Barn og Unge

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen

Byrådet er pålagt å legge fram sak for bystyret med tiltak for å sikre kvalitet for de yngste barna i barnehagen og motivere til at barn starter tidligere i barnehagen.

Og byrådet bruker store ord, men hva tenker ansatte og foreldre om realiteten bak ordene? Sånn presenterer byrådet saken:"Byrådet har som visjon å tilby landets beste barnehager også for de yngste barna. 

Stadig flere 1-2-åringer går i barnehage. Per 31.12.2014 gikk det over 13 300 1-2-åringer i Oslobarnehagen. Antall og andel 1-2-åringer vil sannsynligvis stige i årene fremover som følge av økt barnebefolkning og økt etterspørsel etter plass for de yngste. 

Byrådets mål er å tilby høy kvalitet og en trygg og god læringsarena for alle barn – også for de yngste. For de yngste barna er det særskilt viktig å ha gode rutiner, kunnskap og kompetanse for å ivareta deres behov og utvikling. 

Høy kvalitet på barnehagetilbudet for de yngste bidrar til en god start på livet og gir et godt gunnlag for videre utdanning. De yngstes behov og utviklingssteg stiller krav til en noe annen oppfølging enn de eldre barna. For alle barn, men spesielt for de yngste, er trygghet, omsorg, forutsigbarhet og gode relasjoner til voksne og andre barn basis for en positiv utvikling for den enkelte. 

I denne saken gjøres det rede for dagens situasjon for de yngste barna. Det redegjøres også for relevant forskning på området. Byrådet legger til grunn at økt kvalitet for de yngste skal sikres innenfor rammene av dagens gruppestørrelser og bemanning i Oslobarnehagen. Videre vil byrådet foreslå tiltak knyttet til videreutvikling av rutiner og tiltak for å motivere foresatte til å sende sine barn tidligere i barnehage. De ansattes kompetanse er avgjørende for at de yngste barna opplever trygghet, tilknytning, omsorg, forutsigbarhet og gode relasjoner og gruppetilhørighet i våre barnehager."

Saken skal nå behandles i bystyret. Kom gjerne med innspill i kommentarfeltet nedenfor.

Rekruttere og beholde lærere. Hva skal til?

Rekruttere og beholde lærere. Hva skal til?

I dag legger byrådet fram en strategisak om hvordan man skal rekruttere og beholde lærere. Jeg er i tvil om den svarer på utfordringene.

Saken fremmes fordi bystyret har bedt om en slik sak. Det er - tror jeg - ingen gale ting som foreslås i saken, men jeg er usikker på om den treffer i forhold til det lærerne selv sier.

Kunnskapsdepartementet la for noen år siden fram en rapport om hvorfor lærere sluttet i skolen: Mange sluttet som lærere fordi klassene er for store og fordi de får for lite tid med hver enkelt elev, samtidig som skolen er blitt mer byråkratisk. Kontorarbeid, rapporter og dokumentasjon kommer på toppen av andre oppgaver.

Rapporten fra Kunnskapsdepartementet viste at det er særlig to grep som er sentrale for å lokke flere lærere tilbake til skolen: 

- Lærerne må i større grad få bruke kreftene på sine fag, sine elever og selve undervisningen.

- Dessuten må de få mer tid til hver enkelt elev, noe som flere steder krever færre elever i klassene.

Og særskilt for Oslo-skolen: Om en skal rekruttere og beholde lærere må læreren få ansvar og frihet til å ta de profesjonsmessige avgjørelser om pedagogikk og læring i sitt eget klasserom uten å bli overstyrt av nivåene over, etatsledelse og byrådet. Det betyr at mål og resultatstyring, åpenhet om resultat, kartlegging og tett oppfølging (standardiserte prøver mm), fritt skolevalg og stykkprisfinansiering alle er politisk ideologiske styringsverktøy som kommer i mellom det viktigste i skolen: relasjonen mellom lærer og elev.

Det er i den relasjonen læreren jobber. Frustrasjonen over hindrene, og den unødvendige arbeidsmengden de fører med seg, driver læreren bort fra skolen. Fjerner en hindrene så blir læreren.

Stkkordet for meg blir da: Osloskolen trenger en tillitsreform.

KS om finansiering av private barnehager

KS om finansiering av private barnehager

Enstemmig støtte i KS hovedstyre på mine forslag vedrørende å stille vilkår for den offentlige støtten til private barnehager.

I KS sitt hovedstyre drøftet vi denne uka finansiering av private barnehager, med bakgrunn i det forslaget Utdanningsdirektoratet har sendt ut på høring med forslag til ny forskrift om finansiering av private barnehager.

Administrasjonen foreslo at det skal utarbeides et høringssvar der følgende prinsipper er førende for høringssvaret:

- KS mener at rammefinansiering må være hovedalternativ for finansiering av barnehagesektoren i kommunene, men åpner for at kommuner som selv ønsker det kan velge en nasjonal sats.

- KS mener at kompensasjon for pensjonskostnader kan gis som et sjablongtillegg som vurderes årlig. Sjablongssatsen må initielt settes lavere enn hva som er foreslått fra Utdanningsdirektoratet, og det må skilles mellom ytelsesbaserte og innskuddsbaserte ordninger.

- KS mener at en nasjonal sats for beregning av kapitaltilskudd fortsatt må være frivillig for kommunene.

Disse punktene ble enstemmig vedtatt.

Selv foreslo jeg følgende tillegg, som enstemmig ble vedtatt av hovedstyret:

- KS mener at ved at private barnehager blir fullfinansiert fra det offentlige er det nødvendig at kommunene, også innenfor rammen av den lovfestede finansieringsplikten, får anledning til å stille vilkår for den offentlige støtten. Herunder de samme kvalitetskrav til private barnehager som stilles til kommunens egne barnehager.

- KS mener barnehagene skal dokumentere at de leverer et tilbud i henhold til den kvaliteten som de har fått tilskudd for, og at det kan foretas en avkortning i tilskuddet hvis barnehagen ikke kan dokumentere dette, herunder ordnede lønns- og arbeidsvilkår.

Mari Sanden: Ikke selg barnehager!

Mari Sanden: Ikke selg barnehager!

"Oslo er dårligste storby på barnehagedekning. Tusenvis av barn står på venteliste fordi byregjeringa ikke har maktet å bygge nok barnehager.

Barn som ikke går i barnehage går glipp av en rekke fordeler knyttet til språk, venner, og å forholde seg til andre barn. I tillegg blir hverdagen for barnefamilier uhåndterlig.

Det fins god statistikk over befolkningsutviklingen. Politikerne vet at byen vokser med om lag 10.000 innbyggere hvert år. Med denne kunnskapen har det borgerlige bystyreflertallet valgt en oppsiktsvekkende tafatt strategi for å møte befolkningsveksten: både i år og i fjor har politikere fra Høyre, Venstre, KrF og Frp sørget for å nedlegge forbud mot å bygge nye offentlige barnehager. De samme politikerne bestemte i stedet å selge 10 og konkurranseutsette 3 kommunale barnehager," skriver Mari Sanden, leder av Fagforbundet Oslo, blant annet.

Les mer nedenfor.

Sitere deg på dette? - Nei, må avklare det med min overordnete først

Sitere deg på dette? - Nei, må avklare det med min overordnete først

Ytringskultur er fraværende i Oslo-skolen.

"Det en klar opplevelse hos mange av våre medlemmer at det beste er og ikke ytre seg, og at man ved «å stikke hodet fram» kan risikere å bli kalt inn på teppet av sin overordnete eller av Utdanningsetaten sentralt. Et interessant spørsmål i så måte er; - hvor kommer denne frykten fra? Jeg vil våge påstanden at noe nok skyldes episoder som ligger langt tilbake i tid, men kanskje aller mest en fraværende ytringskultur," skriver påtroppende leder i Utdanningsforbundet i Oslo, Aina Skjefstad Andersen, i dette gjesteblogginnlegget.

Og hun gir denne utfordringen til skolebyråd og utdanningsdirektør: "I 2011 gjennomførte Utdanningsforbundet en undersøkelse blant skoleledere, hvor flere rektorer utrykte at de føler seg presset til taushet. For å bekrefte eller avkrefte at dette fortsatt er et problem, burde det være i skoleeiers interesse å gjennomføre en undersøkelse blant lærere og ledere om ytringsfrihet og ytringskultur i Osloskolen. Jeg er spent på om de tar den utfordringen."

Les hennes innlegg under "les mer."

Oslo-barnevernet: FO bekymret for nedbygging av det offentlige tilbudet

Oslo-barnevernet: FO bekymret for nedbygging av det offentlige tilbudet

Kommersielle aktører nå utgjør cirka 60% av barnevernmarkedet i Oslo.

FO i Oslo påpeker at utviklingen fører til at Barne- og familieetaten ikke lenger er en offentlig toneangivende aktør og kompetanseutvikler. Med unntak av avdeling Belgen i Grepperød barnevernsenter har ikke Barne- og familieetaten etablert nye tiltak de siste 10 år. I stedet har Barne- og familieetaten avviklet tiltak eksempelvis Juno institusjon for unge jenter, Røa korttidsinstitusjon, Ballangrud barnevernsenter, MultifunC, Biermannsgate akuttinstitusjon, Lindern akuttinstitusjon, Tonsen barnebolig, MST og Stovner barnebolig.

FO Oslo påpeker i en henvendelse til bystyret at de kommersielle aktørene i barnevernmarkedet er store internasjonale konsern som eksempelvis Aleris og Aberia. Disse aktører har ikke forpliktelser og ansvar for utvikling av kompetanse og helhetlig praksis i barneverntjenesten. Det er bedre for tjenestene at driftsmidler holdes i Oslo kommune og ikke overføres til aktører med uklare eierforhold.

Les hele uttalelsen fra FO i Oslo nedenfor.

Økt lærertetthet i Oslo-skolen? Bystyreflertallet avviser forslag

Økt lærertetthet i Oslo kommune? Bystyreflertallet avviser forslag

Bystyreflertallet vil - trolig - onsdag si nei til at Oslo kommune skal innføre krav til hvor mange elever det skal være pr lærer.

Forslaget kommer opp i bystyret på bakgrunn av et innbyggerinitiativ hvor det heter:

"Vi ønsker at i Oslo kommune skal innføre krav til hvor mange elever det skal være pr lærer i hver eneste time. Vi, innbyggerne i Oslo kommune, ønsker at alle barn skal ha en god oppvekst, like muligheter og gode vilkår for å bli sett og fulgt opp av sine lærere. Forskning innenfor flere områder har vist at elever som får undervisning i mindre grupper gjøre det bedre på skolen og senere i livet.

Vi ønsker at skolene i Oslo må ta mål av seg å levere den beste utdanningen mulig for våre barn, og dette gjøres ved å innføre et krav til lærertetthet i alle undervisningssituasjoner i Oslo kommune. Vi ber derfor bystyret om å behandle følgende forslag:

Fra skoleåret 2016/2017 innføres det krav til hvor mange elever det kan være pr lærer i timene i Oslo kommune.

Følgende er krav til maksimalt antall elever pr lærer, under undervisning, fra og med skoleåret 2016/2017:

1 - 4. trinn: 18 elever pr lærer

5 - 7. trinn: 20 elever pr lærer

8 - 10. trinn 22 elever pr lærer

Videregående opplæring: 22 elever pr lærer

I bystyret ser det ut til at Ap, SV og Rødt kan bli stående alene (med forbehold om at noen partier ennå ikke har tatt standpunkt) om å støtte intensjonen i innbyggerforslaget. Hva mener du? Om du vil påvirke; ta kontakt med bystyrepolitikerne i bystyrets kultur- og utdanningskomite.

Privat barnevern – har vi råd til å være foruten?

Privat barnevern – har vi råd til å være foruten?

Vi har ikke råd til å være foruten, sier Aleris-direktøren.

"Det er ikke slik at mitt hovedmål er å oppnå profitt til eierne. Jeg går på jobb for å skape gode barnevernstilbud. Men jeg synes det er viktig å få frem at vi i det private må være bevisst ansvaret vi har for å forvalte offentlige midler slik at pengene kommer barna til gode.Vi har ansvar for å benytte midlene til å utvikle et godt barnevern.

Vi har ett, felles barnevern i Norge. Vi jobber for samme mål. Vi må løse barnevernsoppgavene sammen.

Jeg vil derfor svare: Privat barnevern – vi har ikke råd til å være foruten," var et av talepunktene til Erik Sandøy, administrerende direktør i Aleris Omsorg Norge, på Barnevernssambandets samling forleden.

Les hans tekst under "les mer."

Bydelsbarnevernet i Oslo: Økning av antallet henvendelser

.Bydelsbarnevernet i Oslo: Økning av antallet henvendelser

8 pst økning i meldinger i fjor, men ble stillingsressursene økt tilsvarende?

- Antallet bekymringsmeldinger til barnevernet i Oslo økte med 8 pst i fjor, til 6.174. Det var økning i 12 og 15 bydeler. Størst økning hadde Gamle Oslo og Ullern, mens størst reduksjon var i Nordstrand og St. Hanshaugen.

- 23 pst av meldingene ble henlagt, uten at det ble undersøkelsessak.

- 95 pst av undersøkelsene ble avsluttet innen 3-månedersfristen. Dette er vesentlig bedre enn landsgjennomsnittet.

- 1.334 barn hadde pr. 31.12 plasseringsvedtak og 2.352 hadde hjelpetiltak i hjemmet

Her gjøres et formidabelt arbeid, men uten at stillingsressursene øker i tråd med økt antall saker. Barnevernet må derfor prioritere strengt. Derfor har de dessverre ikke oppfylt det lovpålagte kravet om tilsynsbesøk av fosterhjem. Ja, endog var resultatet i fjor svakere enn året før. Byrådet har gitt pålegg om klar forbedring innen 1. juni.

Les statistikk for bydelsbarnevernet 2014, og oppsummering av nylig avholdt møte om bydelsbarnevernet.

Jeg tar gjerne i mot innspill på grunnlag av dette.

Nei til språkkartlegging av alle 3-åringer i barnehagene

Nei til språkkartlegging av alle 3-åringer i barnehagene

Krystallklar uttalelse fra Fagforbundet.

"De ansatte i Oslobarnehagene har nå blitt pålagt å kartlegge språket til alle treåringer. Dette skal kun gjøres med foreldrenes skriftlige samtykke. Men det skal også dokumenteres hvis foreldrene sier nei. Hva er hensikten med dette?

Det er bra at barnehagen har tiltak som skal styrke barns norskspråklige kompetanse før skolestart, også verktøy som TRAS. Men kartlegging av alle 3 åringer er ikke måten å få til dette på. Det blir gal bruk av knappe pedagogiske ressurser," sier Fagforbundet, Seksjon kirke, kultur og oppvekst, blant annet i en uttalelse.

Klokt sagt!

Les hele uttalelsen nedenfor, under "les mer".

Grunnskolen i Oslo kommune: Omdisponere timer mellom fagene?

Grunnskolen: Oslo kommune omdisponere timer mellom fagene?

Utdanningsforbundet mener det undergraver målet om et likeverdig skoletilbud.

Opplærlingsloven gir nå kommunene adgang til å omdisponere inntil 5 prosent av timene i fagene i grunnskolen til andre fag. I morgen vedtar byrådet at de vil anbefale bystyret å vedta at Oslo kommune skal benytte seg av denne muligheten. Utdanningsforbundet er særs kritisk, og skriver blant annet:

"Utdanningsforbundet er tilhenger av en fellesskole som gir alle elever et likeverdig skoletilbud. Vi mener at et likeverdig skoletilbud forutsetter nasjonal og kommunal styring av skolens innhold gjennom nasjonale læreplaner og fag- og timefordeling. Utdanningsforbundet Oslo går derfor sterkt imot forslaget til forskrift om omdisponering av inntil 5 prosent av timene i fagene til andre fag i Oslo kommunes grunnskoler. 

Departementet uttaler i ungdomstrinnsmeldinga (Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon – mestring – muligheter) at nasjonale myndigheter har vært opptatt av å sikre et minimum av tid til hvert fag. Utdanningsforbundet Oslo mener at det viktige prinsippet om en nasjonal fordeling av timer til fagene, må følges i Oslo selv om det åpnes for muligheter til omdisponering i den nye § 1-1, andre ledd i forskrift til opplæringsloven. 

Nasjonal fag- og timefordeling sikrer et mest mulig likeverdig skoletilbud til elevene, og det sikrer et best mulig samsvar mellom timetallet i fagene og det arbeidsomfanget fagene er gitt i læreplanene for det enkelte fag. En flytting av timer vil gjøre det vanskeligere å nå kompetansemålene i de læreplanene som rammes av redusert timetall," skriver Utdanningsforbundet i Oslo blant annet.

Saken skal nå behandles i bystyret. Hva mener du? Benytt gjerne kommentarfeltet nedenfor, og/eller henvend deg til politikerne i bystyrets kultur- og utdanningskomite.