Barn og Unge

En brukerorientert forvaltning?

To måneder etter innsendt søknad til en bydel får det unge paret 20. mai et svar med omtrent følgende innhold: "Grunnet stort arbeidspress i barneverntjenesten, sykdom og ferieavvikling vil det ta tid å behandle søknaden.(...) Vi beklager dette.(..) Saksbehandler vl ta kontakt når saksbehandlingen begynner." 

Ikke engang en antydning til hvor mange måneder det går før de kan forvente å få løst sin sak. Sånn kan vi ikke ha det. Slik opptrer ikke en brukervennlig kommune. 

Osloskolen: Om å prioritere det viktigste først

Kommunerevisjonen har, på oppdrag fra bystyrets finanskomite, analysert Osloskolens - grunnskolens - budsjetter for 2001 og 2002. Det borgerlige bystyreflertallet sier at skolen har prioritet og at skolen i ressurssammenheng er en budsjettvinner. Men slik er jo ikke den virkelighet lærere, elever og foreldre opplever Oslo-skolen. Og det forstår vi nå når vi leser rapporten "Budsjettøkning og ressursbruk i grunnskolen". Det borgerlige bystyreflertallet skryter av at skolenes driftsbudsjetter i 2002 økte med 768 millioner. Men går vi bak tallene ser vi at dette ikke er penger Osloskolen kunne benytte til bedring av undervisningstilbudet: 605 mill. gikk til husleie- og vedlikeholdsregning fra Undervisningsbygg, 35 mill. til økte utgifter til Oslo Pensjonsforsikring og 125 millioner til lønn etter tariffoppgjør. Rest til fri disposisjon for skolene var altså 3 millioner. Satsing på skolen?

Skolen som fellesskap

Skolen verken bør eller kan konkurrere med forbrukersamfunnets fascinasjonskultur, men være et alternativ og en motvekt. Skolens feste må være i opplysningssamfunnets ideal om å danne myndige mennesker. Mennesker som er opptatt av noe annet enn å maksimere egen lykke, velge fra øverste hylle eller bygge seg selv som en merkevare. Der markedet lovpriser tilpasningsdyktighet og moralsk mobilitet, bør skolen stå for fasthet, utholdenhet og loyalitet. Der omgivelsene dyrker idealet om å være ”sin egen lykkes smed”, bør skolen oppøve til ”beskjedenhet, samdrektighet og hjelpsomhet”, skriver Inge Eidsvåg i denne artikkelen.

Fr.P. og Høyre begrenser barnefamiliers valgmulighet

Partiene Høyre og Fremskrittspartiet er i andre sammenhenger svært opptatt av valgfrihet. Disse partiers barnehagepolitikk er imidlertid i realiteten å avskjære svært mange barnefamilier valgmuligheten til å få en barnehageplass. Det bør være et samfunnsansvar å sikre at alle barn får like muligheter til å utvikle seg i trygge stimulerende omgivelser, men igjen ser vi at høyresiden i norsk politikk igjen legger forholdene til rette for den sterkestes rett, skriver Ivar Johansen.

Kr.F og kontantstøtten: Pipelort, tar igjen og gir bort

I Bergen har Kr.F prisverdig nok stått i spissen for, og fått vedtak på, at kontantstøtteordningen ikke skal samordnes med sosialhjelpen Oslo bystyre skal 16. desember stemme over et tilsvarende forslag fra SV. Det er å håpe at Kristelig Folkeparti da lytter til sine partikolleger i Bergen, og stemmer annerledes enn de har gjort i bystyrets helse- og sosialkomite. Eller kanskje skal uttrykket "ædda, bædda, pipelort, tar igjen og gir bort" være dekkende for Kr.F’s sosialpolitikk? skriver Ivar Johansen i Dagbladet.

Oslo-skolen og de ressurssvake

Som alltid er det det svakeste ledd i kjeden som blir skadelidende når systemet lenger oppe ikke fungerer. Det er elevene som blir skadelidende når vi har et Høyre-byråd som ikke er i stand til å gi skolebarn tilstrekkelig undervisning. Høyre-byrådene er så flinke til å stille opp med glitter og glans når nye institusjoner skal åpnes. Da vil de gjerne ta æren og la seg avbilde i pressen. Men det er også skolebyrådens ansvar når Skoleetaten ikke får tilstrekkelige midler til at elevene med særskilte behov får nok timer til opplæring. Kanskje burde derfor alle avslagsbrev i framtida være underskrevet skolebyråd Grete Horntvedt selv, og ikke rektor NN? skriver Ivar Johansen i Aftenposten.

Oslo - og Bjerke bydel - trenger enhver barnehageplass, ny som gammel

SV vil også sloss for enhver nye barnehageplass her i bystyret. Og hvis vi ved å gi en lånegaranti til denne private foreldrelagsbarnehagen kan skape 119 barn et barnehagetilbud så er det utmerket. Derfor gikk SV - naturligvis - inn for kommunal garanti til Kolåsbakken barnehage, skriver Ivar Johansen i Akers Avis.

Osloskolen: Skolen får mindre å rutte med

Jeg ble forledet til å være med på å vedta en budsjettramme for Osloskolen som i etterkant viser seg å gjøre at ”de fleste skolene har fått mindre å rutte med pr. elev.” Jeg og SV tar konsekvensen av dette. SV har derfor tatt initiativ til at Oslo bystyre i sitt møte 20. juni vedtar å øke grunnskolens driftsrammer med 50 millioner kroner. Og bystyrets flertall, med Arbeiderpartiet, Fr.P. RV og Uavhengige, står sammen med oss i dette. Dermed kan vi sikre at Osloskolen kan opprettholde aktiviteten, og bl.a. forhindre planlagte kutt av 84 lærerstillinger, skriver Ivar Johansen i Aftenposten.

Noen tanker om kronprinsbryllup og fritidsklubbene i Søndre Nordstrand

Kongefamilien besøkte 17. mai bydel Lambertseter. I den sammenheng  leste jeg i Aftenposten et lite leserinnlegg fra en skoleelev som undret seg over følgende: Skolen hennes hadde i mange år sloss for å få penger til noen små vedlikeholdstiltak. Straks kongefamilien varslet sitt besøk ble de nødvendige penger straks hostet opp. Og hun lurte derfor på hvorfor det må et kongebesøk til. Tilbake derfor til de to ungdomsklubbene i Søndre Nordstrand som trues av nedleggelse. Jeg vil gi ungdommene en gratis ide; inviter kronprinsen eller kongen på besøk. Da er det grunn til å tro at ekstraordinære kommunale midler kjapt kommer på bordet, skriver Ivar Johansen i Nordstrand Blad.

Bekymringsfulle bydelskutt

Det er bekymringsfullt når bydelene stadig oftere forteller at de som en konsekvens av bystyreflertallets omlegging av betalingsordningene innenfor barnevern - og for så vidt også rus - ikke tar hensyn til hvilket tiltak som mer til barnets beste, men legger opp det nestbeste eller tredjer beste. I situasjoner hvor barnet egentlig burde få den spisskompetanse en plass på barnevernsinstitusjon med særskilt spisskompetanse og tett bemanning kunne gi, blir barnet - av kortsiktige budsjetthensyn - i stedet avspist med forsterkede - men ikke tilstrekkelige - forsterkingstiltak i hjemmet, skriver Ivar Johansen i Aftenposten.