Barn og Unge

Skulemat eller barnetrygd?

Skulemat eller barnetrygd?

Krystall-klar beskjed fra Oddny Miljeteig, SVs gruppeleder i bystyret i Bergen.

"Eg krympar meg over overskrifta.  Og valet håpar eg inderleg ikkje vert ein realitet. Men av alle er det no Arbeidarpartiet som foreslår at kutt i barnetrygd skal betala innføring av skulemåltid i barneskulen, ungdomsskulen og den vidaregåande skulen.  Det seier diverre mykje om kor langt Arbeidarpartiet har fjerna seg frå universelle velferdsordningar som berebjelke i sosial omfordeling – og det seier diverre like mykje om at det er lett å ta frå dei som har minst når mange har (mykje) meir.

Eit kutt på 350 kroner månaden ser lite ut – i alle fall for dei som lever av stortingshonorar og foreslår endringar som rammar folk med inntekter forslagsstillarane truleg ikkje evnar å førestella seg. Men over 4000 kroner i inntektskutt årleg for eitt barn, det vil svi for mang ein småbarnsfamilie – sjølv om familien då slepp utgifter til den daglege matpakken. Det er nesten ubegripeleg for meg at AP har valt seg ut kutt i ei universell velferdsordning for å betala innføring av ei ordning haugevis av land ser på som ein sjølvsagd del av, hadde eg nær sagt, den nasjonale kvardagen. Med den APske skulematlogikk vil ein måtta kutta i arbeidsløysetrygda for å finansiera sosialhjelp. Til dømes."

Les hele teksten nedenfor.

Bystyreflertallet i Oslo: Ikke kontrollrutiner for bruk av offentlig støtte

Bystyreflertallet i Oslo: Ikke kontrollrutiner for bruk av offentlig støtte

Bergen Private Gymnas og seks skoler i kjeden Akademiet må betale tilbake 12,6 millioner kroner i statsstøtte.

- Kunnskapsdepartementet har gått igjennom hele saken, brukt kompetansen som er i embetet, og konkludert med at vi vil opprettholde Utdanningsdirektoratets vedtak, sier Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Stavanger Aftenblad. Utdanningsdirektoratet konkluderte med at skolene blant annet hadde betalt overpris for husleie, vikarleie, diverse konsulenttjenester, og kjøp av Macbook-maskiner. Direktoratet mente at pengene fra staten ikke hadde kommet elevene til gode. Overprisen hadde gått til skolens eiere som satt igjen med milliongevinster etter handel med egne skoler. Skoleeierne gikk igjen som eiere og ledere i selskapene skolene kjøpte tjenester i fra. Dette viser at kontrollmekanismene fungerer, sier Høyres stortingsrepresentant Kristin Vinje.

Men barnehageloven har de samme bestemmelser og i Oslo sa det borgerlige bystyreflertallet nei når SV, Ap pg Rødt i bystyret tidligere i høst foreslo at "Byrådet bes sikre kontrollrutiner slik at private barnehager i Oslo, som en forutsetning for kommunal driftsstøtte tilfredsstiller lovkravet om at ikke «barnehagen kan ikke overfor eier eller eiers nærstående eller selskap i samme konsern som eier foreta transaksjoner og belastes kostnader på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsattmellom uavhengige parter» og "Byrådet bes sikre kontrollrutiner slik at private barnehager i Oslo, som en forutsetning for kommunal driftsstøtte tilfredsstiller lovkravet om ikke «ha vesentlig lavere personalkostnad pr. heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager."

Høyres stortingsrepresentant Kristin Vinje har ikke støtte hos sine partikolleger i Oslo bystyre på at vi skal sikre kontrollrutiner som kan avdekke eventuelt misbruk av offentlige midler.

Foreldredrevne barnehager bør fortsatt ha subsidierte festeavtaler

Foreldredrevne barnehager bør fortsatt ha subsidierte festeavtaler

I fjor vedtok – dessverre – et enstemmig bystyre å oppheve ordningen med subsidierte festeavtaler for barnehager. Beklager at jeg her sov i timen. Forslaget har særs uheldige konsekvenser som jeg da overså. Det er klart at når en barnehage gjennom dette påføres en økt årlig husleie på over 200.000 kroner er dette relativt uhåndterlig å takle.

Oslo har allerede for få barnehageplasser, og er avhengig av det viktige tilskuddet som de ideelle, foreldredrevne barnehager representerer. Vi trenger plassene, men også svært viktig: Vi trenger dem som en del av mangfoldet. Vi kan tilslutt bare havne ut med – i hovedsak - to typer barnehager i Oslo: de kommunale og de kommersielle, registrert i et eller annet skatteparadis. Sånn ønsker ikke SV det.

Derfor foreslo vi i bystyret i går at byrådet skal fremme en sak for bystyret med sikte på at markedsbasert leie ikke skal gjelde for barnehager som er foreldredrevne og som drives ikke-kommersielt. Det borgerlige bystyreflertallet ønsket ingen slik sak.

Les mitt innlegg i bystyret nedenfor.

Groruddalen: Innvandrerandel liten betydning for skolebytte

Groruddalen: Innvandrerandel liten betydning for skolebytte

"Vi er kjent med diskusjonen om skolebytte i Groruddalen. En av de påståtte forklaringene på skolebytte viser til innvandrerandel, fremmedfrykt og til og med hudfarge som årsak til at en del foreldre velger å søke sine barn til en annen grunnskole enn nærskolen. Men stemmer det at foreldre som søker om skolebytte er spesielt opptatt av innvandrerandelen ved den lokale nærskolen?" spør førsteamanuensis Ivar Morken ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Og han bidrar med svar:

"Fem av de seks faktorene foreldrene legger mest vekt, dreier seg om sosiale forhold og nærmiljø. Dette kan tolkes slik at mange av dem som velger å søke sine barn vekk fra nærskolen, gjør det til tross for at de er opptatt av nærmiljøet og lokalsamfunnet. Den viktigste enkeltfaktoren i min undersøkelse dreier seg derimot om elevenes egne meninger. Dette er ikke uventet: Moderne foreldre har egne barn som prosjekt og følger barna sine også når det gjelder valg av ungdomsskole.

To andre forhold dukker stadig vekk opp i diskusjoner om skolebytte: betydningen av karakternivået ved den enkelte skole og betydningen av antall elever med norsk som morsmål. Opplysninger om karakternivå kommer først på åttendeplass (midt på lista). Karakternivået er altså ikke uvesentlig, men heller ikke blant de viktigste forholdene når det gjelder valg av ungdomsskole. Betydningen av antallet elever med norsk som morsmål kommer først på tiendeplass. Ut fra prioriteringene til foreldre til elever i 7. og 8. klasse er det lite som tyder på at minoritetsandel kan isoleres som en avgjørende grunn til at foreldre søker skolebytte," skriver Ivar Morken.

Les hele artikkelen nedenfor.

Den som tier samtykker

Den som tier samtykker

Barnehagelovs-endringsforslag er svært uheldig for de sårbare barna.

Hvis voksne ikke orker å se det barn må leve i – blir det mindre synlig da? Hvis voksne vil glemme det barn husker – blir det borte da? Slike spørsmål møter større motstand jo nærmere julen vi kommer. Kan vi ikke bare få ha det litt hyggelig? Beklager – barna som lever med omsorgssvikt, vold og overgrep året rundt, har det ofte verre enn noen gang på denne tiden av året. Og den som tier samtykker.

Vi trenger ikke nødvendigvis flere handlingsplaner eller retningslinjer nå, fordi det fins mange gode tiltak, på papiret – men barna trenger en ny praksis. Denne nye praksisen må også ha alle barns beste som mål.  

Regjeringen foreslår i disse dager endringer i Barnehageloven. Forslagets endringer i barnehageloven kan ha svært uheldige utfall for de mest sårbare barna. Sannheten om et menneske møter sterk motstand innenfor begrense(n)de rammer. Vi må se hele barnet! Det kan ikke gjøres stykkevis og delt, bundet til skjemaer, standarder eller metoder. Det må skje i autentiske møter med barnet – med tid, tålmodighet og tillit – da vil barnet vil fortelle oss alt vi trenger å vite. Høringsfristen er satt til 19.januar 2015. Tiden er knapp, og barna trenger vår stemme nå. Taushet tar liv, vi er mange som vet og har erfart nettopp det," skriver Lene Chatrin Hansen blant annet i dette gjesteblogginnlegget. Les under "les mer."

Gratis utdanning er truet!

Gratis utdanning er truet!

"Hvorfor skal ikke utdanning være en vare?

Hvorfor er det en viktig politisk kamp å forsvare prinsippet om gratis høyere utdanning?

Det er grunn til å spørre, for nå vil Regjeringen at det skal tas betaling for studenter fra land utenfra EØS-området for å gå på norske høyskoler og universitet," skriver professor Knut Kjeldstadli blant annet.

Forslaget er nå - midlertidig - trukket etter budsjettforlik på borgerlig side, men vi må være beredt på at det kommer opp på ny. For i den offentlige debatt har Høyre aktivt argumentert for at dette er et riktig forslag. Debatten må derfor holdes varm.

Les mer nedenfor.

Foreldredrevet barnehage i Oslo: Økt årlig festeleie til kommunen på 210.000

Foreldredrevet barnehage i Oslo: Økt årlig festeleie på 210.000

Oslo kommune krever nå markedspris for festede barnehagetomter. For Godlia barnehage betyr det en økning fra 5.000 til 215.000 kroner i året. "-  Det er krise. Vi er en liten barnehage med null profitt, og vet ikke hvordan vi skal klare å håndtere dette, sier styreleder Gunhild Melhuus Birkemoe."

I mars vedtok bystyret å oppheve ordningen med subsidierte festeavtaler for barnehager. 61 private barnehager som driver på Oslo kommunes grunn har frem til nå hatt svært gunstige avtaler. De fleste har betalt en årlig, symbolsk festeavgift på 5000 kroner. Og her må jeg innrømme at jeg ikke var våken nok under bystyrebehandlingen.

Jeg har derfor, på vegne av SV, tatt initiativ til å rette opp feilen. I siste møte i finanskomiteen fremmet jeg derfor dette forslaget som skal fram til bystyret:

"Bystyret viser til behandlingen «Opphevelse av ordningen med nominelle (subsidierte) festeavtaler for barnehager. Byrådssak 222/13». Byrådet bes fremme sak for bystyret med sikte på at markedsbasert leie ikke skal gjelde for barnehager som er foreldredrevne og som drives ikke-kommersielt." Finanskomiteen sluttfører behandlingen av forslaget i komiteens møte 3. desember, før det behandles i bystyret.

Jeg oppfordrer alle som har synspunkter på forslaget til å ta kontakt med medlemmer av bystyrets finanskomite.

FAFO-undersøkelse: Får vi en segregert barnehagesektor?

FAFO-undersøkelse: Får vi en segregert barnehagesektor?

Private barnehager er mindre, setter oftere inn vikarer og oppgir større økonomisk handlingsrom. Og: ressurssterke foreldre velger i langt større grad privat barnehage for sine barn.

- Nesten 90 prosent av styrere i private barnehager sier de som oftest eller alltid klarer å skaffe vikarer ved behov, mot drøyt 50 prosent i kommunale. Sikkert også en konsekvens av at kommunale barnehager har høy - altfor høy - terskel for å få lov til å sette inn vikarer ved fravær.

- 70 prosent av de private barnehager har råd til vedlikehold av barnehagen, mot bare 17 prosent i de kommunale barnehagene. En av grunnene til dette større økonomiske handlingsrommet kan være at private barnehager ofte har lavere pensjonskostnader.

- Over 60 prosent av de private barnehagene har ikke eller har svært få minoritetsspråklige barn, hvilket er dobbelt så mange som kommunale.

Dette går fram av en nylig framlagt FAFO-rapport, basert på en undersøkelse i Oslo-barnehagene. Overstående fakta finner man i rapportens kapittel 4, men også noe på kapittel 6.

Det er særs bekymringsfullt om vi nå er i ferd med å utvikle en segregert barnehagesektor, med systematiske forskjeller mellom private og kommunale barnehager.

Utdanningsforbundet: Osloskolens budsjett dårligste på 20 år

Utdanningsforbundet: Osloskolens budsjett dårligste på 20 år

Osloskolen får ca. 1400 flere elever, men kun 80 % elevkompensasjon og rammekutt. Oslos barnehager mangler over 765 barnehagelærere, vikarer ved fravær og forsvarlig ressurs til ledelse.

Utdanningsforbundet mener at bydeler og barnehagers budsjett må styrkes slik at:

- Reduksjon i bydelsbudsjettene på 217 millioner fjernes

- Barnehagene skjermes for personalkutt, og det sikres styrer i hver barnehage

- Det ikke kuttes på fagsentrene

- Det ikke må budsjetteres med inntjening på sykefravær

- Man rekrutterer og tilrettelegger for flere barnehagelærere

Oslo kommune bør drifte egne barnehager – ikke selge/konkurranseutsette

Utdanningsforbundet mener at Utdanningsetatens budsjett må styrkes slik at:

- Elevøkningen kompenseres 100 %, utgifter til spesialundervisning i egne skoler må inkluderes i elevprisen og rammekuttfjernes – 66,7 mill.

- Vi får en positiv resultatutvikling i Osloskolen

- Ressursnivået fra 2010 gjenopprettes

Og Utdanningsforbundet illustrerer dette på en god måte: Budsjettkuttene for Oslo-skolenen er så omfattende at det tilsvarer en nedleggelse av Oslo Katedralskole.

Steinar Juel: Fjern barnetrygden og bruk pengene slik at barnehager og SFO blir gratis.

Fjern barnetrygden og bruk pengene slik at barnehager og SFO blir gratis.

 Dette er den krystall-klare beskjeden fra Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea.

"Det gikk nesten 20 år fra da kvinners yrkesdeltagelse var kommet opp til om lag dagens nivå til full barnehagedekning ble et sentralt politisk mål. Med 90 prosent barnehagedekning er nivået på barnetrygden i dag mindre viktig enn nivået på egenbetalingene til barnehagene og til SFO. Egenbetalingene til barnehager er det tak på, men det er mer en dobbelt så høyt som barnetrygden.

Prisen for SFO er ifølge Statistisk sentralbyrå litt høyere enn egenbetalingen for en barnehageplass, cirka 2400 kroner i måneden per barn. For SFO er det ikke noe tak, tvert imot fullfinansieres ordningen i mange kommuner av foreldrene. En bør nå ta konsekvensene av at samfunnet har endret seg så mye at det er andre ordninger enn barnetrygden som fungerer mer støttende for barnefamilier enn barnetrygden. Fjern barnetrygden og bruk pengene til null eller bare en symbolsk egenandel ved barnehager og SFO.

Dette vil være en reform med mange fordeler. Terskelen for å sende barn til barnehage og SFO blir svært lav, arbeidstilbudet vil trolig øke, problemet med eksport av barnetrygden blir borte og det blir i sum en større støtte til småbarnsfamiliene," skriver sjeføkonom Steinar Juel i Nordea blant annet.

På denne bloggen er det selvsagt meningsbrytninger. Også synspunkter jeg ikke nødvendigvis deler har sin plass. På den måte tvinges vi til å skjerpe vår egen argumentasjon. For her finnes det vel fortsatt mange kloke argumenter mot? Se noen motforestillinger i linkene.

KS: Et mål at mor og far deler mest mulig likt på foreldrepermisjonen

KS: Et mål at mor og far deler mest mulig likt på foreldrepermisjonen

Slik konkluderer hovedstyret i KS.

I hovedstyrets siste møte behandlet vi høringsforslaget fra Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet på et forslag om ny tillitsbasert unntaksordning for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen. Bakgrunnen for departementets forslag er å gjøre det mulig for foreldre i flere situasjoner enn i dag å overføre sin foreldrekvote – helt eller delvis – til den andre forelderen.

Hovedstyret konkluderte med en god og prinsippiell uttalelse:

· KS ønsker en familie- og arbeidslivspolitikk som legger til rette for at flere kan jobbe mer, og som styrker kvinners tilknytning til arbeidslivet.

· KS mener det er må være et mål at mor og far deler mest mulig likt på foreldrepermisjonen

· KS mener at fedrekvoten bidrar til at det er lettere for fedre å ta sin del av permisjonen, og mener det er uheldig å innføre større mulighet for å overføre kvoten til mor

· KS mener subsidiært at ved innføring av en utvidet unntaksordning bør NAV kunne utføre stikkontroll på om vilkårene er tilstede for unntak

· KS mener en eventuell unntaksadgang må begrenses til familier som ønsker sammenhengende uttak av stønadsperioden

Samlet sett synes jeg dette er bra!