Samhandling mellom barnevernet og politiet i Oslo – vold og seksuelle overgrep mot barn

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 28. desember 2019 04:39

Oslo kommune v/ barneverntjenesten og Oslo politidistrikt har oppdatert sin samhandlingsrutine for arbeid med saker som omhandler vold og overgrep mot barn. Og som de sier:

"Formålet med rutinen er å styrke det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet i krysningspunktet mellom barnevernets og politiets arbeid og oppgaver. Rutinen gir retningslinjer og føringer for samhandling mellom Oslo kommune ved barneverntjenesten og Barnevernvakten ogOslo politidistrikt. Rutinen er gjeldende i saker der barn mellom 0-18 år lever med vold i nære relasjoner ved at de er direkte utsatt for voldog overgrep og/ eller indirekte ved at de lever med at andre i nære relasjoner er utsatt for vold og overgrep («vitne»).

Samhandlingsrutinen skal ivareta fokuset på tidlig inngripen og tilrettelegge for at det blir gitt kompetent og tilpasset hjelp til rett tid.Overordnet felles mål er at vold og overgrep mot barn skal opphøre og at barns rettssikkerhet ivaretas.

Rutinen bygger på verdiene åpenhet, ydmykhet, kjærlighet og medbestemmelse. Tjenester som møter barn skal ha felles kunnskapsgrunnlag bygd på et kjærlig og positivt syn på barn og anerkjenne dem som viktige aktører i egne liv. Tjenestene skal legge til rette for et aktivt, nyttig og trygt samarbeid med barna, sett fra barna selv. Barnas tilbakemelding skal sikres i alle faser av arbeidet og skal dokumenteres sammen med barnet. Barns beste skal ivaretas gjennom en gjensidig forståelse av og tillit til, sektorenes mandat og oppgaver. Barnevern og politi skal samhandle og koordinere sine oppgaver slik at de ivaretar de ulike hensynene.

Rutinen kan danne grunnlag for samhandling mellom barnevernet og Oslo politidistrikt også i andre saker hvor barn utsettes for, eller utsetter andre for kriminalitet. Rutinen har vedlagt en arbeidsprosedyre. Prosedyren er et komprimert arbeidsverktøy og det forutsettes at samhandlingsrutinen i sin helhet er kjent og brukes. En rutine kan aldri beskrive alle eventualiteter i arbeidet. Ansatte i tjenestene har ansvar for å gjøre selvstendige skjønnsmessige vurderinger og beslutninger i den særskilte sak."

Dette er omfattende og grundige dokumenter. Bra!

Barn i Moria: Dette er våre barn

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 17. desember 2019 04:48

Byråd Inga Marte Thorkildsen skriver: "Fem norske barn kom til Oslo i juni fra Al-Hol-leiren i Syria.❤️ Av hensyn til barna kan jeg ikke identifisere noen av dem, heller ikke hvilken bydel de jobber i. Men de vet selv hvem de er. Og de fortjener definitivt ei adventskalenderluke!

Det er vanskelig å forestille seg hva disse barna har opplevd i Syria under IS. Men ingen kan være i tvil om at de har opplevd ting som absolutt ingen barn skulle ha opplevd. Fem små barn, alle med enorme traumatiske påkjenninger fra noe av det verste menneskene har skapt i moderne tid, landa på Gardermoen i juni i år. I motsetning til de andre norske barna som befinner seg i Syria, har akkurat disse fem fått komme hjem. «Å komme hjem», det høres så trygt ut. Sannheten er at uten fagfolk som dem som har stått på natt og dag for å gi barna trygghet, så kunne dette ha blitt starten på nye mareritt for ungene. Siden jeg er byråd med ansvar for barnevernet, har jeg fått et innblikk i hva det har krevd. Og jeg er full av respekt og takknemlighet.

«De burde fått kongens fortjenstmedalje i gull!», utbryter barnevernslederen da jeg spør hva vedkommende vil si om sine medarbeidere, de som har fulgt opp barna siden de kom. Også fosterforeldrene fullroses, og en hel rekke offentlige instanser. Folk yter langt utover det som er forventa av dem. Alle vil at dette skal gå bra, og alle skjønner at akkurat dét krever ekstra mye. «For barna har en historie som ingen noen sinne har møtt tidligere. De kommer med en historie som ingen egentlig vet hvordan de skal håndtere. Voksne blir så redde for å si noe feil, å gjøre noe feil. Så vi må ivareta dem. Og vi må sørge for at barna har erfarne trygghetspersoner i nærheten hele tida».

Barn som ikke har opplevd annet enn krig, redsel og utrygghet, trenger en ekstrem grad av trygghet og ivaretakelse. Alt de opplever kan minne dem om fortida. Det som kan synes som bagateller for oss andre, kan oppleves som livsfarlige minner og faresituasjoner for disse ungene. Hjernen er i konstant alarmberedskap, for sånn er vi mennesker fra naturens side: Har vi opplevd tilstrekkelig mange farlige situasjoner, vil kroppen stilles i alarmmodus.

Heldigvis kan dette endre seg. Med mange nok erfaringer som forteller hjerne og kropp at det er trygt og at andre er til å stole på, så lages det gradvis nye spor. Stressnivået senkes, reaksjonene blir mer normale. Med målretta, hardt arbeid, mye kjærlighet og trygghet og gjentatt normalisering, kan barna få en ny start.

Og det er akkurat det som nå skjer. Barna får en ny start! Og jeg vil takke dem som akkurat nå gjør alt de kan for at det skal bli mulig. Dere vet selv hvem dere er❤️

Men jeg vil også minne om at det er mange flere barn der ute, med og uten norsk tilknytning. Og de trenger oss nå.

For mens jeg skriver dette, tikker det inn en melding fra artisten og sykepleieren Marthe Valle, kjent for sitt arbeid i flyktningeleire som Moria i Hellas. «Hei. Vi trenger hjelp fra absolutt alle som kan bidra. Situasjonen i Moria er katastrofal, og spesielt for ungene. Vinteren er grusomt kald på Lesbos og det er tusenvis av unger som sover i telt under forferdelige forhold. Det er ufattelig ille nå!» Valle vil ha hjelp til å vekke myndighetene. Meldingene om hva som skjer med barn i flyktningleirene bare timer unna, er som tatt ut av en skrekkfilm.

Barna trenger at vi bryr oss. At ikke dette bare får pågå i stillhet, fordi det tross alt ikke skjer her. Men det angår oss, fordi vi er mennesker. Noen av dem som sitter fast i leirene har dessuten norsk tilknytning. Det gir oss et enda større ansvar. Dette er våre barn, og de kunne ha fått en ny start, akkurat som de fem vi tok imot tidligere i år. Men norske myndigheter nekter.

Den dagen de eventuelt snur, håper jeg de vil lytte godt til fagfolka her i Oslo og bruke deres erfaringer aktivt. Lærdommene de har gjort seg i møte med de fem små barna fra Al-Hol må komme nye barn til gode. Barnevernslederen sier: «Vi utfordrer systemene, for nå må vi gjøre noe vi ikke har gjort før. Da nytter det ikke å si at vi kan ikke det og det, for jo, det kan vi. Det MÅ vi!» Og den innstillinga der, den gjør meg så stolt!

Vi kan alle bidra så barnas skjebne blir satt på den politiske agendaen," skriver Inga Marte Thorkildsen.

Les Marte Valle nedenfor.

Yngre kriminelle: Deltidsjobb et godt virkemiddel

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 12. desember 2019 04:03

Det har vært mye fokus på unge som har mye kriminalitet.

Bydel Grunerløkka har særlig valgt å satse på deltidsjobb som et virkemiddel for sosial kompetanse og pro sosial utvikling. Bydelen skriver:

"Bydel Grünerløkka har et tverrfaglig samarbeid rundt hver enkelt ungdom som blir registrert med mye kriminalitet. Det utarbeides et individuelt tilpasset tverrfaglig opplegg og bydelen er kreative i sitt arbeid for å få til et best mulig og faglig forsvarlig tilbud. Barnevern, NAV og Gateteamet (Oppsøkende miljøterapeuter seksjon kultur og fritid) er primære aktører her.

Bydelen har flere tiltak rettet mot ungdommene, men har særlig valgt å satse på deltidsjobb som et virkemiddel for sosial kompetanse og pro sosial utvikling – og ikke minst arbeid i et kriminalitetsforebyggende perspektiv. Ungdommene tjener egne legale penger, arbeidslivetsbestemmelser, føring av timelister, struktur og oppmøte med støtte fra bydelens oppsøkende ungdomstjeneste, Gateteamet. Flere av ungdommene har lav eller ingen forutsetning for å gjennomføre videregående skole, men ved å bli introdusert for arbeidslivet øker motivasjon, framtidsutsikter og interesse for yrkesvalg. Dessuten blir dødtid på fritiden fylt opp med ansvar og tillit.

Jobben er et reelt arbeidsforløp de ikke ønsker å miste."

Tiltaket er ikke så ulikt det andre bydeler satser på. Les bydelenes egne rapporter for deres tiltak mot sårbar ungdom på linken nedenfor.

Barnevern: NHO forsvarer enetiltakene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 24. november 2019 04:27

I fjor kjøpte det statlige barnevernet plasser for barn i enetiltak hos private for 650 millioner, i all hovedsak hos medlemsbedrifter i NHO. 

VG og Dagbladet har avdekket alvorlig svikt i systemene som skal ta seg av de mest sårbare barna. Det må aldri være tvil om at faglige vurderinger av barnets beste ligger til grunn ved valg av tiltak innen barnevernet, understreker For velferdsstaten. Slik er det ikke i dag. Kommersielle selskap som tjener penger på at barn bor i enetiltak, har vært med på beslutninger om enetiltak. Dette er antagelig bare toppen av isfjellet. Kommersielle selskap har også dype sugerør i fosterhjemsomsorgen og institusjonsbarnevernet. I tillegg kommer utstrakt bruk av private konsulenttjenester. Kommersielle interesser er inne i alle deler av barnevernet. Medienes graving oppfattes som en trussel mot deres pengesekk.

NHO Service og Handel arrangerte 13. november derfor et spontanseminar om enetiltak «for å nyansere og reflektere om hvorfor enetiltak kan være rett tiltak for noen».

For velferdsstaten var til stede blant direktørene som vil nyansere medienes kritiske blikk på deres innbringende virksomhet.

Les deres møtereferat: «Ulike nyanser av barnevernsblått».

Kommunale tiltak for unge lovbrytere i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 21. november 2019 04:13

Under ovennevnte overskrift har Barneombudet stilt følgende spørsmål til Oslo kommune:

- Hvilke tiltak Oslo kommune har tilgjengelig for ungdom med alvorlige utfordringer knyttet til rus, skadelig seksuell atferd, vold og kriminalitet, både i og utenfor institusjon.

- Hvilke krav til faglig kvalitet, systematikk og evaluering av hjelpetiltak kommunen har til bydelene.

- En tilbakemelding på om kommunen vil ta i bruk standardiserte forløp med sikte på å møte unge lovbryteres behov bedre i fremtiden.

- En tilbakemelding på hvordan kommunen vil følge opp arbeidet med Barne-og familieetatens mangelfulle utredningstilbud for ungdom, jf. Etatens årsberetning.

Byrådsavdelingen gir et omfattende svar, og oppsummerer slik:"Saltos rapport om Barne-og ungdomskriminalitet i Oslo (basert på data fra 2018), viser at ungdomskriminaliteten i Oslo er lav men at enkelte barn og unge ser ut til å ha en rask negativ utvikling. Dette er bekymringsfullt og det er viktig at vi undersøker hva som kan være bakenforliggende årsaker til dette. Barneverntjenesten forsøker å kartlegge belastningsfaktorer ved barnets liv her og nå og utifra dette bruke sin faglige kyndighet til å finne endringstiltak som også kan virke forebyggende for fremtidige risikofaktorer.

Dette kan imidlertid ikke barnevernstjenesten lykkes med alene, det er derfor avgjørende at kommunen bygger ned siloer og samarbeider med familiene, ikke minst med barn og unge selv, om å finne effektive og trygge løsninger. Det er først når de føler seg trygge og ivaretatt, at barn og unge tør å åpne seg og fortelle om hva de strever med.

I forlengelse av at Barne-og familieetaten utvikler seg som etat vil det være naturlig å se på hvordan de skal utvikle tiltak og tilnærmingsmåter ytterligere."

Les hele svaret nedenfor. Hvordan vurderer andre dette?

Gratis Aktivitetsskole - selvsagt - også for utviklingshemmede

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 08. november 2019 04:15

Byrådet rydder.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede skriver til byrådet:

"NFU Oslo har fått flere henvendelser fra medlemmer som bor i bydeler som gir rett til gratis AKS mens barna deres må sendes til spesialskoler/spesialgrupper i andre bydeler hvor gratis AKS ikke gjelder. Vi ber derfor om en avklaring fra Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap om det er bostedsadresse som gir rett til gratis AKS kjernetid eller det er skoleadressen.

Målet med å innføre gratis AKS-tilbud for alle skolestartere er ifølge Oslo kommunene sin nettside: «Å styrke elevenes språkferdigheter, å øke deltakelsen i AKS og å heve kvaliteten i AKS og sikre et likeverdig tilbud». Dersom barn med utviklingshemming, som i prinsippet har krav på gratis aktivitetstilbud, må betale for AKS-tilbudet i andre bydeler, er dette stikk i strid med et av hovedmålene til Oslo kommune – nettopp det å sikre et likeverdig tilbud."

Oslo bystyre ryddet i en del av dette ved budsjettvedtak for 2019. Da ble det vedtatt at elever som benytter seg av byomfattende spesialtilbud skal få tilbud om gratis AKS hvis skolene i bydelen de bor i tilbyr gratis AKS for trinnet de går på. Vedtaket gjelder fra 01.01.2019.

Men som NFU ganske riktig sier: bystyret burde ha vedtatt at dette skulle gjelde fra det tidspunktet gratis AKS kjernetid ble innført (2016). Bra er det derfor at Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap i brev til NFU Oslo av 29. oktober 2019 blant annet skriver: "Etter en vurdering av saken har vi lagt til grunn at elever som har hatt byomfattende tilbud også i perioden før 1. januar burde ha fått tilbud om gratis AKS dersom de bodde i bydeler med et slikt tilbud. Dette er formidlet til Utdanningsetaten som administrerer ordningen med gratis AKS."

Det løser denne saken seg, og foreldrene det gjelder kan få tilbakebetalt det de har innbetalt for mye.

Oslo-barnevernet: Plan for redusert bruk av enetiltak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 27. oktober 2019 04:41

Barnevernets enetiltak har i den senere tid vært gjenstand for kritikk.

Særlig er det blitt stilt spørsmål ved voksentettheten, kostnadsnivået og ikke minst hvorvidt man kan vise til faktiske resultater for barna som bor i slike tiltak. I notat Barne -og familieetaten har sendt fram til byrådet gir en overordnet oppsummering av den kunnskapen vi så langt har om enetiltak. Etaten gir videre sine vurderinger av nødvendig utviklingsarbeid på området. Kortversjonen av etatens notat er:

"Barne -og familieetaten har innhentet kunnskap fra Forandringsfabrikken, barn og unge fra Oslo i enetiltak, Landsforeningen for barnevernsbarn, kontaktpersoner i barneverntjenesten, egne ansatte og nyere forskning på institusjonsområdet.

Hovedkonklusjonen fra kartleggingene er at enetiltak oppleves som og synes å være virksom hjelp for noen, men langt i fra alle som denne type tiltak er valgt for. Som i andre institusjonstiltak er relasjonen mellom beboer og personalet avgjørende for kvaliteten.

Barne -og familieetaten vil i samarbeid med barn og unge, bydeler m.fl. utvikle en plan for redusert bruk av enetiltak i Oslo kommune."

Er fagmiljøet enige her?

Fritidstilbud: Får alle barn og unge delta?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 14. oktober 2019 03:31

Redd Barna har spurt ansatte i norske kommuner om hva de gjør for å inkludere alle barn og unge på fritidsarenaen. Undersøkelsen viser at det er store forskjeller fra kommune til kommune, og at barrierer som språk, lite penger og mangel på transport hindrer barn i å få delta på fritidsaktiviteter.

Støtteordninger når ikke frem til de som trenger dem mestFlertallet av kommunene tilbyr økonomiske støtteordninger til familier med dårlig råd. Ordningene kan dekke kontingent, utstyr og støtter til reiser/cuper. Mange kommuner er usikre på om disse ordningene virkelig når dem som trenger støtte. Informasjon om støtteordninger finnes dessuten nesten alltid bare på norsk.

Ikke tilpassede utlånsordningerMange kommuner har utlånsordninger for fritidsutstyr, men åpningstidene er lite tilpasset behovet til barn og familier. Utlånssentralene er stort sett åpne på dagtid, når folk er på jobb eller skole.

Dårlig eller manglende transporttilbudTransporttilbud er sjelden tilpasset barn og unges behov, og det er få kommuner som tilbyr økonomisk støtte til transport. Det er også få kommuner som har transporttilbud for barn med behov for tilrettelegging.

Møteplasser for barn og unge – store variasjoner i åpningstideneMange kommuner sier at de har en møteplass for barn og unge, men åpningstidene er svært varierende. Noen kommuner har åpent alle hverdager, mens andre har bare åpent en dag i måneden.2/3 av kommunene har møteplasser som er universelt utformet slik at alle barn kan delta, uavhengig av funksjonsevne.

Finnes knapt informasjon på et annet språk enn norskEn stor del av kommunene svarer at de har en oversikt over aktivitetstilbud, men kun to kommuner sier at oversikten finnes på andre språk enn norsk.

Hva er din erfaring fra ditt nærmiljø? Er det noe du savner eller som bør endres på?

Kan man skille et sårbart barn som har opplevd traumer fra sin eneste omsorgsgiver?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 10. oktober 2019 03:32

Guri Waalen Borch har sendt epost til alle stortingsrepresentantene i Høyre, Frp, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Her utdrag fra eposten hun sendte til representantene i Senterpartiet og Høyre.

"Jeg skriver til deg fordi du er politiker fra et parti som ikke ønsker å hente barn som lever under elendige forhold hjem fra Al Hol uten å splitte barna fra mødrene. En slik atskillelse fra mor er nok noe av det barna frykter mest, fordi de allerede har sett folk bli drept. De har sett ting ingen barn skal se. Redd Barna melder om at de som har mødre, klamrer seg til dem, redde for å miste dem.

Kan man skille et sårbart barn som har opplevd traumer fra sin eneste omsorgsgiver? Svaret er nei. Det er både et juridisk nei og et psykologfaglig nei. Juridisk sett har barnet rett til å få omsorgssituasjonen vurdert av barnevernet, det skal være til barnets beste dersom mor og barn skilles fra hverandre. Uten en slik vurdering har ingen stater lov til å skille mor og barn, ref. artikkelen om ikke-atskillelse fra foreldre i barnekonvensjonen og retten til familieliv," skriver hun blant annet"

Les hele hennes tekst under "les mer."

Tøyen Torg/SIAN: Lokalsamfunnets rop om støtte

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 29. september 2019 03:31

Selvsagt har både Kommuneadvokaten i Oslo og Oslo-politiet rett: Vi har ikke forhåndssensur av politiske ytringer i Norge. En kan ikke forby noen å arrangere en politisk markering fordi man har grunn til å tro at det der vil komme en rasistisk og hatefull ytring i strid med straffelovens p.grf. 185.

Men saken om SIAN-markering på Tøyen torg handler om noe mer enn det. Det handler om et lokalsamfunns ønske om å etablere et trygt oppvekstmiljø for barna. Oslo kommune har investert mye ressurser i og omkring Tøyen torg. Betydelig opprustning av «torggulvet» og det fysiske miljø på torget. Etablert at av landets fremste barnebibliotek, Biblio Tøyen. Og nå sist: Stengt Kolstadgata for biltrafikk med sikte på at barna kan bevege seg trygt mellom Tøyen Skole og Tøyen Torg.

Tøyen torg skal være en trygg møteplass for alle generasjoner, uavhengig av etnisk bakgrunn.

Det er i forhold til dette det blir fullstendig kræsj å legge et arrangement på Tøyen torg som er så konfliktfylt at politiet forbereder seg på det rene gateslaget, med sivile og uniformert politi på kanskje rundt 100 personer, og et hopetall av svartemarjer som skal transportere bort folk. En tredjedel av Tøyen torg var politisperringer og den normale torgaktiviteten på torget var satt til side. Bydelens folk med forebyggende barne og ungdomsarbeid tok ungdom med seg til Tusenfryd, for å skjerme dem mot det som skjedde på torget.

Det er i den settingen vi må lese pkt 1 i bydelsutvalgets vedtak: «Bydelsutvalget viser til Kommuneadvokatens uttalelse, siste avsnitt, som beskriver bydelens handlingsrom. Bydelsutvalget ønsker ikke å utstede tillatelse til SIAN for å ha arrangement på Tøyen torg. Et slikt arrangement hensyntar ikke de øvrige brukere av Tøyen Torg og beboerne i området rundt torget. Torget er møteplassen mellom generasjoner og lekeplassen til mange barn på Tøyen. Bydelsutvalget ser at arrangementet ikke er forenlig med familieaktiviteter og ønsker å trekke tilbake tillatelsen av hensyn til beboerne og øvrige brukere av torget. Bydelsutvalget ønsker at torget skal fortsatt være en møteplass der mennesker med ulike bakgrunner møtes for å danne sterkere fellesskap.»

Det var et rop om hjelp fra lokalmiljøet og bydelspolitikere til å støtte opp under, ikke bryte ned, det trygge fellesskap de ønsker Tøyen torg skal være. Skal vi ta deres rop om hjelp på alvor?

Også publisert i Vårt Oslo.