Hvordan bedre skolen? Erfaringer fra Oslo
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Barn og Unge
- Publisert mandag 14. juli 2008 04:19
I et åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell skriver Utdanningsforbundet Oslo at det er ren spekulasjon å hevde at testing, åpenhet og krav er de viktigste grep på veien til en bedre skole. Vi synes osloskolen er bra. Men det har osloskolen alltid vært. Egentlig burde spørsmålet vært: Hvorfor er ikke osloskolen bedre? Istedenfor å kopiere Oslomodellen, bør regjeringen ha høyere ambisjoner og legge forholdene bedre til rette slik at enda flere elever lærer enda mer. I Oslo har vi hatt en vesentlig økning i antall elever uten en tilsvarende økning av lærere, selv om utviklingen har stabilisert seg de siste årene.Les mer
Legg til ny kommentar
Nærmere 30 000 barn i Norge er fattige. Mange har ikke råd til å bli med i bursdagsselskap eller dra på skoletur med klassekameratene. Barneombudets nestleder Knut Haanes sier barnefattigdom er et problem i Norge. - Barn lider mindre nød i Norge sammenlignet med andre land. Fattigdom her til lands gir seg blant annet utslag i at barn blir ekskludert fra mange sosiale sammenhenger. Han nevner bursdagsselskap, fritidsaktiviteter som krever utstyr eller skoleturer som skal være gratis, men hvor det sniker seg inn egenandeler. 
Mandag kom nyheten om at H/Fr-.P-byrådet i Oslo vil gjeninnføre ordningen med å føre fravær på vitnemålet til ungdomsskoleelever. Driftsstyreleder ved Bjørnholt skole, Ole Øyvind Søberg mener skolen må fokusere mer på å fjerne årsaken til fraværet. - Det er viktig å komme skulkingen til livs, og det er viktig å redusere fraværet i Oslo-skolen, men det er viktig å se på årsaken til fraværet. Og det er mange som har et gyldig fravær, for eksempel sykdomsfravær, og da bør det framgå på vitnemålet om det er skulking eller om det er sykefravær, sier driftsstyrelederen til NRK Østlandssendingen. Han frykter at de som er syke, eller minoritetselever som drar på lengre ferier til hjemlandet skal få problemer. Og det er en meget klok innvending.
NOVA-rapporten "Barnevern og sosialhjelp" viser at mangelfull utdanning og vesentlige helseproblemer ser ut til å være en viktig kilde til senere problemer hos tidligere barnevernsklienter. Hele 65 prosent av dem har mottatt sosialhjelp minst én gang i perioden 1997-2005, mens tilsvarende tall i befolkningen forøvrig var 15 prosent. Det er viktig både med tidlig intervensjon og ettervern for disse personene, understreker Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen, forskerne bak undersøkelsen. Fokuset på utdanning og helseproblemer må skjerpes både hos barneverntjenesten og NAV. Helsetjenesten må også fokusere mer på omsorgssvikt blant barn, på frafall fra skole og utdanning og på fattigdomsproblemer og rusmisbruk hos unge mennesker, fortsetter de.
Hun synes faktisk det er helt OK å forholde seg til stramme barnevernbudsjetter, barnevernssjef Iben van den Berg i bydel Sagene. Å ha en bevissthet om hva pengene går til. – I en periode var det noen som tjente godt på barnevernet, sier hun, og sikter til eksterne konsulenter og institusjoner. Det dyreste er ikke alltid det beste. – Når førstelinjen får styre økonomien selv, gir det muligheter. Saksbehandlerne hos oss er blitt helt rå til å stille krav og fortelle hva vi ikke finner oss i, sier hun imponert. Og presiserer i samme åndedrett at det selvsagt ikke skal gå utover kvaliteten på tilbudet til barnet. – Begrensningene er et incentiv til å bruke sin kreativitet og finne på ting selv. Det skaper entusiasme, sier barnevernssjefen i et intervju med tidsskriftet Fontene.
Tre av 100 meldinger til barnevernet kommer fra barnehagene, fem av 100 fra helsestasjonene. Terskelen kan senkes gjennom tverrfaglig samarbeid og avmystifisering av barnevernet, mener fagfolk som jobber med de minste barna. – Vi må stole mer på vår egen magefølelse og samarbeide tettere med andre yrkesgrupper, sier førskolelærer Tonje Elisabeth Dahl, enhetsleder i Enerhaugen barnehage i bydel Gamle Oslo til tidsskriftet Fontene.
Siste skoledag står for døra og barn flest ser fram til dager fylt med sommer, sol og turer til fjern og nær. Men ikke alle barn får oppleve å dra på ferie - familien har ikke råd. Dette er bare ett eksempel på hvordan familiens inntekt virker inn på barns hverdag i Norge i dag. I en ny rapport fra NOVA er over 1000 norske barnefamilier som lever under EUs fattigdomsgrense, intervjuet om hvordan de opplever at økonomien preger barnas oppvekst.
Oslo har en raus økonomisk vederlagsordning for de barn og unge som har blitt utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under plassering av Oslo kommunes barnevern. Men det er avdekket en mangel ved ordningen. Der en av Oslo kommunes barneverninstitusjoner har tatt imot et barn i omsorg direkte fra fortvilede pårørende, uten omsorgsovertakelsesvedtak i barnevernet. Etter min oppfatning må kommunen ta et ansvar dersom de under oppholdet er blitt utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Hvem skuille ellers hatt ansvaret? På mitt initiativ sluttet bystyret seg i dag til at disse barna også skal omfattes av vederlagsordningen.
Potten som er satt av til lokale lønnstillegg for Oslolærerne er større enn noen gang tidligere. – I den utstrekning en skal benytte lokale tillegg skal dette være for å ivareta behov som å gi uttelling for videreutdannelse, behovet for å styrke spesielle fagområder eller som uttelling for å påta seg spesielle byrdefulle oppgaver. Byrådet har forhandlingsfullmakten, men resultatet skal i etterkant godkjennes av finanskomiteen. Jeg vil da se på om byrådet lojalt har forholdt seg til bystyrets føringer, sier jeg i en uttalelse til bladet Utdanning.