Barn og Unge

Midtstuen skole: Rektor svarer på kritikken

Midtstuen skole: Rektor svarer på kritikken

Rektor Sissel Følling Eilertsen ved Midtstuen skole svarer på mitt kritiske bloggoppslag på mandag. Et - av flere - spørsmål jeg stillte var:

"Er det slik at Midtstuen skole og andre ungdomsskoler i Oslo ikke behøver å følge gratisprinsippet når det gjelder undervisningen i valgfag? Er det holdbart at skoleelever som ikke har råd til eller ikke har ønske om medlemskap i lokale klubber, mottar et kvalitativt dårligere valgfagtilbud enn sine medelever?"

Til dette svarer rektor:

"Midtstuen skole har tilbudt fysisk aktivitet og helse (FAH) som ett av fem valgfag.Valgfaget ble etablert i samarbeid med lokale idrettslag og klubber. Interessen for dette valgfaget var svært stor, men vi var ikke tydelige nok på premissene for idrettslagene ved oppstart. Dette førte dessverre til problematiske forhold knyttet til treningsavgift og ansettelser, slik du påpeker. Skolen har ansatt godt kvalifiserte lærere tilknyttet blant annet Heming for å sikre best mulig kvalitet i undervisningen. De 90 minuttene elevene har valgfag, er betalt av skolen og ikke elevenes foreldre. Elevene tilknyttet klubb kan velge å fortsette treningen etter skoletid, mot betaling."

Les rektors øvrige kommentarer til mitt blogginnlegg nederst her.

Barne- og ungdomstiltak-kutt i Sagene: Dette er ikke bydelspolitikk lengre, dette er Oslopolitikk

Ylva Bloch-Hoell, tillitsvalgt for Utdanningsforbundet i bydel Sagene, har sendt en alvorlig appell til alle bystyrets medlemmer:

"Vi er, som mange andre bydeler, tvunget til å kutte i tilbudet vi gir til beboerne.

I vår bydel vil dette si at tilbudet om to åpne barnehager blir lagt ned, ungdomstiltak blir lagt ned, fem barnehager mister sin øverste leder og flere andre barnehager mister sin daglige ledelse. Det skal i tillegg kuttes i administrative stillinger i administrasjonen. Kuttene er valgt utifra hva som er lovpålagt og ikke.

Vi er en bydel med et enormt stort barnevern. I de åpne barnehagene blir foreldre som på ulike måter sliter, fanget opp. Foreldrene får hjelp, støtte og veiledning. Ingenting er rart å spørre om i de åpne barnehagene. Foreldre uten mange ressurser møter de med fler ressurser og danner nettverk som gagner barna deres når de senere skal i barnehage og skole. I de åpne barnehagene jobber de ansatte tett med familier, og nettopp fordi de ikke er en del av systemet når de kanskje også lenger. De er ikke en trussel, kun en hjelp.

Ungdomstiltakene er et sted hvor ungdommene kan gå på kveldstid. Et sted de blir møtt, respektert og tatt alvorlig. Tiltaket blir lagt ned med begrunnelsen at det er få barnevernsbarn som bruker det. Hva vil skje med disse ungdommene når de ikke har et sted å gå på kveldstid? Hvor mange måneder tar det før de faktisk blir barnevernsbarn? Og da har vi ikke noe tilbud til dem. (....)

Kuttene er initiert fra dere. Dette er ikke bydelspolitikk lengre, dette er Oslopolitikk. Dette er å ødelegge for de som allerede sliter. Dette er å berede grunnen for ghettoer. Dette gjør forskjellene i byen vår større," skriver hun blant annet.

Midstuen skole: Gratisprinsippet fravikes

Midstuen skole: Gratisprinsippet fravikes, og private utenfor skolen setter karakterer

Midtstuen skole har siden valgfagene ble innført tilbudt elevene undervisning i samarbeid med lokale idrettslag og andre aktører på fritidsmarkedet. Påmelding har vært administrert gjennom samarbeidspartnerne, som har informert sine medlemmer om muligheten for å kombinere trening og valgfag. Trenerne og instruk­tørene, som har vært betalt av elevenes foresatte, har enten selv satt halvårskarakterer på elevene eller sterkt medvirket til karaktersettingen.

Praksisen ved Midtstuen skole reiser flere spørsmål:

1.  Er det slik at Midtstuen skole og andre ungdomsskoler i Oslo ikke behøver å følge gratisprinsippet når det gjelder undervisningen i valgfag? Er det holdbart at skoleelever som ikke har råd til eller ikke har ønske om medlemskap i lokale klubber, mottar et kvalitativt dårligere valgfagtilbud enn sine medelever?

2. Er elevenes trenere og instruktører, som mottar lønn fra Midtstuen skoles samarbeidspartnere, uhildet når det gjelder karaktersetting, eller har elevene grunn til å frykte at utmelding fra idrettsklubben og mangelfull deltakelse på samlinger kan påvirke valgfagkarakteren?

3. Fører ordningen med fritt skolevalg og stykkprisfinansiering til at skolene omgår beslutninger fattet av folkevalgte organer for å tiltrekke seg nye søkere, for eksempel i forhold til Oslo kommunes permisjonsreglement? Har Oslo kommune som skoleeier gitt Midtstuen skole klarsignal til å fravike den ordinære fag- og timefordelingen for å muliggjøre treningssamlinger i skoletiden?

Gambling med fellesskolen?

Gambling med fellesskolen?

LOs samfunnspolitiske avdeling har lagt fram et nyttig notat som viser hvorfor undervisning av barn og unge er en helt spesiell tjeneste som ikke passer for kommersielle aktører og konkurranse om elever.

Notatet lister opp 13 uheldige virkninger dersom man tillater en betydelig markedskultur i skolesektoren.

Fellesskolen er en av bærebjelkene i den norske samfunnsmodellen, og en av grunnene til at denne har virket så godt i årtier.

De svenske erfaringene med sitt friskoleeksperiment, som startet tidlig på 90-tallet, er ikke evaluert på noen bred måte, men framstår som svært dårlige. I tillegg til forventede uheldige effekter som segregering og økte forskjeller, har man i Sverige fått investeringsselskaper inn i skolene, sett utbytte plassert i skatteparadiser og erfart at et av de største skolekonsernene gikk konkurs.

Spørsmålet om konkurranse og markeder er aktualisert ved at den nye regjeringen ønsker å endre privatskoleloven med en midlertidig dispensasjonshjemmel nå i vår, og sende et mer omfattende lovforslag på høring til høsten, for vedtak våren 2015.

Kritisk blikk på barnevernet

Kritisk blikk på barnevernet

"Vi arbeider med et forskningsprosjekt om barnevernets arbeid med barnevernsundersøkelser i 15 utvalgte barneverntjenester i Midt-Norge.

Prosjektet avsluttes senere i år, og har som mål å frembringe ny kunnskap om dette viktige temaet. Vi ønsker allerede nå å komme med noen foreløpige refleksjoner om dette på grunn av mediaoppmerksomhet i de siste dagene om barnevernsundersøkelser og om en barnevernstjeneste som etterforskes på grunn av mulig brudd på barnevernloven i gjennomføring av barnevernsundersøkelser," skriver Inge Kvaran, førsteamanuensis ved barnevernspedagogutdanningen på Høgskolen i Sør-Trøndelag og Jim Lurie, forsker i psykisk helse og barnevern ved NTNU, blant annet i denne kronikken.

"Store variasjoner mellom kommuner tyder på at det ikke er et likeverdig tilbud i hele landet, og at tilbudet til utsatte og sårbare barn og familier styres for ofte av andre faktorer enn barnevernfaglige vurderinger eller barnets beste, herunder tilgjengelige ressurser og barnevernstiltak, og administrativ og politiske prioriteringer," er deres konklusjon.

Les hele kronikken nedenfor.

Barnevernets MST-team: Bystyret krever egen sak

Barnevernets MST-team: Bystyret krever egen sak

Bystyret vedtok onsdag:

"1. Bystyret ber byrådet legge frem en byrådssak hvor konsekvenser av en eventuell permanent nedleggelse av MST-teamet i Barne og familieetaten synliggjøres.

2. Den endelige avgjørelsen rundt MST-teamet utsettes inntil bystyret har ferdigbehandlet konsekvensutredningen som byrådet skal legge frem."  

I bystyredebatten sa jeg blant annet: "Vi vet at det går dårligere med ungdom med alvorlige atferdsvansker hvis de plasseres på institusjon enn hvis de får god hjemmebasert hjelp. Dette finnes det mye empiri på både her i Norge og fra andre land. Barne- og familieetaten skriver selv, senest nå i desember: "Etatens vurdering er at MST har tilbudt en god familie- og nærmiljøbasert behandling for ungdom, i alderen 12 - 18 år, som har alvorlige adferdsproblemer." Det statlige barnevernet prioriterer da også å ha et slikt tilbud i alle deler av landet.

Dette er et kvalitativt godt tilbud overfor barnevernsbarn, som om ungene ikke kommer på rett kjøl, vil kunne bli svært krevende for samfunnet. Da vil dette kunne være ungdommer som vil være gjengangere for politi og fengselsvesenet i mange år framover. En ting er at Byrådet her opptrer særs korttenkt hva gjelder økonomi, og følger uttrykket: å spare på skillingen og la daleren gå. MST-temaet er en særs billig investering overfor barn og unge som er i ferd med å falle utenfor.  Ja, dette er nok spisskompetanse som kan kjøpes rådyrt ute i det private marked, men som en stor aktør blir det vesentlig billigere at vi har denne spisskompetanse i egen organisasjon.

Men dette handler jo om så mye mer enn økonomi. Som samfunn har vi ikke lov til å være likegyldig til å stille opp overfor disse sterkt hjelpetrengende familiene og ungene med et tilpasset tilbud, som vi vet gir særs gode resultater."

Les hele innlegget under "les mer".

1800-tallet - nok en gang

Motivasjonskollektivet: 1800-tallet - nok en gang

Jan Storø, førstelektor på Høgskolen i Oslo og Akershus reagerer sterkt: "Etter å ha sett Brennpunkt 4.mars om institusjonen Motivasjonskollektivet på Eidsvoll får jeg lyst til å rope ut: hvor har dere lært å drive institusjon, å behandle mennesker i en vanskelig livssituasjon, på denne måten? Dere har iallfall ikke lært det av meg."

og konkluderer:

"Dersom vi skal drive institusjoner for barn og ungdom i barnevernet, og det tror jeg bestemt vi skal, må vi sørge for at de er gode nok. Som den amerikanske forskeren Erving Goffman viste oss for mer enn femti år siden har institusjoner en tendens til å utvikle strukturer og miljøer som ikke er til beste for beboerne. De som jobber i institusjoner, og ikke minst lederne og eierne, må døgnet rundt drive utviklingsarbeid for å motvirke slike tendenser hos seg selv. Arbeider man ikke med denne siden av saken vil det etterhvert framstå som helt ut forsvarlig å nekte en ungdom å delta i søsterens bryllup fordi hun har smuglet inn en sprayboks (slik vi så i dokumentaren).

Dokumentaren var gitt den talende tittelen ”Med tvang skal ondt fordrives”. Dette leder tankene til 1800-tallets syn på barneoppdragelse og, ikke minst, hvordan ”uartige” barn skulle tvinges til å oppføre seg. Vi har norsk forskning som viser at det fremdeles finnes straffesystemer av denne typen i enkelte av våre institusjoner. Noen av de kvalitetene som 1900-tallet ganske sakte, men relativt sikkert, innførte var rettsbeskyttelse for den enkelte, offentlig innsyn i institusjoner av alle slag og krav til profesjonelle om faglig og etisk forsvarlig utøvelse.

Det er ingen som helst grunn til at barnevernbarn ikke skal nyte minst like godt av 1900-tallets bidrag som alle andre," skriver han blant annet.

Les hele teksten under "les mer"

Langvakter, Nordsjøturnus, medleverordninger og langturnus

Langvakter, Nordsjøturnus, medleverordninger og langturnus

Olav Borsheim, regiontillitsvalgt for FO i BUF-etat, ser betydelig utfordringer med langvakter, Nordsjøturnus, medleverordninger og langturnus:

- Ordningene stiller større krav til at ledelsen "ser" personalet. Det er helt uforsvarlig å jobbe i døgnevis med ungdom som ikke klarer å roe seg ned. I slike situasjoner må institusjonene bemannes opp slik at langvaktene får den hvile de skal ha. Langvakter egner seg best der belastningen på personalet er stabil og forutsigbar.

- Langvakter kan passe bra i noen livsfaser men bli uholdbare i andre, for eksempel ved samlivsbrudd og ansvar for egne mindreårige barn. Derfor må det alltid være reelle alternative arbeidstidsordninger.

- Bufetats langvakter er begrunnet med brukernes behov, ikke de ansatte eller arbeidsgivers behov.  LO som paraplyorganisasjon må allikevel vurdere smitteeffektene fra oss til andre bransjer. Kjøpesentre med 12 timers åpningstid, svært unge ansatte i klesbutikker der det ikke finnes sitteplasser i lokalet (betjeningen er mer tilgjengelige for kundene når de står), få eller ingen er fagorganisert. Her vil det helt åpenbart være helsefarlig å jobbe langvakter og LO har et ansvar for å bidra til å sikre også  disse gruppene et forsvarlig arbeidsmiljø.

Les hans innspill og synspunkter under "les mer".

Døgnturnus: Gode erfaringer i Oslo-barnevernet

Medleverturnus: Gode erfaringer i Oslo-barnevernet

Arbeidsmiljøloven er en fleksibel lov, som gir gode muligheter for lokale tilpasninger - etter avtale med de ansattes organisasjoner. Spennende eksempler på dette er medleverturnus, døgnturnus og langturnus, som særlig benyttes innenfor barnevern og rusinstitusjonene. En slik turnus kan bestå i at de ansatte er på avdelingen over flere døgn av gangen (f.eks. 3-4 døgn på, 7 døgn av), og bor og lever sammen med ungdommene disse døgnene.

Jeg vet erfaringene er delte, og skulle svært gjerne få innspill og synspunkter. På Grepperød Barnevernsenter (eiet av Oslo kommune) har de en variant av dette, såkalt døgnturnus. Ordningen er nå igjen evaluert og jeg merker meg de ansattes oppsummering:

"- Ungdommene er ikke like opptatt av hvem som kommer på jobb som tidligere.

- Ungdommene uttrykker at det er godt å vite at de samme voksne er der hele dagen, særlig påpeker ungdommene i Møllehuset at det er godt at samme person er tilstede et helt døgn, enkelte uttrykker et ønske om å få færre vaktskifter enn det er idag.

- Godt med hviletid, selvpleie, etter langvaktene.

- Mer energi når en er på jobb, turnusen oppleves mindre belastende enn tidligere.

- Mer kontroll, oversikt, når en er på jobb.

- Opplever at del kan jobbes mer faglig grunnet kontinuitet og forutsigbarhet.

- Må slite noe mer for å holde seg oppdatert, her er det et uttrykt eget krav til informasjonsflyt og hva som står på døgnrapportskjemaene. Personalet på Berg og Møllehuset sier dette i grunnen  er uavhengig av turnus. Har blitt bedre.

- Lettere å få familielivet til å fungere.

- Langvaktene er bedre enn dobbeltvaktene.

- Mer kontakt med nattevaktene.

- Ungdommene uttrykker stor tilfredshet med turnus.

- Gir god kontinuitet i jobbinga. Igangsatte tiltak kan følges opp av miljøterapeut gjennom døgnet."

På andre institusjoner kan erfaringene være annerledes. Kom derfor gjerne med innspill og synspunkter.

Barnevernets MST-team: Byrådet sloss for nedleggelse

Barnevernets MST-team: Byrådet sloss for nedleggelse

Multisystemisk terapi (MST) er et intensivt, tidsavgrenset, familie- og nærmiljøbasert program med svært gode resultater. Det statlige barnevernet prioritererer å ha et slikt tilbud i alle deler av landet, men Byrådet argumenterer fortsatt for at dette ikke skal være et tilbud i Oslobarnevernet.

I et notat byråden i går sendte fram til bystyrets helse- og sosialkomite skriver han blant annet: "Bydelene har lang erfaring i arbeidet med familier og jeg forutsetter at bydelenes barneverntjenester i den enkelte sak vurder hvilket tiltak som er mest tjenelig for familien. Selv om MST-teamet er nedlagt så har jeg tillit til at ungdom og familier få et godt tilpasset tilbud fra barneverntjenesten."

Man har altså ikke budsjettmidler til å gi nødvendig faghjelp til sårbare og utsatte barn og unge. OL-milliarder derimot, det finner man plass til.

Flertallet i bystyrets helse- og sosialkomite har i møtet onsdag til hensikt å sende fram følgende forslag til vedtak i bystyret:

"1. Bystyret ber byrådet legge frem en byrådsak hvor konsekvenser av en eventuell nedleggelse av MST-teamet i Barne og familieetaten synliggjøres

2. MST-teamet opprettholdes inntil bystyret har ferdigbehandlet konsekvensutredningen som byrådet skal legge frem."

Er du beroliget av byrådens notat til bystyret? Send gjerne dine synspunkter til helse- og sosialkomiteens medlemmer.

Utdanningsforbundet bekymret for spesialundervisningen

Utdanningsforbundet bekymret for spesialundervisningen

Det er kjempebra når fagfolk sloss for kvaliteten på tjenestene. Utdanningsforbundet i Oslo har sendt en alvorlig bekymringsmelding til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og bedt om at Fylkesmannen foretar tilsyn i Osloskolen.

Utdanningsforbundet er svært bekymret for hvordan elevenes lovfestede rett til spesialundervisning i ordinær klasse ivaretas. De frykter for at det er mange elever som ikke får det tilbud de har krav på etter Opplæringslovens § 5.1.

Bekymringen er basert på innspill fra medlemmer og tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Oslo.

Les hele henvendelsen i vedlagte dokument.