Barn og Unge

Oslo bryter barnevernsloven

Oslo bryter barnevernslovenFylkesmannen for Oslo og Akershus har gjennomgått 58 (tilfeldig utvalg) henlagte meldinger fra Oslos barnevern. Fylkesmannens oppsummerer slik: "Vår hovedkonklusjon er at terskelen for iverksetting av undersøkelse i barnevernet ligger for høyt i de fire bydelene.". Eller sagt på en mer ubyråkratisk måte: Oslo kommune henlegger alvorlige bekymringsmeldinger til barnevernet, i strid med barnevernslovens bestemmelser. Hjelpetrengende barn i Oslo får ikke den hjelp de har krav på.

Les rapporten

40.000 får hjelp fra barnevernet

40.000 får hjelp fra barnevernetDet er nå dobbelt så mange barnevernsbarn som i 1990. Hvert år de siste årene har 10 000 nye barn fått hjelp av barnevernet. Eksperter gir ulike forklaringer på veksten. De aller fleste barna mottar ulike hjelpetiltak, alt fra opphold i besøkshjem til hjelp fra støttekontakt. Den kraftige økning av barn på slike hjelpetiltak er hovedforklaringen på den sterke veksten i antall barnevernsbarn. Men det er også et økende antall barn som opplever at andre må overta omsorgen av dem.

Les mer i Aftenposten

Bekymring for Observasjonsavdeling for hørselshemmede barn

Observasjonsavdelingen for hørselshemmede barn knyttet til Voldsløkka barnehage er besluttet flyttet. Den skal flyttes fra å ha administrativ tilhørighet i bydel Nordre Aker, og til Storbyavdelingen. Observasjonsavdelingen skal fysisk flyttes fra barnehagen og til Rådgivningskontoret for hørselshemmede i Oslo sentrum. Representanter for fagmiljøet mener at flyttingen er svært uheldig, og stiller seg undrende til avgjørelsen. De mener bl.a. det er helt vesentlig at observasjon foregår i de miljøene barna er i, og ikke på et kontor i Oslo sentrum som ikke har noe med hørselshemmede barn å gjøre. Ivar Johansen ber byrådet forklare seg overfor bystyret.


Nasjonal dugnad for å få bosatt enslige mindreårige flyktninge-/ayslsøkerbarn

Ivar Johansen og Marianne Borgen forereslår i et privat forslag for bystyret at Oslo kommune starter en nasjonale dugnad for å få flyktningebarn ut av asylmottak. De foreslår at Oslo starter ved å ta imot 50 enslige mindreårige flyktningebarn ekstra i løpet av den neste 6 måneders perioden, utover den kvoten som allerede er avtalt med UDI.  Dernest utfordres Bergen, Trondheim og Stavanger til å ta imot til sammen 100 barn ekstra.

Anker ikke mot barnevernsleder

Barnevernsleder Liv Jensen ble fratatt myndighet av arbeidsgiveren da hun ikke aksepterte å sette faglige begrunnelser til side i valg av hjelpetiltak. Etter to nederlag i retten har Oslo kommune nå valgt ikke å gå videre med saken. Ivar Johansen, bystyremedlem fra SV, gleder seg over at kommunen lar saken ligge. – Oslo kommune trenger å opparbeide seg troverdighet når den angivelig ønsker at ansatte skal varsle om kritikkverdige forhold. Da kan ikke kommunen samtidig møte kommunalt ansatte som benytter varsler-rollen med oppsigelser. Kommunen gjør klokt i nå ikke å anke den foreliggende dommen, skriver Johansen på sin blogg.

Les mer

SV reddet en privat foreldrebarnehage

Det borgerlige byrådet ønsket å si nei til kommunal lånegaranti til den private foreldrelagsbarnehage Rustad Foreldrelagsbarnehage, men SV fikk flertall i finanskomiteen på at lånegaranti skulle gis. Og når saken kom til bystyret snudde byrådspartiene, og det ble enstemmighet. Dermed skaffet SV byen 54 nye barnehageplasser. SV ønsker offentlige barnehager, basert på ordinære opptaksvilkår, en sosial betalingsprofil og plikt til å ta opp barn  med særlige fysiske eller sosiale problemer.  Men først og fremst ønsker SV at alle foreldre som ønsker det skal få mulighet til å sende sine barn i det viktige pedagogiske tilbud barnehager er. Og da kan det ikke være slik at får vi ikke til offentlige barnehager får det heller være. Barn har kjempegodt av et barnehageopphold enten de er i private eller offentlige barnehager.

Høyre fintet ut av skolen

Høyre er fintet langt opp på tribunen, og stemmer imot når flertallet i Oslo bystyre vedtar å låne 50 millioner kroner for å styrke driften i grunnskolene.

- Oslo-skolen skriker etter penger. Ferske tall viser at de enkelte grunnskolene i Oslo til sammen har 37 millioner kroner mindre å rutte med i år sammenliknet med i fjor. At vi nå vil låne 50 millioner kroner har intet med valgkampen å gjøre, dette handler om skolen i Oslo, sier Ivar Johansen til Dagbladet. Forslaget fremmes av SV i samarbeid med Ap, RV, Frp og uavhengige representanter (utbrytere fra Frp), og er allerede sikret flertall i bystyret.

Les mer

Barnehager: Er’e så nøye æ?

barn i barnehageRikspolitikerne, inklusive Bondevikregjeringen, har lovet at 10.000 nye barnehageplasser skal tilbys norske barn i år.  Dessverre får statsråd Laila Dåvøy liten bistand fra borgerlige styrte Oslo kommune. I Oslo nedlegges i stedet barnehageplasser. Byrådslederen selv bagatelliserer at hans byråd bryter så vel bystyrets vedtak som den nasjonale målsettingen om å nå full barnehagedekning.

I fjor skulle en øke antallet barnehageplasser med 491 plasser i forhold til resultatet året før. Men det viste seg at det borgerlige byrådet slett ikke ”prioriterer det viktigste først”. Det ble slett ikke blir noen økning, men en nedgang på hele 918 i forhold til bystyrets vedtatte plantall. Og en reell nedgang på 152 plasser. ”- Dette er en forsvinnende liten nedgang”, sier byrådsleder Erling Lae. Er’e så nøye æ, er tydeligvis holdningen, skriver Ivar Johansen. 

Kristin Clemets dødskyss

I annen klasse på Ruseløkka skole, der vår syv år gamle sønn går, har ikke elevene egne lesebøker. Isteden står idealistiske lærere i timesvis ved kopimaskinen og tar sidekopier av leseverk - som deretter klistres inn i blanke bøker. Og inntil videre får man prise seg lykkelig over at det finnes hvite ark å kopiere med. På skolefritidsordningen (SFO)  får elevene bare tegne på ett ark om dagen, dersom ikke skolens fantastiske SFO-leder måtte klare å tigge til seg blanke ark fra NHOs medlemsbedrifter som ligger der rundt skolen i Vika. 

Ruseløkka er langt fra et uheldig norsk skoleunntak. Ruseløkka er isteden et godt eksempel på hvor Clemets skolepolitiske dødskyss fører oss. Vi får gå ut fra at  Clemet har fått med seg alle protestene som følge av de skolepolitiske innskrenkningene. Alle  lokalaviser i Norge kan daglig fortelle om innskrenkninger, nedskjæringer, oppsigelser og utslitte skolebygg, som hadde blitt stengt umiddelbart om regjeringsbyråkrater var blitt tildelt noe slikt. Dette er de konkrete og målbare resultater vi ser, som følge av politiske og økonomiske vedtak i regjering, storting og dermed kommunestyrer, skriver Erling Borgen og Agnete G. Haaland.

Friskoler - ikke for barnas skyld

Lederen for en av de største norske familiebedrifter her i landet uttalte for en tid tilbake i et intervju at hun var glad hun hadde gått på skole med de lokale barna, sønnene og døtrene til arbeiderne på fabrikken som hennes far eide, og som hun selv senere skulle lede. Samvær fra barnsben av, gir innsikt og naturlig toleranse på en helt annen måte enn om det skal læres, i voksen alder. Og i Nord-Irland har man endelig lykkes i å lage noen få felles skoler, der katolske og protestantiske barn går sammen. Et skritt på veien, til å bygge bro over generasjoners avstand, intoleranse og hat.  Hos oss er kløften mellom rik og fattig, og mellom etniske grupper, enn så lenge mindre enn i de fleste andre land. En politikk og et skolesystem som vil øke kløften og intoleransen, setter viktige nasjonale verdier på spill. Det er ingen god tanke, dagen før den store dagen, dagen da vi skal feire nasjonalt samhold og fellesskap.!  God 17.mai!  skrivere Drude Beer i Nationen.

Les mer