Barn og Unge

Osloskolen: Bak fasaden

Osloskolen: Bak fasaden

"Skolen i Oslo har store visjoner. Osloskolen skal ikkje berre bli best i landet: “Våre elever skal konkurrere med de beste i Europa.” Men visjonær leiing er avhengig av gode resultat for å vedlikehalde sin appell og autoritet. Difor er resultata i Osloskolen kontroversielle.

Når ein i Osloskolen stadig påpeiker at ein har Norges beste lærarar, rektorar, elevar og resultat verkar det underlege sett frå utsida. Men sett innanfrå det være slik. For med visjonen kjem problem med å lytte til, og forstå, innvendingar mot ein instrumentell skole. Difor vil ein heller bekjempe personar og institusjoner som ein meiner representerer hinder og forfall, som står i mot ideeane,"

skriver Simon Malkenes - selv lektor i Osloskolen - blant annet i dette gjesteblogginnlegget (se nedenfor).

Denne uka lanserer han boka "Bak fasaden i Osloskolen."

Oslo Krisesenter: Utilstrekkelig hjelpetilbud til ungdom som utsettes for æresrelatert vold/utstøtelse/tvangsekteskap

Oslo Krisesenter: Utilstrekkelig hjelpetilbud til ungdom som utsettes for æresrelatert vold/utstøtelse/tvangsekteskap

Oslo Krisesenter med et alvorlig varsko:"Ungdom som utsettes for æresrelatert vold/utstøtelse/tvangsekteskap er ofte i en spesielt sårbar situasjon, noe vi opplever at systemet rundt ungdommene ikke alltid fanger opp. Noen er spesielt sårbare fordi de utsettes for press og tvang om ekteskap og et liv de selv ikke ønsker å leve. Mange har allerede opplevd omsorgssvikt og vold fra tidlig alder. Når de så bryter med familien for å slippe kontroll eller tvangsekteskap, blir alle bånd til familien og storfamilien kuttet. Dette betyr at ungdommene i praksis blir stående uten nettverk og familie, og blir svært ensomme. I denne prosessen skjer mye bearbeiding av reaksjoner på vold og traumer etter vold, og mange har problemer med å følge opp avtaler, studier og jobb.

Det er viktig at NAV og andre instanser har kunnskap om denne gruppen og ser det helhetlige behovet. Mange av disse ungdommene har i stor grad vært kontrollert og har liten kunnskap om eksempelvis økonomi og om det norske systemet. De havner ofte i økonomiske problemer og trenger mye veiledning.

Vi ser imidlertid at sosialtjenesten i NAV iblant stiller altfor høye krav til ungdommer som ikke på det aktuelle tidspunktet er i stand til for eksempel å jobbe. Saksbehandlerne i NAV har ofte så mange brukere å forholde seg til at de vanskelig kan bli kjent med/se den enkeltes behov, på tross av alle flotte intensjoner som denne, som står i Oslo kommunes handlingsplan for psykisk helsearbeid : «Brukerorientering og brukerperspektiv skal stå sentralt i Oslo kommunes psykiske helsearbeid. Brukeren og brukerens erfaringer og mål anerkjennes som en del av kunnskapsgrunnlaget når tilbud og tiltak skal utformes.»

Etter å ha vært i kontakt med NAV Intro, som har en grundigere gjennomgang av ungdommenes situasjon, bakgrunn og kunnskap, ser vi at NAV Intros konklusjon i flere tilfeller er motsatt av sosialtjenestens vilkår. Disse vilkårene samsvarer ofte ikke med enkeltmenneskers situasjon, og tyder tvert i mot på at saksbehandlerne ikke har hatt tid til å sette seg inn i disse menneskenes behov, evne og øvrig livssituasjon," skriver Oslo Krisesenter blant annet i en henvendelse til Oslo kommune.

Lærerstreiken: Løsningen ble i den retning jeg foreslo i februar

Lærerstreiken: Løsningen ble i den retning jeg foreslo

Den enighet som mandag ble etablert mellom KS og lærerorganisasjonene - og som gjorde at streiken kunne avblåses - er i samsvar med retningen på det forslag jeg fremmet i KS sitt hovedstyre allerede i februar. Mye av kjernen i konflikten har vært et ønske om å etablere arbeidsgivers ensidige – lokale -  styringsrett. Rett nok skulle rektor drøfte arbeidstid og organisering med ansattes tillitsvalgte, men dernest ønsket flertallet i KS sitt hovedstyre at skoleeier/rektor ensidig skulle beslutte.

Jeg foreslo i KS sitt hovedstyre i februar en annen retning: at dagens arbeidstidsavtale opprettholdes, og eventuelle endringer av denne skal skje med basis i drøftinger og enighet med de ansattes organisasjoner. Kjernen her er siste del av setningen: Endringer skal skje med basis i en tillits- og enighetskultur.

I den avtale man nå har framforhandlet ivaretar nettopp kjernen i det jeg foreslo. Nå heter det: «Arbeidstid på skolen fastsettes ved partsenighet ved den enkelte skole.» Og i realiteten har de ansatte, ved deres tillitsvalgte, fått vetorett: «Ved uenighet om hvilken løsning som skal velges, sendes tvisten inn til de lokale parter i kommunen/fylkeskommunen. Hvis partene på kommune/fylkeskommunenivå ikke blir enige, gjelder det forslaget med minst omfang av arbeidstid på skolen. Resultatet må ikke ligge under tabellens rammer for det aktuelle skoleslag.»

Forhandlingsresultatet på dette punktet er klokt. Skal man bygge opp en tillitskultur må ansatte og ledelse være på samme lag. Dette har jeg beskrevet nærmere i min kronikk i Dagbladet for et par uker siden. Nå må vi få fokus på alle tidstyvene og kontroll- og rapporteringsregimene som gjør at lærerne i stadig mindre grad får tid til det de er utdannet for og motivert til: undervisningen.

Når jeg allikevel ved den avsluttende behandling i KS sitt hovedstyre opprettholdt mitt forslag om en nasjonal arbeidstidsavtale, og stemte i mot det framforhandlede resultat, er dette ut fra behovet for en nasjonal og overordnet styring på utdanningspolitikken.

Kloke innspill fra Utdanningsforbundet i Oslo til partiene

Kloke innspill fra Utdanningsforbundet i Oslo til partiene

"Utdanningsforbundet Oslo er opptatt av barn og elever i Oslo. Barnehager og skoler er viktige velferdstjenester for byens innbyggere og vi ønsker at de politiske partiene i sine programprosesser tar stilling til en del forslag vi har for å sikre kvaliteten i barnehager og skoler, samtidig som tilbudet utvikles slik at Oslo kommune gir et best mulig tilbud.

Utdanningsforbundet Oslo har som utgangspunkt at barnehager og skoler er gitt et samfunnsmandat gjennom lovverket, overordnet i formålsparagrafene i barnehageloven og opplæringsloven. Den store bekymringen i utdanningsløpet i Oslo er at andelen elever som fullfører og består videregående opplæring har ligget konstant de siste årene på ca. 75 %, mens målet er 90 %.

Alle foreldre/foresatte er opptatt av at deres barn og elever skal få en best mulig utdannelse som skal sikre dem et godt og lykkelig liv. Målet må være at alle barn og elever opplever støtte, mestring og utvikling, at de utfordres og strekker seg. Da må de møtes av godt kvalifiserte barnehagelærere i barnehagene og lærere i skolene. Da må de få ekstra støtte hvis de trenger det, og ekstra utfordringer hvis de takler det. Da holder det ikke med grunnleggende ferdigheter, de må kunne bruke dem til å tilegne seg kunnskap om samfunnet, søke informasjon og fakta for å danne seg sine egne meninger, og de må ha respekt for, toleranse overfor og innsikt i de mennesker og det samfunnet de skal leve i. Barnehage og skole er mer enn læring og forberedelser til voksenlivet, barndommen og ungdommen skal leves og være god. Derfor må vi voksne se behovene, korrigere oppførsel og tilnærming som krenker andre, og vi skal være rollemodeller som ser barn og elever som hele mennesker, viser respekt og tar dem på alvor."

Kloke innspill fra Utdanningsforbundet i Oslo til Oslo-partienes programprosesser. De har sendt fram spørsmål og problemstillinger som de mener er vesentlig for at barn og unge skal få et best mulig tilbud i barnehage og skole. Og særlig bra er: spørsmålene er veldokumentert med tall og fakta fra Osloskolen og Oslo-barnehagene.

Byrådet: Ja til bemanningsnorm for private sykehjem, nei til bemanningsnorm for private barnehager

Byrådet: Ja til bemanningsnorm for private sykehjem, nei til bemanningsnorm for private barnehager

Bystyrets borgerlige flertall vedtok i desember 2012: «Byrådet bes gjennomføre et forsøksprosjekt med salg av ti kommunale barnehager i løpet av 2013 og konkurranseutsetting av ytterligere sju barnehager i løpet av 2013 og 2014. Det forutsettes at det finnes aktuelle kjøpere. Erfaringene brukes som grunnlag for å tas tilling til mer omfattende salg og konkurranseutsetting av kommunale barnehager. Barnehagene skal konkurranseutsettes på seksårskontrakter, og det skal ikke legges til grunn kommunens bemanningsnorm (...). Byrådet bes fortrinnsvis konkurranseutsette de barnehagene som er dyrest i drift.»

Det er grunn til å merke seg at bystyreflertallet aktivt vedtar at bemanningsnormen for kommunale barnehager ikke skal gjelde anbudsutsatte private barnehager.

For noen dager ble det besluttet at Attendo Omsorg, etter konkurranseutsetting, skal overta driften av Rødtvedt Sykehjem. I Sykehjemsetatens pressemelding om saken heter det: "Tildelingen innebærer blant annet en bemanning som tilsvarer Sykehjemsetatens normer for pleiedekning, legedekning og fysioterapidekning. Det vil både være god sykepleierdekning og sykepleiere og hjelpepleiere med spesialkompetanse."

Med andre ord: det borgerlige bystyreflertallet er opptatt av å sikre kvaliteten på private - konkurranseutsatte - sykehjem: Det er bra. Og de bruker virkemidlet bemanningsnorm. Men for private - konkurranseutsatte - barnehager ønsker byrådet og det borgerlige bystyreflertallet ikke å stille tilsvarende kvalitetskrav. Jeg går ut fra at dette ikke er basert på tilfeldigheter. Barnehagebarn er ikke så viktige som de eldre.

(også publisert i Klassekampen 7. juli 2014)

Oslobarnehagen – landets beste?

Oslobarnehagen – landets beste?

"For tre år siden vedtok bystyret en visjon om at Oslos barnehager skulle bli landets beste. En storslagen visjon man skulle tro innebar en viss prioritering av byens barnehager. Likevel mener Utdanningsforbundet Oslo at det er det motsatte som har skjedd, " skriver Hanne Brunvoll og Halvor Kolsrud på vegne av Utdanningsforbundet i Oslo i et gjesteblogginlegg.

Og som et eksempel nevner de:

"Gjennom Prosjekt Oslobarnehagen har vi fått en rekke standarder som regulerer hverdagen. Hver for seg er noen av standardene gode, men til sammen er de med på å innsnevre pedagogenes frihet og detaljregulere arbeidet. Resultatet er at barnehagelærerne må bruke mer tid på å administrere og fylle ut skjemaer, og mindre tid til pedagogisk arbeid sammen med barna. Er det slik vi skal få landets beste barnehager?"

Les hele innlegget nedenfor.

Barnefattigdomstiltak: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Oslo

Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Oslo

Sammen med Marianne Borgen har jeg sendt fram følgende forslag til behandling i Oslo bystyre: "Bystyret ber byrådet komme tilbake med en sak, der det er utredet og vurdert innført et kommunalt søskentillegg til barnetrygden."

Det er betydelige geografiske forskjeller i Norge i forekomsten av lavinntekt blant barnefamilier. Ser vi på andelen barn med vedvarende lavinntekt innen landets fylker, er det Oslo som har størst andel barn med vedvarende lavinntekt. Oslo kommune er den kommunen i landet med flest fattige barn. Dette krever tiltak.

Det statlige Fordelingsutvalget, skrev følgende om barnetrygden:

«Selv om barnetrygden gis til alle barnefamilier, har den totalt sett sterkere omfordelende virkning enn målrettede ordninger som bostøtte og sosialhjelp. Overføringer via barnetrygden bidrar dessuten til å redusere antallet personer som lever under EUs lavinntektsgrense.

Barnetrygden er enkel å administrere, og det er lite misbruk av ordningen. Mer målrettede og behovsprøvde ordninger innebærer en risiko for at de som trenger ordningene ikke får glede av dem, enten fordi de ikke vet om ordningene eller ikke søker om eller gjør krav på ordningene på en slik måte at kravet blir innfridd."

Forslaget skal nå behandles i bystyrets helse- og sosialkomite, og deretter i bystyret. Hele forslaget kan leses under "les mer".

Kvalitetskrav til private barnehager for å få offentlig tilskudd

Kvalitetskrav til private barnehager for å få offentlig tilskudd

I gårsdagens møte i bystyrets finanskomite fremmet jeg, på vegne av SV, en rekke kvalitetskrav til private barnehager som en forutsetning for å få offentlig tilskudd:

"Oslo kommune innfører følgende krav til private barnehager for å få kommunalt tilskudd:

a) Den kommunale grunnbemanningsavtale skal følges

b) De skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som i kommunens egne barnehager.

Og så følgende 10 forslag:

- Byrådet bes sikre kontrollrutiner slik at private barnehager i Oslo, som en forutsetning for kommunal driftsstøtte tilfredsstiller lovkravet om ikke «ha vesentlig lavere personalkostnad pr. heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager»

- Byrådet bes ta kontakt med Kunnskapsdepartementet for å be det om å fremme lovendring, slik at det kan stilles likeverdige kvalitetskrav til de private og kommunale barnehagen, som Oslo-standarden, deltakelse i foreldreundersøkelse m.v.

- Ved konkurranseutsetting skal det alltid settes likeverdige kvalitetskrav tilsvarende de kommunale barnehagene.

- Byrådet bes henvende seg til Kunnskapsdepartementet for å få en lovendring som sikrer like opptakskriterier i de kommunale og de private barnehagene.

- Oslo kommune skal stille egne krav om at barnehagedrifter ikke har anledning til å ta ut utbytte av driften, jfr. lovens §14, om at «Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode."

- Oslo kommune skal stille krav til at alle barnehagene i Oslo har likeverdige overgangsrutiner mellom barnehage og skole.

- Oslo kommune skal stille krav til at alle barnehagene i Oslo skal samarbeide med barnevernet.

- Bystyret ber byrådet sikre at det innføres like opptakskriterier i de private og de kommunale barnehagene i Oslo.

- Ved konkurranseutsetting/salg av barnehager skal kommunen gjøre kommunalt ansatte skadesløse, slik at de ikke mister opparbeidede rettigheter til AFP og pensjon.

- Private barnehager skal for å få kommunalt tilskudd ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som i kommunens egne barnehager.

-  Barnehager som etter konkurranseutsetting driftes av private regnes ikke som kommunale, og inngår ikke i beregningsgrunnlaget for driftsstøtte til private barnehager.

Les begrunnelsene under "les mer". Forslagene ligger fortsatt til behandling i bystyrets finanskomite.

Barnehagelærere i Oslo: Bevar planleggingstiden vår

Barnehagelærere: Bevar planleggingstiden vår

Barnehagelærere i Oslo er bekymret, og har et sendt et åpent brev til Oslo kommune. Som de sier:

"Vi er bekymret. Ja, veldig bekymret Vi vil så gjerne være med på å skape barnehager av høy faglig kvalitet der hvert barn skal bli sett, hørt og ivaretatt. De skal oppleve barnehagen som en god læringsarena. For at vi skal kunne gi barna som går i barnehagen de beste vilkår, er vi nødt til å ha avsatt tid til for-og etterarbeid. Den avsatte tiden må være forutsigbar og forankret i en sentral avtale.Er det et urimelig krav? Jeg mener det er et særs rimelig krav.

Les deres åpne brev nedenfor, under "les mer".

Oslo-barnehagene: Et nedleggingsvarsel og en utfordring

Barnehager: Et nedleggingsvarsel og en utfordring

"I årets tariffoppgjør vil Oslo kommune fjerne barnehagelærernes avtalefestede rett til planleggingstid. Vi som bryr oss om Oslobarnehagen vet at det ikke er mulig å skape et godt læringsmiljø på sparket. Det vet åpenbart ikke alle Oslos politikere. Vi sier derfor til Oslopolitikerne: prøv ut forslaget i en uke. Gå på møter uten å ha lest sakspapirer, still til intervjuer uten å vite om hva og dra på befaringer uten å vite hvor. Funker ikke dette? Da bør dere holde dere for gode til å utsette 1500 barnehagelærere for det samme. I mellomtida vil Aksjonsgruppa for kvalitet i Oslobarnehagen fortsette å kjempe for barnehager byen vår kan være stolt av," skriver Aksjonsgruppa for kvalitet i Oslobarnehagen i dette gjesteblogginnlegget.

Barnefattigdomtiltak: Er dette godt nok?

Barnefattigdomtiltak: Er dette godt nok?

I fjor høst vedtok bystyret - på mitt og Marianne Borgens initiativ - tiltak mot barnefattigdom:

1. Bystyret ber byrådet sikre at alle barn fra økonomisk vanskeligstilte familier har tilgang på lån av utstyr og andre ordninger som sikrer alle like muligheter til å drive med fritidsaktiviteter.

2. Bystyret ber byrådet styrke inkluderingstiltak i egen regi og i regi av frivillige organisasjoner i kommunen.

3.Bystyret ber byrådet styrke og forbedre tilbudet til barn og unge rammet av fattigdom ogvanskelige oppvekst- og levekår.

4. Bystyret ber byrådet styrke koordineringen mellom barnevernet og NAV for å sikre atbarnevernsbarn ikke faller utenfor arbeidslivet i overgangen til voksen alder.

5. Bystyret ber byrådet styrke kommunens tilbud om råd og veiledning til personer med økonomiske problemer.

6. Bystyret ber byrådet i notats form å redegjøre for de ulike sommerjobbtilbudene kommunen har for ungdom mellom 16-22 år og hvilke grupper som benytter seg av tilbudet. I saken skal det ligge en vurdering av hvorvidt dagens tilbud treffer brukergruppene man ønsker og om det finnes prosjektmodeller i andre kommuner som Oslo kan dra lærdom av.

Byrådet rapporterer nå tilbake til bystyret om oppfølging av vedtakene. Er dette godt nok? Er det andre tiltak som vil ha større betydning?