Barn og Unge

Barnevernets MST-team: Operativt igjen fra mars/april

Barnevernets MST-team: Operativt igjen fra mars/april

Gjenoppstart av Barne- og familieetatens MST-team er noe forsinket, og teamet vil være operative igjen fra slutten av mars/begynnelsen av april.

På spørsmål fra meg skriver Byrådet blant annet dette i et notat til bystyret:  

"Barne- og familieetaten opplyserat etaten planla oppstart igjen fra 1. januar 2014 fordi stedfortredende leder da ville være tilbake i sin stilling. Vedkommende har nå søkt om permisjon til mars, noe som hun etter regelverket har krav på. Situasjonen er derfor at leder, stedfortredende leder og én ansatt har permisjon til primo/medio mars. Forventet oppstart er derfor i slutten av mars eller begynnelsen av april 2014. De øvrige ansatte har midlertidige stillinger i Aline og Frydenberg barnevernsenter."

Kan dere være så snill å slutte å bruke møkkaprogrammet Fronter?

Kan dere være så snill å slutte å bruke møkkaprogrammet Fronter?

"Kjære Oslo kommune. Kan dere være så snill å slutte å bruke møkkaprogrammet Fronter?" var Ragnhild Aasen Jacobsen  - med barn i Osloskolen - sitt utbrudd på Facebook forleden dag. Og hun utdypet: "Det er bare et ufattlige ulogisk grensesnitt som over hodet ikke er intiuitvt, så de fleste orker ikke bruke det selv om vi egentlig bør for å følge med på barnas skolehverdag."

Og en lærer responderte "Som Fronterbrukende lærer er det bare en ting å si: ENIG!"

Elevorganisasjonen i Oslo har gående en kampanje med beskjeden "Fronter må på skraphaugen, eller få en real oppussing."

Fronter er en portal. Der skal hver elev kunne levere oppgaver, lærer kan sende beskjeder, foreldre få tilbakemeldinger på lekser, fravær osv. Problemet, sies det, er manglende brukervennlighet: "Det er ikke noe som er intuitivt. Rett og slett dårlig laget. Skolen er selvsagt fortvila for at foreldre bruker det for lite, men man blir jo helt svett bare av å ta en titt."

Jeg har aldri brukt Fronter, men er svært nysjerrig på hva som er foreldre, elever og læreres synspunkter.

Byrådet med forslag til strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole

Byrådet med forslag til strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole

Byrådet legger i dag fram en bystyremelding om et særs viktig tema:

Forskning viser at Osloskolen i større grad enn skoler andre steder i landet bidrar til sosial mobilitet. Mye er bra i Osloskolen, men vi har fortsatt store utfordringer. For mange barn begynner i skolen uten å kunne norsk, og det er store forskjeller i læringsutbytte mellom skoler, klasser og elever. Byrådet vil derfor ytterligere forsterke innsatsen for å imøtekomme disse utfordringene.

Skolen klarer ikke å kompensere for betydningen av sosial bakgrunn på elevenes skoleprestasjoner. Det er langt mer sannsynlig at barn fra familier med lav utdanning og lav inntekt presterer svakere på skolen enn barn fra familier med høy utdanning og høy inntekt. Forskning og statistikk publisert den senere tiden, peker på alvoret i situasjonen:

• Skolen bidrar ikke til å redusere, men sementere og forsterke sosiale forskjeller

• Andelen som tar utdanning på et høyere nivå enn sine foreldre er lavere i Norge enn snittet i OECD og i våre naboland (OECD 2012a)

• Det er en klar sammenheng mellom foreldres utdanning og sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring.

• Barna som vil ha størst utbytte av et barnehagetilbud benytter tilbudet minst

• Om lag ¼ av elevene i Oslo starter på 1. trinn uten tilstrekkelige norskferdigheter til å ha et læringsutbytte av ordinær undervisning

Det er et viktig tema bystyremeldingen reiser, men gir den de riktige svarene? Bruk din mulighet til å påvirke bystyrebehandlingen. Delta i debatten.

Barnevernets MST-team: Hva skjer?

Barnevernets MST-team: Hva skjer?

MST (multisystemisk terapi) representerer en viktig kompetanse overfor særlig ungdom med store adferdsproblemer. Alle landets fylker skal ha egne MST-team, og herunder naturligvis Oslo. Barne- og familieetaten nedla teamet i vinter. På spørsmål fra meg forsikret byrådet overfor bystyret: "MST-teamet er midlertidig nedlagt ut 2013. De ansatte som ikke er i permisjon har midlertidig fått andre relevante arbeidsoppgaver i etaten." I påfølgende møte i helse- og sosialkomiteen  forsikret byråden at teamet skal være operativt igjen fra 1. januar 2014.

Det er i overkant av 3 måneder til årsskiftet. Jeg ber derfor Byrådet skriftlig besvare følgende overfor bystyret: Hva vil være status og dimensjonering av etatens MST-team pr. 1. januar 2014?

Helsestasjon et godt folkehelsetiltak

Helsestasjon et godt folkehelsetiltak

"Å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten er et godt folkehelsetiltak. Vi har kun en barndom, og den varer hele livet. Hvis vi tidlig fanger opp skjevutvikling hos barn, ungdom og familier, vil mye kunne følges opp uten at det trenger å utvikle seg til store problem," skriver Kristine Hartvedt, leder for helsesøstrene i Norsk Sykepleierforbund i Oslo.

Og hun gir oss en viktig påminning: "Tett oppfølging på helsestasjon er  svært viktig og vil kunne styrke foreldrerollen som kan være utfordrende. De fleste helsestasjoner i Oslo følger ikke anbefalt program. Dette blir igjen bekreftet gjennom et pågående landsomfattende tilsyn. Å bygge tillit tar tid, og er en forutsetning for å kunne være en god støtte."Se hva hun skriver under "Les mer".

Skolehelsetjenesten må styrkes, i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger

Skolehelsetjenesten må styrkes, i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger

I bystyret drøftet vi forrige uke skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten er et særs viktig forebyggende tiltak. Det er god grunn til å undres over at Byrådet og bystyreflertallet ikke innser dette og tilfører skolehelsetjenesten tilstrekkelig med ressurser.

Helsedirektoratets faglige anbefaling er en helsesøster i heltidsstilling pr. 800 elever.  Men gjennomsnittet i Oslo ligger på en helsesøster pr. 1011 elever.  Ja, det finnes  helsesøstere som  har ansvaret for hele 4.200 elever. Men noen satser, som bydel Østensjø, som har rundt 400 elever pr. skolehelsetjenesteårsverk.  Bydelen vil opplagt profitere på det på noe lenger sikt.

Vi vet at 15 - 20 % av ungdom under 18 år har psykiske problemer. Skolehelsetjenesten – som helsestasjoner – er i en unik posisjon som forebyggende og helsefremmende aktør. Ved tilstrekkelig bemanning og lavterskelkarakter kan den nå ungdom før problemer utvikler og fester seg.  Skolehelsetjenesten kan avdekke og intervenere på et tidlig stadium overfor problemer og sykdom og skjevutvikling.

I valgdebatt i NRK forleden var representantene for Ap, Høyre og Kr.F og Fr.P samstemmige om en betydelig styrking av skolehelsetjenesten. Bystyrets budsjettbehandling denne høsten vil vise om bystyret har en reell vilje til å styrke skolehelsetjenesten ut over rene småpenger.

Les mitt innlegg i bystyret under.

Oslo kommunes boliger: Barn vokser opp med knivtrusler og sprøytespisser

Oslo kommune: Barn vokser opp med knivtrusler og sprøytespisser

Med genseren trukket over nesa for å unngå lukten av røyk og urin løper Selma (9) nedover trappa i blokka der hun bor. Hun håper hun slipper å møte noen av de psykisk syke eller narkomane naboene før hun kommer seg ut i bakgården med søppelposen. Selma er ett av 5.000 barn som vokser opp i kommunale leiligheter i Oslo. Hvor mange som er redde for naboene sine er det ingen som vet. Men rapporter fra både forskere og barneombudet viser tydelig at Selma ikke er alene. – Noen ganger er det sprøyter i kjelleren og oppi postkassene her. Det er skummelt å tenke på sprøyter med blod rundt omkring, sier Selma til NRK.

Barn skal ikke bo blant rusede og alvorlig psykisk sjuke mennesker, heter det i det i valgtalene. Men i en kommunal gård i Oslo øst opplever fire små barn drapstrusler på lekeplassen, narkosalg i oppgangen, blodsøl i trappa og tissing på akebrettene sine. I dag bor det 72 barn i de kommunale boligene der også Selma bor.

– Det er skammelig at det er sånn som i dag, at enkelte steder i Norge opplever barn å få avslag på å få flytte fra et helt klart skadelig bomiljø fordi ventelistene er så lange. Det må selvfølgelig settes en tidsfrist for ny bolig, sier Barneombudet. – Vi ville jo aldri akseptert det når det gjelder for eksempel helse. Der har vi jo ventelistegarantier. Har du vondt i kneet har du krav på operasjon innen en viss tid. Og det å være barn og bo under dårlige oppvekstvilkår er minst like alvorlig som å ha vondt i kneet, så her må det komme på plass garantier, tidsfrister og ordentlige retningslinjer, mener barneombud Lindboe.

Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har styrt Oslo i 16 år, og kunne ha ryddet opp i dette. Men det har ikke hatt tilstrekkelig prioritet.

Les og hør dokumentasjon hos NRK.

Oslobarnehagene: Foreldreengasjement nytter

Oslobarnehagene: Foreldreengasjement nytter

Foreldregruppa for Oslobarnehagene gjesteblogger, og skriver blant annet:

Barnehageåret 2012-2013 har vist at det er viktig at foreldre engasjerer seg for barna våre. Dette har gitt flere suksesshistorier:

Nok hender og fang for Oslo.  Byrådet prøvde i 2012 å fjerne kravet om nok hender og fang for Oslos minste. I vår ble kravet - mye som følge av foreldreengasjement - gjeninnført som del av Lambda-forliket.

Tilstrekkelige vikarbudsjetter i bydel Grünerløkka. Engasjerte barnehageforeldre jobbet lenge for å få et fornuftig vikarbudsjett i bydelen. De ble til slutt hørt av av lokalpolitikerne og fikk vedtatt 1 mill til vikarmidler.

Økning i barnehagebudsjettene i bydel Østensjø. I denne bydelen har foreldreengasjementet lenge vært sterkt. Resultatet var at de var den eneste bydelen som fikk en vesentlig økning i barnehagebudsjettet - som gir mulighet til flere hender og fang og flere flinke folk.

Tilsvarende suksesshistorier fortelles fra bydeler rundt om i Oslo - engasjerte foreldre bidrar til å sikre barna nok hender og fang og gode barnehager.

Oslobarnehagens utfordringer: Vikarer og styrere

Slik vi ser det er hovedutfordringene i dag for Oslobarnehagene knyttet til for dårlige vikarbudsjetter og sammenslåing av styrere på tvers av barnehager.

I begge tilfeller reduseres kvaliteten på tilbudet. Fravær av vikar frarøver barna hender og fang, og gjør at barnehagene reduseres til rene oppbevaringsplasser. Reduksjon av styrerstillinger gjør at muligheten for pedagogisk veiledning blir sterkt redusert. Med mange pedagogiske ledere på dispensasjon gjør dette at det pedagogiske tilbudet lett blir redusert.

Les hele gjesteblogginnlegget fra Foreldregruppa for Oslobarnehagene nedenfor.

Oslobarnehage: Tok videreutdanning, mistet jobben

Oslobarnehage: Tok videreutdanning, mistet jobben

TV2-nyhetene hadde i går kveld den utrolige historien om barnehageassistent Othmane Aboutaleb som  fulgte Oslo kommunes oppfordring og tok videreutdanning til barne- og ungdomsarbeider. Det han ikke visste, var at det skulle koste ham jobben.

Nå som han er faglært, og automatisk har krav på høyere lønn, har ikke barnehagen råd til å ha ham ansatt lenger. Bydel Nordre Aker har besluttet at de vil ha færre barnehageansatte med kompetanse, for å spare penger. Nå ansetter de bare ufaglærte assistenter, og de mister Othmane.

En utrolig sak, i en by hvor barnehagene har et skrikende behov etter kompetanseheving og fagutdannet personell. Jeg tar saken opp med Byrådet (se under) , som skriftlig må svare på spørsmål overfor bystyrets finanskomite.

Fosterhjemstilsyn: Kommunen må selv ha ansvaret, mener Venstrepolitiker

Fosterhjemstilsyn: Kommunen må selv ha ansvaret, mener Venstrepolitiker

Venstrepolitiker Liv H Wiborg (nestleder i bydelsutvalg Ullern), og fagbokforfatter om barnevern, er uenig med byråd Anniken Hauglie når byråden ønsker at tilsyn med fosterhjem overføres fra kommunene til fylkesmennene. I en henvendelse til Byrådet og sitt eget parti skriver hun bl.a.:

"Personlig synes jeg dette er en dårlig løsning, selv om jeg foreslo dette i min hovedfagsoppgave i sosialt arbeid ved NTNU og hovedfaget mitt var nettopp om tilsyn i fosterhjem. Ser også at «Raundalen utvalget» foreslo dette og jeg har informert Raundalen om min endring i oppfattelse.

En ting er at fylkesmennene selv ikke følger opp tilsyn i barnevernsinstitusjonene i mer enn noe over 80 % og fylkesmennene slett ikke har uanmeldte tilsyn på institusjoner for enslig mindreårige asylsøkere (vansker med tolk). Dessuten er det slik at 90 % av fosterbarna på landsbasis har tilsynsfører, men likevel får bare 60 % av fosterbarna lovlig tilsyn.

Tilsynsfører ordningen er en utmerket ordning bare den blir tatt på alvor og lovverket og rundskriv blir fulgt. Et fortsatt kommunalt ansvar for tilsynsførere vil etter min mening være til barnas beste, men bydelsbarnevernet må skoleres og ansvarlig gjøres.

Selv har jeg siden 1982 kontinuerlig vært tilsynsfører i ett eller flere fosterhjem. Dessverre har jeg i disse årene ikke bare møtt flotte fosterforeldre, men jeg har også som tilsynsfører avdekket vold og seksuelle overgrep ovenfor fosterbarna. Avdekkingen er kommet fordi barna har kjent meg og hatt tillit til meg. Dette viser at ordningen virker og lovverket er veldig bra, det som er viktig er å få barnevernstjenestene til å skjønne dette," skriver Liv H Wiborg blant annet.

Barnevernet: Alltid politianmelde ved mistanke om vold eller overgrep?

Barnevernet: Politianmelde mistanke om vold eller overgrep?

Advokat Randi Hagen Spydevold ved Overformynderiet i Oslo er rystet over at barnevernet heretter selv vil avgjøre om et overgrep skal anmeldes til politiet eller ikke. - Det blir som om en eller annen kommuneansatt skulle bestemme om du som voksen skulle tillates å politianmelde en voldshandling eller overgrep du er blitt utsatt for. Det er jo helt vilt, sier advokat Randi Hagen Spydevold.

Umiddelbart ville jeg sagt: Selvsagt har hun rett. Enhver mistanke om vold eller overgrep mot barn bør politianmeldes. Men så hører jeg hva barnevernet selv sier til Aftenposten:

Barnevernsledelsen i St. Hanshaugen bydel i Oslo understreker at de alltid setter hensynet til barnet først: Det betyr at det ikke er alltid er best å politianmelde barnets foreldre, fordi politiet ofte henlegger slike anmeldelser.

- Politiet henlegger ofte slike anmeldelser. Men barnet det gjelder skal jo leve med dem som blir anmeldt. Det sier seg jo selv at det kan bli svært vanskelig, særlig i tilfeller der det er barnet selv som varsler om volden, sier barnevernsleder Anita Lisbakken.

Som bystyremedlem må jeg engasjere meg her. Hvordan ser du på dette?

Les mer i Aftenposten