Barn og Unge

Vern om de minste

Vern om de minste

"I en slitt leilighet et sted i Norge gjør en liten gutt sitt beste for å holde balansen. Han har brutt en av husets mange regler og må som straff stå på hendene opp mot veggen. Lenge. Han kan kjenne små muskler verke og svimmelheten komme krypende. Han vet at dersom han ikke gjennomfører straffen kan det vente verre straff. Han biter tennene sammen. Han husker å ha blitt slått så hardt med pinne at pinnen knakk.

I en annen leilighet ligger to brødre under dynen stille, stille. Det er natt, og de puster så sakte de kan. Mor har sagt at dersom de ikke ligger rolig vil hun kutte i føttene deres med saks. På en skole har en gutt problemer med å sitte i ro på stolen sin. Det gjør vondt. Han kan kjenne smertene i korsryggen etter at han ble slått med belte kvelden før.

Disse barna bærer sine historier i skjul. De er små, de er redde og de er fullstendig avhengige av at voksne som de møter bruker tid på å snakke med dem om hvordan de egentlig har det. Dette er barn vi møter i vårt arbeid. De er mange og de lider. I går, i dag, i morgen og helt til de får hjelp," skriver barnevernspedagogene Ida Skjerve og Andrè J. Holmedal i et åpent brev til tre statsråder.

Og skriver: "Det er voksnes ufravikelige ansvar å beskytte barn. Beskytte dem mot slag, trusler og et liv i frykt og taushet. Som fagfolk og politikere har vi ekstra tilgang til ressurser for å beskytte barn, og har derfor også et ekstra ansvar. Dere sitter med makt til å hjelpe. Vi håper dere vil møte oss i samarbeidet om dette." Les hele teksten nedenfor.

Dramatisk budsjettperspektiv for Osloskolen: 4.500 flere elever, 641 færre lærere

Dramatisk budsjettperspektiv for Osloskolen: 4.500 flere elever, 641 færre lærere

Krystall-klar beskjed fra Utdanningsforbundet til Byrådets arbeid med budsjett 2015:

"Skolebudsjettet for 2014 var det dårligste driftsbudsjettet for Osloskolen noen gang etter innføringen av reform -94 og reform -97. Siden 2010 frem til 2014 har budsjettkutt og 80 % demografikompensasjon medført ca. 300 millioner kroner mindre til Utdanningsetaten, samtidig som Osloskolen har mottatt ca. 6000 flere elever.

Samtidig står det i økonomiplanen at Osloskolens budsjetter ytterligere skal reduseres med ca. 330 millioner fra 2014 til 2017, selv om det er forventet ca. 4500 flere elever i perioden. Utdanningsetaten (konsekvensanalyse, 2014-budsjettet) har regnet ut at det vil kunne innebære inntil 641 færre lærerårsverk fram til 2017 (ut fra 2013-tall).

En av Osloskolens overordnede målsetninger er at 90 % skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2015. I 2007 var resultatet 74 % og i 2013 var det fortsatt 74 %."

Les hele henvendelsen nedenfor.

Helsesøster Solveig Ude: Lytteposten

Helsesøster Solveig Ude: Lytteposten

Oslos helsesøstre er en særs viktig lyttepost for barna.

Solveig Ude, helsesøster i Alna bydel, har blitt truet med drap og advokater. Ærligheten har sin pris. Det ble ikke gjort alvor av truslene.

- Når foreldrene reagerer med sinne vet jeg at jeg har pirket borti en nerve. Jeg er på lag med de svakeste. Hvis du skaper en relasjon, kan du ta opp det meste.

Gjennom 30 år som helsesøster på Oslos østkant har Solveig Ude meldt over 250 bekymringsmeldinger til barnevernet.

Les tidsskriftet Fontenes portrettintervju.

Og selv vil jeg også legge til at jeg er glad for at bystyreflertallet forleden ga følgende pålegg til Byrådet: "Bystyret ber byrådet legge frem en byrådssak med forslag til bemanningsnorm for skolehelsetjenesten i Oslo i grunnskolen og videregående skole."

Tøyen skole i siget

Tøyen skole i siget

Områdesatsingen på Tøyen, som SV intierte, begynner nå å gi resultater. Det merker ikke minst Tøyen skole:

- Det ser ut som om det positive som har skjedd på skolen det siste året har gitt effekt. Vi kommer til å få flere førsteklassinger til høsten og frafallet på de øverste trinnene har vært minimalt, sier rektor Geir Erik Moen. For første gang på lenge må han planlegge for tre eller fire paralleller med 1.-klassinger. Skolen forventer 80-100 nye elever.

Rektor forteller at de har vridd på lærerstaben. Før hadde de mange faglærere. Nå er det flere allmennlærere, som har bedre forutsetning for å bygge relasjoner med elevene. Midler fra Tøyen-satsingen har gjort det mulig med utvidet skoledag på kvelder og i ferier. Og ikke minst gis det tilbud om gratis halvdagsplass på Aktivitetsskolen (AKS). Ifølge AKS-leder Sindre Andresen har antallet som benytter seg av tilbudet økt fra 38 til 130. Det betyr at mer enn 90 prosent av 1.-4.-klassingene går på AKS.

Rektors mål er at skolen skal klare å heve resultatene betydelig. -  Det er ikke gjort på tre måneder, og jeg forventer ikke at Tøyen skole er best i Oslo på nasjonale prøver i 2015, men jeg forventer at vi viser en betydelig fremgang, sier Moen til Aftenposten.

Tøyenkampanjen kommenterer dette slik: "Dette er akkurat den virkningen vi jobber for! En bedre skole med stabil elevmasse - og mindre fraflytting."

Dette mener jeg er særs bra, for på sikt bidrar dette til å bedre folks levekår.

Barnetrygden: Sviket mot barna

"Nylig ble det kjent, blant annet i en rapport fra Statistisk sentralbyrå,  at tallet på barn  som lever i fattige familier, er økende.  Det er en skam for landet vårt.  Nå står riktignok alle partier opp og sier at de  ”prioriterer” å bekjempe barnefattigdom.  Men ingen foreslår de tiltakene som virker, og som virker øyeblikkelig: øke barnetrygden og gjeninnføre søskentillegget," skriver Hilde Bojer, tidligere førsteamanuensis på Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, i denne artikkelen.

Les hele under "les mer."

Det kultursensitive barnevernet

Det kultursensitive barnevernet

"Jeg jobber til daglig med barn og foreldre i krise. Barneverntjenesten plikter å undersøke barns omsorgssituasjon og hjemmeforhold. Noen foreldre samarbeider, andre ikke. Sakene er komplekse og vanskelige. Det gjøres mye godt barnevernsfaglig arbeid rundt omkring i Norge. Det er barna som er i fokus og deres posisjon som selvstendig rettssubjekt står sterkt. Jeg snakker med barn som blant annet forteller om vold i form av slag, spark, pisking, torturliknende avstraffelse, psykisk vold, seksuelle overgrep og andre former for omsorgssvikt. Historiene deres rører meg og jeg blir stadig overrasket over hva foreldre kan finne på å utsette barna sine for. Det er barneverntjenestens ansvar og mitt ansvar som saksbehandler å sørge for at disse barna beskyttes.

Det provoserer meg derfor kraftig når barns historier ugyldiggjøres og bortforklares med kulturelle misforståelser og manglende kultursensitivitet hos barnevernansatte. Jeg jobber med individer ikke kulturer og barnevernloven er lik for alle. Jeg er opptatt av at barnevernet skal ha et godt omdømme, legitimitet og tillit blant befolkningen og det opplever jeg stort sett at vi har. Vi bruker mye tid på å trygge og informere foreldre om hva barnevernet jobber med. Vi går et skritt fram og så to tilbake, godt hjulpet av frykt og rykter som oppstår etter at enkeltsaker preger nyhetsbildet," skriver Joachim Lie Aarud, ansatt i Oslo-barnevernet, blant annet.

Barnevernet må bli bedre på rettsvern og kulturkompetanse

Barnevernet må bli bedre på rettsvern og kulturkompetanse

"Norge har et problem når det gjelder håndheving av lovverkene for barnevern. Det kan føre til at barn av innvandrere i framtiden anklager norske myndigheter for å ha ødelagt livene deres. Noe er galt hvis innvandrerforeldre lever i konstant frykt for å bli fratatt omsorgen for egne barn av barnevernet. Vi må ikke glemme at vi tidligere fratok de «tatere» deres barn, fordi vi trodde det var det beste.

Jeg er glad for signalene fra den nye regjeringen om å styrke tilsynet med barnevernet. Barnevernets håndtering av flerkulturelle familiesaker må settes i en global rettskontekst basert på FNs barnekonvensjon," skriver Elvis Chi Nwosu i African Cultural Awareness in Norway. Les hele under "les mer"

Barnevernet og NRK Brennpunkt; nå må vi få brobygging

Barnevernet og NRK Brennpunkt: Nå må vi få brobygging

Monica Lundstrøm i Kirkens Bymisjon skriver: "Dette var bare veldig trist å se på Brennpunkt i kveld. Det er fantastisk mye bra arbeid Elvis gjør, og som eks-kollega har jeg erfart det og er ydmyk for hans engasjement. Jeg blir imidlertid svært betenkt over at dette programmet blir som et omvendt stigma iforhold til tanken om barns beste.

Jeg har arbeidet med tiltak hjemme hos svært mange familier med ulik kulturbakgrunn og ofte med svært gode og varige resultater for hele familien. Vi har jo noen grunnleggende ideer om hva som er barnest beste forankret i barnekonvensjonen, som er en international avtale, og ved svært få anledninger er foreldre uenige i at det er en god konvensjon.

Jeg opplever at i alle familier, norske og andre kulturer er de fleste forsiktig med å fortelle at de får god og adekvat hjelp fra barneverntjenesten. De stemmene høres svært sjeldent, eller nesten aldri. De som får hjelp som de er fornøyd med må nesten forsvare seg om det blir kjent at de får veiledning og samarbeider om gode tiltak. Trist, og det er svært vanskelig å bygge omdømme når det er "feil" å si det var bra! Jeg er enig i at det er alt for lite landkjenning og kulturkunnskap i alle de offentlige tjenestene våre. Dette må styrkes og vi skal være ydmyke på at det skjer overtramp og lovbrudd også fra barneverntjenesten.

Vi må tørre å være kreative og undrende sammen for å bygge broer. Vi må lage et kompetansesenter for flerkulturell forståelse og landkjenning som sørver alt fra helse til barnevern. Et kompetansesenter som når ut til det ganske land der det trengs. Det blir for ensrettet at samtalene skal dreie seg om store innvandrergrupper som skal "beskytte" seg mot inngripen når jeg vet at akkurat nå er det veldig mange barn i byen min som har det fryktelig tøfft, de er utsatt for både grov vold og overgrep, og det er helt kulturuavhengig. Det skjer i alle kulturer, også norske.

Det sendes tusenvis av bekymringsmeldinger som blir forkastet årlig. Det er et faktum. Barns selv sier "hvor var dere?" Lyst å lese en historie som gikk ok? Gå inn på bystemmer.no og les "veien til et bedre liv". Men takker igjen Elvis for hans engasjement. Nå er det på tide med brobygging!" skriver Monica Lundstrøm.

Valgfag/studiespesialisering videregående: pris: kr. 65.000 pr skoleår

Studiespesialisering i videregående skole: pris: kr. 65.000 pr skoleår

Med bakgrunn i bloggsaken min om Midtstuen skole tar en lærer ved en av byens videregående skoler opp en tilsvarende sak.

Det er tydelig at prinsippet om gratis-skolen undergraves mer og mer, og at det er et skille mellom den som har god økonomi, og den som ikke har det. Både når det gjelder muligheten for studiespesialisering og karaktersetting. Som en lærer skriver til meg:

"Som du vet er konkurransen om elevene på videregående ennå større/viktigere enn i grunnskolen. Vi føler også på "konflikten" som oppstår når flere og flere elever skal ha større kontakt med "verden utenfor skolen". Hvem har karakteransvaret, og har personene utenfor skolen vurderingskompetanse? Nydalen videregående tilbyr studiespesialisering med toppidrett (alpin). Det koster 65.000 å delta + eventuell tur. Opplæringen foregår (litt/mye??) utenfor skolen. Jeg har grunn til å tro at etaten kjenner til praksisen.

Skolen jeg jobber på forsøker å være ryddig og følge lover/vedtak. Det er forstemmende at andre skoler "jukser" i en konkurranse om elever/inntekter som er påtvunget oss. Som nevnt er jeg også bekymret for en utvikling der lærere har et formelt karakteransvar uten samtidig å ha ansvar for opplæringen."

Ønsker vi en slik utvikling?

Utdanningsforbundet vil ha vurdert egen barnehageetat

Utdanningsforbundet vil ha vurdert egen barnehageetat

Utdanningsforbundet i Oslo med klar beskjed til Byrådets rammekonferanse for budsjett 2015:

"Byrådet har, gjennom prosjekt Oslobarnehagen og Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, store visjoner for barnehagene i Oslo kommune. Samtidig skal barnehagene innfri de kvalitetskrav som ligger til samfunnsmandatet gitt av lov om barnehager med forskrifter. Det er flott at byrådet ser viktigheten av kvaliteten i barnehagene. Slik vi ser det forplikter dette også politikerne til å se på rammevilkårene barnehagene har for å levere et tilbud av slik kvalitet. Det synes å være enighet om at kompetanse og bemanning er viktige kriterier for at barnehagene skal kunne gi barn og foreldre et godt barnehagetilbud. Utdanningsforbundet Oslo mener derfor at det å rekruttere og beholde førskolelærere i Oslos barnehager er et område som til nå har hatt for liten prioritet fra byrådet. Det at grunnbemanningsavtalen nå anerkjennes som en tariffavtale mener vi er et viktig ledd for å sikre barnehagenes rammevilkår.

Slik de økonomiske rammene er i Oslo kommunes bydeler, vil budsjettbehandlingene i bydelene først og fremst dreie seg om hvor man skal kutte. Da vil barnehagene bli satt opp mot andre viktige områder. Vi registrerte etter budsjettforhandlingene i fjor, som tidligere år, at dette får konsekvenser for bemanningen i barnehagene og dermed også en reduksjon i kvaliteten barnehagene kan tilby barn og foreldre.

Med rammefinansieringen av barnehagene gis det ikke tydelig signal på hva bydelen må prioritere innenfor feltet. 90 prosent av driftsutgiftene i Oslo kommunes barnehager er personalkostnader. Når bydelen, med sine økonomiske forutsetninger, må redusere i tilbudet vil det få betydning for bemanningen. Dette får spesielt konsekvenser for fagsentrene, ledelsesressurs og muligheten til å sette inn vikar ved sykdom.

Utdanningsforbundet Oslo ønsker at byrådet utreder muligheten for å opprette en egen barnehageetat," sier Utdanningsforbundet.

En sentral sykehjemsetat har ikke vært noen god løsning for eldreomsorgen, og jeg er nok tilsvarende i tvil om at en sentral barnehageetat vil være en god løsning for barnehagene.

Ellen Galaasen: Barnevernsarbeideres hverdag - mellom glede og avmakt

Ellen Galaasen: Barnevernsarbeideres hverdag - mellom glede og avmakt

"En barnevernpedagog vet at et barnevernfaglig blikk innebærer å tørre å se barn inn i øynene, lytte til det de formidler, og til å handle. Barnevernpedagogens arbeid krever høy grad av selvstendighet, samarbeid og faglighet. Barnevernpedagogens tro på å kunne være med å endre barns oppvekstvilkår, er viktig for at avmakten ikke skal sette seg overfor barns situasjon.

Det er mulig å motvirke avmakt og fremme verdighet for barns kår. Det handler om ressursene og innsatsen en er villig til å sette inn. Politikere og ledere med ansvar for barnevern må ta innover seg sitt ansvar, og legge til rette for at arbeidet for barns beste realiseres. Barnevernet må dimensjoneres bedre og realistisk, slik at den kompetansen, viljen og troen som finnes hos barnevernpedagoger og andre brukes best mulig for barns beste," skriver Ellen Galaasen, i Fellesorganisasjonens (FOs) forbundsledelse og leder av seksjonen for barnevernspedagoger, i et gjesteblogginnlegg.

Les hele under "les mer".