Barn og Unge

Inga Marte Thorkildsen: Tid for tillitsreform

Inga Marte Thorkildsen: Tid for tillitsreform

"Jeg drømmer om et hjelpesystem der folk ikke sendes fra sted til sted avhengig av problemene de har. Vi kunne jo begynt med barna og familiene deres - søkt om å få gjøre et ordentlig forsøk?"

Byråd Inga Marte Thorkildsen utdyper sitt sin innlegg fra i går.  

Hvis vi vil og våger, kan vi lage hjelp som er mer på innbyggernes premisser, og som også gir fagfolk mer frihet og tilfredshet i jobben.

En tillitsreform må ta utgangspunkt i innbyggernes behov. Vi blir nemlig ikke bedre enn vår evne til å lytte til innbyggerne våre, og spesielt de som har det dårligst, de som er mest avhengige av at systemene fungerer - de som ikke har makt i egne liv - som barn og unge. Vi blir best når vi tenker på dem, ikke som kunder eller bestillere, men som de viktigste samarbeidspartnerne til hjelpere som ønsker å gjøre sitt beste. Vi må gi ansatte tid til å bli kjent med familiene, med barna og ungdommene, så de oppnår den tilliten som er nøkkelen til god hjelp. Dernest må vi gi dem handlingsrom til å gjøre det rette.  

Jeg brenner for at dyktige fagfolk skal slippe å bruke tida si på å finne fram i kompliserte systemer, stå i eviglange telefonkøer, søke om hjelp som tar så lang tid at problemene bare blir verre. Jeg brenner for at fagfolk skal slippe å slite seg ut. For jeg har sett så mange dedikerte fagfolk bli utbrente fordi systemene som skulle hjelpe bare ikke hjelper. Det blir for liten tid, for mange kokker, altfor mye søl. Vi må ta bedre vare på fagfolka, sånn at de orker å ta vare på oss! Da må systemene bli enklere, ressursene bli tilstrekkelig, byråkratiet bli mindre omfattende."  

Les hele hennes utdypning nedenfor.

BUP: Dagens systemer er i utakt med barn og unges behov

BUP: Dagens systemer er kort sagt helt i utakt med barn og unges behov

Det er byråd Inga Marte Thorkildsen som sier dette:

"Det er egentlig helt merkelig at det psykiske helsehjelpsystemet for barn og unge er laget som de er (tenker da først og fremst på BUP-ene i spesialisthelsetjenesten):

- De er utilgjengelige for barn og unge i det daglige

- Ventetida er ofte lang, og mange må reise langt for å komme dit

- Barna og ungdommene må dra i skoletida og mister verdifull undervisning

- Det stilles krav om utredninger med skjemaer (som barn ofte hater), og diagnoser (som kan virke sykeliggjørende) før barna kan få hjelp

- Barna møter voksne de i utgangspunktet ikke har et forhold til, til samtaler på et kontor

- Ofte tilbys barna maks en time (eller tre kvarter) i uka

- Foreldre har i utgangspunktet innsyn i det barna snakker med behandler om " 

Les hele hennes tekst nedenfor.

Oslo-barnevernet: Styrking av det kommunale institusjonstilbudet

Oslo-barnevernet: Styrking av det kommunale institusjonstilbudet

Oslo-barnevernet faser ut bruken av kommersielle aktører ved å styrke det kommunale institusjonstilbudet.

I tildelingsbrevet for Barne- og familieetaten for 2020 heter det:

"Det henvises til byrådserklæringens målsetting om en plan for å styrke det kommunale barnevernet og fase ut bruken av kommersielle aktører. Kommunens avtaler om kjøp av institusjonsplasser med de kommersielle aktørene utløper 30.06.2021. Utfasing av kommersielle aktører innebærer at Barne-og familieetaten må omstille sitt institusjonstilbud til å ta et hovedansvar for tilbudet av institusjonsplasser til bydelene.

Barne-og familieetaten bes gjennomføre en risikovurdering av å utfase de kommersielle aktørene ved utløpet av gjeldende rammeavtaler. Det skal skisseres hvilke utfordringer etaten vil stå overfor ved å ta et større kommunalt ansvar for tilbudet av institusjonsplasser, evt. supplert med tiltak levert av ideelle aktører. Risikovurderingen skal også omhandle økonomiske konsekvenser både for etaten og bydelene ved en slik utfasing. Det vises i den forbindelse til enigheten mellom partene, Landsforeningen for barnevernsbarn og Ideelt barnevernforum om å utvikle tilbud i egen og ideell regi, i samarbeid med barn og unge i barnevernet, medarbeidere og tillitsvalgte.

Barne-og familieetaten bes videre om å utarbeide et forslag til prosjektplan for et tjenestetilbud innen barnevern i Oslo uten kommersielle aktører innen utgangen av 1. kvartal 2020. BFE skal med bakgrunn i dette etablere et prosjekt for å møte barns og bydelenes behov, med mål om å utvikle et kommunalt tilbud som skal være minst like bra som dagens tilbud."

Og som det går fram av dette brevet: Arbeidet er i gang.

 

Hvordan bekjempe ungdomskriminalitet i Oslo

Hvordan bekjempe ungdomskriminalitet i Oslo

Det har de siste årene vært en viss økning av ungdomskriminalitet i Oslo, med økning fra 2016 til 2020, men med en markant nedgang i perioden da byen har vært stengt ned på grunn av smitteverntiltak. Det er tidvis stor oppmerksomhet om dette i mediene, og mye debatt både om omfang, årsak og tiltak

Mange har blitt skremt av dette, og våre politiske motstandere har benyttet dette til å skape en fortelling om en utrygg by. Dette er bakgrunnen for at Oslo SV nedsatte en arbeidsgruppe vinteren 2020 for å videreutvikle SVs politikk på hvordan vi kan begrense ungdomskriminalitet. Gruppa har vært ledet av Petter Eide.

Arbeidsgruppas rapport er delt i tre; fakta, årsaker og tiltak. Arbeidsgruppa har benyttet seg av statistikk, samt rapporter og møter med politiet og eksperter på området. Avgjørende for arbeidsgruppa har vært å få klarhet i fakta, hvor omfattende er ungdomskriminaliteten, har den gått opp eller ned? Hvem er de unge kriminelle, og hva slags bakgrunn har de? Arbeidsgruppa har også forsøkt å danne seg et godt bilde av årsakene til ungdomskriminalitet.

Virker strengere straffer mot ungdomskriminalitet? Hvilke sosiale og økonomiske tiltak mot sårbare grupper virker? Tilslutt vil du finne en rekke forslag til løsninger som er arbeidsgruppas innspill til politiske organer i SV. Er analysen dekkende? Treffer forslagene?

Barnevern i markedsliberalismens tidsalder

Barnevern i markedsliberalismens tidsalder

For velferdsstaten har utgitt rapporten «Barnevern i markedsliberalismens tidsalder: Da markedsbarnevernet fortrengte samfunnsbarnevernet». I kronikken «Et samfunnsbarnevern må erstatte markedsbarnevernet», skriver For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen at sviket og svikten barn i barnevernet utsettes for, må føre til endringer i organisering, finansiering og ledelse. Rett fagkunnskap i førstelinjene holder ikke alene.

Norge trenger et samfunnsbarnevern, men har et markedsbarnevern. Befolkningen, og folkevalgte i kommunene og i Stortinget, er satt på tilskuerplass. Barne-, ungdoms, - og familiedirektoratet (Bufdir) driver fagutvikling samtidig som de administrerer anbudsrunder, enkeltkjøp og kontrakter langt fra der barn, familier og førstelinja er. Direktoratet og private konsulentselskaper, som leverer rapporter på bestilling, har blitt sentrale premissleverandører. 

Kommersielt barnevern har vokst, det offentliges egen beredskap for å hjelpe barn har gått ned, og kostnadene på enkelte tjenester har økt kraftig. Uten at systemet endres, anbud erstattes av langsiktighet og kommersielt barnevern stoppes, er et helhetstenkende samfunnsbarnevern vanskelig å oppnå. Barnevernet trenger at førstelinjene styrkes og faglig tillit får virke. Bare slik kan barn og unges rett til medbestemmelse bli reell, og fagfolkene i barnevernet kan få brukt fagkunnskapen sin fullt ut. (tekst fra For velferdsstaten).

Koordineringstilbudet til familier med barn med betydelig behov for hjelp

Koordineringstilbudet til familier med barn med betydelig behov for hjelp

I Oslo kommunes kontrollutvalgs møte tirsdag skal vi behandle prosjektbeskrivelse for et forvaltingsrevisjonsprosjekt om dette tema.

Som det heter:

"Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte helse-og omsorgstjenester er en svært sårbar gruppe. Foreldrene har ofte et særlig tyngende omsorgsansvar og en krevende livssituasjon. Offentlige tjenester skal understøtte familiene og bidra til at foreldrene avlastes.

Bydelene har ansvaret for å tildele helse-og omsorgstjenester tilpasset den enkeltes behov. Videre har bydelene ansvar for brukermedvirkning, individuell plan og koordinator, som er viktige verktøy for å sikre et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud for barnet og familien.

NOVA Rapport 7/16 "Tjenestetilbudet til familier som har barn med funksjonsnedsettelser" og Helseetatens kartlegging i 2016 av oppvekstsvilkår for barn og unge med nedsatt funksjonsevne i Oslo påpeker at en av foreldrenes største utfordringer er at de selv må stå for oversikten og koordineringen av de tjenestene som barnet og familien får. Koronatiltak og mangelfull kapasitet i kommunale tjenester under koronaepidemien kan ha økt belastingen for familiene og foreldrene i denne gruppen.

Problemstilling: Har bydelene lagt til rette for tilfredsstillende koordinering av tilbudet til familier med barn og unge med behov for langvarige og koordinerte helse-og omsorgstjenester?

Aktuelle tema kan være bydelenes tilbud om og utarbeidelse av individuell plan til de som ønsker, organisering av koordinerende enhet, tilbud om koordinator, etablering og deltakelse i ansvarsgrupper og medvirkning av familien i utredning og planlegging av tjenestetilbudet. Aktuelle metoder vil være dokumentgjennomgang (herunder undersøkelser i journal), spørreundersøkelse og intervjuer med familier og ansatte i utvalgte bydeler. I tillegg vil det være aktuelt å gjennomføre IT-rettede kontrollhandlinger i f.eks. Gerica, Acos IP og CGM journal med tanke på tilrettelegging for koordinering."

Jeg tar gjerne i mot innspill til et slikt prosjekts innretning og omfang.

Varsku fra barnevernet i Oslo: Bekymringsfull økning

Varsku fra barnevernet i Oslo: Bekymringsfull økning

Bydelsbarnvernet i Oslo varsler økning av saker med ungdom med utagerende eller kriminell atferd, rus og psykiatri.

I en orientering fra bydelsbarnevernet i bydel St. Hanshaugen heter det blant annet:

"Barnverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under skadelige omsorgsforhold får hjelp og omsorg til rett tid. Etter en betydelig nedgang av meldinger i 2018 er St. Hanshaugen barneverntjeneste nå tilbake på et normal-nivå. Antall undersøkelser og tiltak er generelt stabilt, men det har vært en markant økning i institusjonsplasseringer så langt i år.

Antall plasseringer utenfor hjemmet har økt markant i første del av 2020. Per 11.06.2020 hadde 15 barn vært plassert i institusjon, på samme tidspunkt i 2019 og 2018 var det henholdsvis 5 og 9 barn som hadde vært plassert i institusjon. Dette er i hovedsak ungdom med utagerende eller kriminell atferd, rus og psykiatri.

Slik barneverntjenesten vurderer situasjonen, viser dette en eskalerende utvikling i ungdomsmiljøene som også viser seg i de andre sentrumsbydelene og i Oslo som helhet. Bydelen står overfor en stor utfordring med tanke på å skulle møte denne utviklingen i ungdomsmiljøene, på lik linje med resten av Oslo.

Det mangler et tiltaksapparat for denne gruppen i Oslo. Barnevernet i Oslo er i behov av flere lokale tiltak og tiltak på tvers av bydelene. Det finnes flere anerkjente metodiske verktøy/tiltak som benyttes i andre kommuner, men som Oslo ikke har tilgang på. Derfor jobber barne- og familieetaten nå med å utvikle et eget tiltak som skal møte det varslede behovet i Oslo."

Les hele saken her.

Er noen barneskoler i Oslo mer foretrukket enn andre?

Er noen barneskoler i Oslo mer foretrukket enn andre?

I Oslo, som i resten av Norge, har alle elever rett til å gå på nærskolen sin, men noen søker seg bort, enten til andre offentlige skoler eller til privatskoler. De aller fleste elever i Oslo går på nærskolen, men på enkelte skoler går kun rundt halvparten av elevene som hører til skolens inntaksområde på nærskolen. Dette er tema for en artikkel i siste nummer av Oslo-speilet, og oppsummeres slik:

- Alle elever har rett til å gå på nærskolen. De aller fleste barn, over 90 prosent, går på nærskolen, men enkelte inntaksområder har mye skolebytting.

- De største kontrastene finner vi mellom naboskoler. Vi finner «par» eller «klynger» av skoler med særlig høy og særlig lav oppslutning i alle deler av byen, men de største kontrastene mellom skoler finner vi øst i Oslo.

- Skolene med lav oppslutning har betydelig høyere andeler med minoritetsspråklig bakgrunn og elever med vedtak om særskilt norskopplæring enn gjennomsnittet for barneskolene i Oslo.

- Skolene med lav oppslutning har også over gjennomsnittet høy andel elever med foreldre med lav utdanning. Skoler med høy oppslutning ligger under gjennomsnittet.

- Tallene viser at det er tydelige skiller mellom hvor populære skolene i Oslo er, og at kontrastene er større i øst enn i vest. Det finnes ingen oversikt over hvorfor familier søker skolebytte, men statistikken tyder på at sosioøkonomiske forhold, som minoritetsspråklig bakgrunn, og foreldres utdanningsnivå, har betydning.

Les hele artikkelen. Hva er andres innspill og reaksjoner på dette?

Utkast til nasjonal rammeplan for SFO/Aktivitetsskolen – les og gi innspill!

Utkast til nasjonal rammeplan for SFO/Aktivitetsskolen – les og gi innspill!

Arbeidet med en nasjonal rammeplan for SFO/Aktivitetsskolen er i gang.

Nå deler Utdanningsdirektoratet det første utkastet i en innspillsrunde. Innspillsrunder er åpne for alle, og de som ønsker kan uttale seg. Alle innspill vil bli publisert på udir.no.  

Direktoratet skriver:"Vi utvikler en ny nasjonal rammeplan for skolefritidsordningen (SFO), som skal bidra til et mer likeverdig tilbud i SFO. Skolefritidsordningene skal ta i bruk rammeplanen fra høsten 2021. Utdanningsdirektoratet har etablert en gruppe som skal skrive utkast til rammeplanen. Denne gruppen består av ansatte fra SFO, kommune og universitet og høgskole.

Vi ønsker å involvere SFO-ansatte, skoler, kommuner og andre interesserte underveis i arbeidet. Her kan du derfor se det første utkastet til rammeplanen, og komme med innspill til hvordan vi kan gjøre rammeplanen enda bedre."

Rammeplanen sendes på offisiell høring i desember 2020. 

Se utkastet til rammeplan og gi innspill her.

Frist for å gi innspill er 7. august 2020.

Spesialbarnehager: Hvordan ivareta rett til skyss?

Barnehageloven er klar, mener jeg. Der heter det vedrørende "rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp": "Dersom gratis skyss er nødvendig for at barnet skal kunne motta spesialpedagogisk hjelp, har barnet rett til slik skyss. Barnet har rett til nødvendig reisefølge og tilsyn. Kommunen skal innlosjere barnet når daglig skyss ikke er forsvarlig. Kommunen skal fatte vedtak om og oppfylle retten til skyss, nødvendig reisefølge, tilsyn og innlosjering.» Paragraf 19f.  Foreldre opplever at dette med rett på nødvendig reisefølge er et generelt problem for barn som går i spesialbarnehagene. Disse barnehager har mange dårlige barn, og de kommer fra hele Oslo. Noen av barna må ha ledsager i taxi-en, og det er der problemet ofte oppstår. TT-kjøring innvilges fra barnets bydel, men ledsager innvilges ikke. Dermed må enten foreldre være ledsager, eller evt en assistent, hvis barnet har det og det ellers passer med «timeplanen." At foreldre må være ledsager kan føre til at de ikke kan være i full jobb. Det tar uansett mye tid siden barnehagen kan være langt unna hjemmet og du må ta offentlig transport en/to ganger til/fra barnehagen, tid som er dyrebar for foreldre med barn med store hjelpebehov. Noen foreldre ønsker allikevel selv å ledsage barnet, mens noen har behov for at dette ivaretas av andre.  Problemet er hva som gjelder i slike saker hvor det er nødvendig/pålagt med ledsager. Er det kommunens/bydelens ansvar å ordne ledsager eller er det foreldres ansvar? Lovverket gir inntrykk av at det er kommunens ansvar å sørge for nødvendig reisefølge.  Jeg har behov for å se nærmere på dette, og vil gjerne høre erfaringene fra dem som er i slik situasjon.

Barnehageloven er klar: Der heter det vedrørende "rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp": "Dersom gratis skyss er nødvendig for at barnet skal kunne motta spesialpedagogisk hjelp, har barnet rett til slik skyss. Barnet har rett til nødvendig reisefølge og tilsyn. Kommunen skal innlosjere barnet når daglig skyss ikke er forsvarlig. Kommunen skal fatte vedtak om og oppfylle retten til skyss, nødvendig reisefølge, tilsyn og innlosjering.» Paragraf 19f.

Foreldre opplever at dette med rett på nødvendig reisefølge er et generelt problem for barn som går i spesialbarnehagene. Disse barnehager har mange ressurskrevende barn, og barna kommer fra hele Oslo. Noen av barna må ha ledsager i taxi-en, og det er der problemet ofte oppstår. TT-kjøring innvilges fra barnets bydel, men ledsager innvilges ikke. Dermed må enten foreldre være ledsager, eller evt en assistent, hvis barnet har det og det ellers passer med «timeplanen." At foreldre må være ledsager kan føre til at de ikke kan være i full jobb. Det tar uansett mye tid siden barnehagen kan være langt unna hjemmet og du må ta offentlig transport en/to ganger til/fra barnehagen, tid som er dyrebar for foreldre med barn med store hjelpebehov. Noen foreldre ønsker allikevel selv å ledsage barnet, mens noen har behov for at dette ivaretas av andre.

Problemet er hva som gjelder i slike saker hvor det er nødvendig/pålagt med ledsager. Er det kommunens/bydelens ansvar å ordne ledsager eller er det foreldres ansvar? Lovverket gir inntrykk av at det er kommunens ansvar å sørge for nødvendig reisefølge. Og for ordens skyld: noen barn får slikt spesialpedagogiske tilbud ved andre tiltak enn barnehage, og som utløser samme rett til transport.

Jeg har behov for å se nærmere på dette, og vil gjerne høre erfaringene fra dem som er i slik situasjon.

Forebygging av frafall fra videregående opplæring

Forebygging av frafall fra videregående opplæring

I Oslo kommunes kontrollutvalg skal vi tirsdag behandle en forvaltningsrevisjonsrapport om "forebygging av frafall fra videregående opplæring."

Kommunerevisjonen har undersøkt to videregående skolers arbeid med å forebygge frafall. Undersøkelsen er gjennomført ved utdanningsprogrammene Service og samferdsel ved Etterstad videregående skole og Studiespesialisering ved Hellerud videregående skole.

Undersøkelsen tyder på at skolene hadde egnede måltall og planer, identifiserte elever i risikosonen for frafall, la til rette for systematisk fraværsoppfølging, ga faglig tilrettelegging og oppfølging eller tilbud om dette, og samarbeidet med relevante tjenester.

Samtidig tyder undersøkelsen på at begge skolene hadde forbedringspotensial på områder som kunne ha betydning for hvor godt elever med behov for tilrettelegging og oppfølging ble ivaretatt, enten av skolen selv eller i samarbeid med eksterne tjenester. Ved begge skolene var det også risiko for at tilgang til informasjon i IT-systemene OneNote og SkoleArena ikke alltid var i samsvar med tjenstlig behov.

Jeg tar gjerne i mot innspill til Kontrollutvalgets behandling.