet må se på hvordan de organiserer seg og prioriterer innenfor de tilgjengelige ressurser.

En barnevernsarbeider vet at et barnevernfaglig blikk innebærer å tørre å se barn inn i øynene, lytte til det de formidler, og til å handle. Barnevernsarbeideres arbeid krever høy grad av selvstendighet, samarbeid og faglighet. Barnevernsarbeidernes tro på å kunne være med å endre barns oppvekstvilkår, er viktig for at avmakten ikke skal sette seg overfor barns situasjon.

Kommersielle aktører nå utgjør cirka 60% av "barnevernsmarkedet" i Oslo. Utviklingen fører til at Barne- og familieetaten ikke lenger er en offentlig toneangivende aktør og kompetanseutvikler. De kommersielle aktørene i barnevernmarkedet er store internasjonale konsern som eksempelvis Aleris og Aberia. Disse aktører har ikke forpliktelser og ansvar for utvikling av kompetanse og helhetlig praksis i barneverntjenesten. Barnets beste tilsier at kommunen snarlig må avvikle anbud- og konkurranseutsetting av barnevernstjenester.

Oslo bystyre har vi de siste årene hatt et særlig fokus på å øke skolehelse- og helsestasjonstjenesten hvor det gjøres et meget viktig forebyggende barnevernsarbeid. Gratis aktivitetsskole og gratis halvdags barnehageplass fra 3 år og oppover er viktig for å kunne sikre at flest mulig deltar, uavhengig av økonomi.

Barns oppvekstvilkår må få et sterkere fokus fra bystyrets side. Aftenpostens nyhetsoppslag forleden under overskriften "Trondheim tar best vare på barna. Oslos innsats synker mest," er et varsku om at bystyret har en jobb å gjøre. I valgkampen vi har lagt bak oss ble barnevernet knapt nok nevnt. Hva mener du det er viktigst å gjøre først?

Barnehageansatte gjør opprør mot massekartlegging

Barnehageansatte gjør opprør mot massekartlegging

Åtte barnehageansatte i bydel Grünerløkka nekter å delta.

En av tre norske barnehagelærere sier de blir pålagt å gjøre ting de mener strider mot hva som er best for barna. Det viser en fersk spørreundersøkelse Respons Analyse har gjort blant over 1.000 barnehagelærere på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning i Oslo kommune sendte nylig ut «Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling». Standarden pålegger alle byens kommunale barnehager å observerer samtlige toåringer ved hjelp av TRAS. Dernest å observere og kartlegge alle treåringer, etterfulgt av en individuell oppfølgingsplan.

– Dette kan vi rett og slett ikke være med på lenger. Vi er kommet til et punkt der valget står mellom å være lojal mot barn og foreldre eller mot en arbeidsgiver som går langt ut over det rammeplanen gir dem anledning til. – Vi er satt i en vanvittig profesjonell skvis, sier barnehagelærer Kjetil Gryting, som er en av tre pedagogiske ledere fra tre forskjellige barnehager som Dagsavisen har møtt.

Nå sier  8 barnehagelærere i bydel Grünerløkka i Oslo stopp. De nekter å gjennomføre den pålagte massekartleggingen. Jeg heier på ansatte som setter fagetikk og hensynet til barna i sentrum.