Barn og Unge

Fosterhjem: Tilstrekkelig og nødvendig kontinuitet?

Fosterhjem: Tilstrekkelig og nødvendig kontinuitet?

Fosterhjem og fosterforeldre er et av de viktigste barnevernstiltakene vi har. Å ha tilstrekkelig fosterhjem og stabile fosterhjem er av stor verdi for barn som trenger døgnbaserte tiltak.

Marianne Borgen har derfor bedt Byrådet skriftlig overfor bystyret besvare følgende spørsmål:

1. Medfører det riktighet at Barne- og familieetaten har problemer med å fremskaffe tilstrekkelig fosterhjem i forhold til hva bydelene har behov for?

2. Hva er årsaken til dette, og hvilke tiltak vil byrådet sette i verk for å sikre et tilstrekkelig tilfang av fosterhjem til barn som trenger det?

3. Betyr mangelen på fosterhjem at mange barn må vente før vedtatt plassering i fosterhjem faktisk skjer? Hvor mange barn dreier dette seg om? Hva slags tilbud gis til barna mens de venter?

4. Hvilke fakta og tall har vi for midlertidige plasseringer i fosterhjem for Oslo, og hva slags fakta har vi fra Oslo knyttet til barn som må oppleve gjentatte midlertidige plasseringer?

Nå foreligger svaret, og kan leses nedenfor. Er svaret greit, eller gir det grunnlag for bekymring og politiske initiativ?

Barnevernets MST-team på plass igjen fra årsskiftet

Barnevernets MST-team på plass igjen fra årsskiftet

MST (multisystemisk terapi) representerer en viktig kompetanse overfor særlig ungdom med store adferdsproblemer. Den "midlertidige" nedleggelsen av Barne- og familieetatens MST-team representerer derfor en svekkelse av hjelpetilbudet til svært hjelpetrengende ungdommer.

Fagfolk frykter at nedleggelsen slett ikke er "midlertidig", særlig når Byrådet argumenterer med at bydelene har gitt "ulike tilbakemeldinger på om etaten skulle drive til tak som MST og PMTO. Det har de senere årene vært nedgang i etterspørselen etter MST."

Jeg har derfor vært opptatt av å få tydelige forsikringer om at MST-teamet igjen skal bli operativt, og i notat skriver byråden: "MST-teamet er midlertidig nedlagt ut 2013. De ansatte som ikke er i permisjon har midlertidig fått andre relevante arbeidsoppgaver i etaten." I siste møte i helse- og sosialkomiteen  forsikret byråden at teamet skal være operativt igjen fra 1. januar 2014.

Tilstrekkelig kapasitetsøkning i Oslo-barnevernet?

Tilstrekkelig kapasitetsøkning i Oslo-barnevernet

Marianne Borgen har bedt Byrådet skriftlig besvare følgende overfor bystyret:

"Staten har de siste årene gitt ekstra stillinger til kommunene for å styrke barnevernets kapasitet og kvalitet. Det er parallelt også stilt økende krav til barnevernet både når det gjelder å snakke med barna direkte, og også rapportere om arbeidet. SV mener det er viktig at barn skal få god hjelp når de trenger det, og at den hjelpen som gis av barnevernet har høy kvalitet. Det hevdes også at sakene i Oslo kommune ofte er krevende og komplekse, for å møte dette må barnevernet ha dyktige fagfolk og tilstrekkelig kapasitet. På denne bakgrunn stilles følgende spørsmål;

1. Hvor mange personer er ansatt i Oslo barnevernet i perioden 2009-2013? Hvor mange av disse er merkantilt personell og hvor mange arbeider direkte med barna og familiene?

2. Hvor stor er turnoveren i barnevernet og hva er gjort for at nyutdannede med beskjeden erfaring, sikres løpende veiledning og rådgivning i sitt arbeid i førstelinjetjenesten?

3. Hvordan er veksten i antall ansatte i barnevernet, sett i relasjon til befolkningsveksten,det økende barnetallet og antall henvendelser/saker? Hva er den faktiske styrkingen av barneverntjenesten de siste årene?"

Les byrådens svar her. Gir svaret grunn til bekymring?

Nedleggelse av barnevernets MST-team: Midlertidig, sier Byrådet

Nedleggelse av barnevernets MST-team: Midlertidig sier ByrådetByrådet fastholder at nedleggelsen av Barne- og familieetatens MST-team er midlertidig og en konsekvens av at at ledelsen i teamet går ut i permisjon, og det ikke var praktisk mulig å kvalifisere ny ledelse i denne perioden. Byrådet understreker at etatens tjenestetilbud i størst mulig grad skal være tilpasset bydelenes behov og etterspørsel. Når derfor byråden også understreker at "organiseringen av utviklingsarbeidet skjer i god dialog med bydelene," har jeg funnet grunn til å be Byrådet klargjøre overfor bystyret:

"- Skal dette forstås slik at en midlertidig nedleggelse kan skje uten at dette kommer i konflikt med "bydelenes behov og etterspørsel"?
- Ut fra formuleringen om "god dialog med bydelene", betyr det at bydelenes uttalelse ble innhentet i forkant av beslutningen om midlertidig nedleggelse, og at det ikke kom innvendinger fra bydelene?"

Det normale ved en leders korttidsfravær er naturligvis ikke å nedlegge en etterspurt tjeneste, men å konstituere en av virksomhetens øvrige ansatte i dennes fravær. Den midlertidige nedleggelsen av MST-teamet er ikke å sette utsatte barns behov i fokus.

Jeg har derfor sendt fram oppfølgingsspørsmål (se nedenfor), som Byrådet skal besvare overfor bystyret.

Les Byrådets notat av 21. mars og Byrådets notat av 14. mars
Les mine oppfølgingsspørsmål til Byrådet nedenfor.

Fattigdommen du ikke ser

Fattigdommen du ikke serAll oppmerksom som rettes mot barnefattigdom er bra, som et bidrag for å få de mange nødvendige løft for endre situasjonen. Derfor er det også prisverdig når Røde Kors engasjerer seg.

Over hele den vestlige verden ser vi at de sosiale forskjellene øker. Få er klar over at dette også skjer i Norge. De som lider mest under dette er barna.I februar la Statistisk sentralbyrå(SSB) frem nye tall som viser at antall barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt ligger stabilt på 74 000 barn.

Samtidig viser den samme statistikken at stadig flere i befolkningen får bedre råd. - Befolkningen får generelt bedre råd, men langt fra alle tar del i velstandsutviklingen, sier generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid. Hun er bekymret for at tallet på barn som vokser opp i familier med svak økonomi ikke går ned og at forskjellene øker. Når flertallet lever med en materiell velstand uten historisk sidestykke, blir dagliglivet ofte veldig utfordrende for de som faller utenfor. Spesielt hardt rammes barna.

Jeg vil alltid være utålmodig på vegne av dem dette gjelder.

Les mer i Røde Kors-magasinet

Barnesamtalen - et viktig kompetanseutviklingsprogram

Barnesamtalen - et viktig kompetanseutviklingsprogramÅ få fram barnets stemme i barnevernsakene er selvsagt særs viktig.Nyere forskning viser, til tross for et økt fokus på at barn skal høres, at dette fortsatt ikke skjer i tilstrekkelig grad i barnevernet i Norge i dag. Barnevernansatte som har til oppgave å beskytte bam og sikre bam gode oppvekstvilkår, mangler fortsatt kunnskap, trygghet og handlingskompetanse for å legge til rette for barnesamtaler om hvordan bam har det ut fra sitt perspektiv.

Kompetanseutviklingsprogrammet Barnesamtalen - en dialogisk samtalemetode med barn - kommunen gjennomfører i samarbeid med RVTS er derfor bra. 82 barnevernskonsulenter fra 12 bydeler har så langt gjennomført programmet. Nå foreligger en prosjektrapport.

Les rapporten her

Barnevernsetaten nedlegger MST-teamet

Barnevernsetaten nedlegger MST-teametMultisystemisk terapi (MST) er en metode som er utarbeidet for å hjelpe ungdom med store atferdsproblemer. Fra bystyrets side har vi ved flere anledninger, med bakgrunn i behandlingsresultatene og betydningen av å ha en differensiert omsorg, framhevet MST-teamets arbeid. MST-teamet i Oslo er lagt til Barne- og familieetaten.

Også nasjonale fagmiljøer framhever de gode resultater med MST overfor ungdom med store adferdsproblemer. Barne- og familiedepartementet bestemte i 1999 at MST skulle tilbys som metode i Norge. Alle fylker fikk mulighet til å starte opp team, i løpet av 2000 ble det startet team i 17 fylker. Det er pr i dag etablert 25 MST-team i Norge. Teamene er organisatorisk knyttet til det fylkeskommunale barnevernet, ansettelser og avlønning skjer gjennom fylkeskommunen.

Men så, plutselig, nedlegges teamet, foreløpig for resten av dette året. Dette kan jo ikke være klokt, og jeg ber Byrådet besvare følgende spørsmål overfor bystyret:

1. Hva er den faglige begrunnelse for at MST i praksis nå ikke er en del av BFEs tjenestetilbud?

2. Om begrunnelsen ikke er faglig; hvorfor kunne/kan ikke MST drifte videre ved at det konstitueres en leder i den faste lederens fravær?

Les hele spørsmålet nedenfor
Les en beskrivelse av MST-teamet (Word)

Ungdommens bystyremøte engasjerer seg mot barn på hospits

Ungdommens bystyremøte engasjerer seg mot barn på hospitsOslo bystyre har etablert en ordning med at "Ungdommens bystyremøte" årlig har rett til å sende fram fem saker som Oslo bystyre skal behandle på ordinær måte.

En av sakene de prisverdig har valgt for 2013 gjelder barn på hospits:

"Ungdommens bystyremøte mener at ingen barn skal bo på døgnovernattingssteder som ikke egner seg for barn. Kommunen må skaffe seg kvalitetsavtaler med overnattingssteder kun for barnefamilier eller opprette egne overnattingssteder beregnet kun for barnefamilier."

Se hele forslaget nedenfor.
Det betyr også at Ungdommens bystyremøte i praksis også støtter mitt forslag

 

Språkvurdering i barnehagen

Språkvurdering i barnehagen"Det er meningsløst å vurdere alle treåringer for å finne ut om barn som ikke har norsk som morsmål, har «forsinket norskutvikling». I treårsalderen har de fleste av disse barna bare så vidt begynt å lære norsk, og norsklæringsforløpet varierer så mye fra barn til barn at det bør gå lang tid før en eventuelt snakker om forsinket utvikling.

En annen sak er at disse barna, som barn med norsk som morsmål, kan ha språkvansker. Men skal en oppdage språkvansker når barn bare så vidt har begynt å lære norsk, må en observere kommunikasjonen på morsmålet. Det kan ikke barnehagen gjøre uten hjelp fra noen som kan barnets morsmål," skriver Helene Valvatne, pensjonert høgskolelektor i norsk ved førskolelærerutdanningen i Oslo og medlem av utvalget som vurderte språkkartleggingsverktøy som brukes i norske barnehager.

Bystyrets kultur- og utdanningskomite behandler saken i morgen, onsdag, og bystyret 6. mars. Kontakt en eller flere av de folkevalgte og fortell hva du mener.

Gratis SFO på Mortensrud skole

Gratis SFO på Mortensrud skoleTil høsten får elever ved Mortensrud skole tilbud om gratis kjernetid i SFO. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen håper dette skal gi minoritetsspråklige barn bedre forutsetninger for å lykkes i skolen.

- Veldig mange barn med minoritetsbakgrunn deltar ikke i SFO. De går hjem. Barna går hjem til et miljø hvor all lek, samvær og samtale foregår på morsmålet. Dermed mister de den arena som SFO er for lek og samarbeid med andre barn, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Aftenposten.

40 % av barna i lavinntektsfamilier går i SFO mot 70 % av barn av foreldre med høy utdanning. Skolene med lavest deltagelse i SFO har størst andel elever med behov for særskilt språkopplæring.

- Mange barns språkferdigheter stagnerer når de slutter i barnehagen og begynner på skolen. Dette har tett sammenheng med sosial bakgrunn og om man benytter seg av SFO eller ikke, sier Kristin Halvorsen. Regjeringen vil prøve ut gratis SFO for å sikre at ulike barn får like muligheter til å lykkes.

Dette er veldig bra!

Oslo: Barnehage-ansatte kan ikke norsk

Barnehage-ansatte kan ikke norskEn del ansatte greier ikke å kommunisere med barn, foreldre eller kolleger. - At ansatte i barnehager ikke behersker norsk, er i utgangspunktet en tragedie. Det er for dårlig, sier barneombudet. I Oslo kommune snakker syv av ti minoritetsspråklige barn i Oslo så dårlig norsk at de får særskilt norskopplæring på skolen.

Kamil Øzerk, professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, deler bekymringen. -  Vi må se på hvem som jobber i barnehager med tilbud om gratis kjernetid. En god del av de ansatte behersker ikke norsk selv. Det er uheldig. Hvis vi vil at barna skal lære norsk, må de møte norsktalende, sier Øzerk.

Jeg er enig med statsråd Inga Marte Thorkildsen som uttaler: - Det er et felles ansvar for stat og kommune at barna lærer norsk før de begynner på skolen. Prio én er å satse videre på barnehage, og ikke kontantstøtte. Det er ikke nok å gå i barnehage, man må ha gode kompetente voksne som kan lære barna språket. - Og så må vi sørge for at innvandrerkvinner får mulighet til å jobbe. Nøkkelen til å lære barna norsk, er å ta tak i mødrene. Når de blir gående år etter år på kontantstøtte forsinker det integreringen, sier hun.

Jeg er overrasket over hvor passiv skolebyråd Ødegaard (H) er når han kommenterer dette i Aftenposten. Bydelene har rapportert at totalt 259 barnehageansatte trenger grunnleggende norskopplæring, norsk for viderekomne eller arbeidsnorsk. Men Byrådet har bare innvilget kurs til 196 ansatte, stort sett i bydeler som tilbyr gratis kjernetid i barnehage.

Les mer i Aftenposten, og legg gjerne inn egne synspunkter i kommentarfeltet nedenfor.