Barn og unges rett til en meningsfull fritid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 10. november 2018 04:18

Ungdomskultur, demokrati, inkludering, mestring, god psykisk helse og mindre rus - alt dette bidrar man til ved å gi fritidsklubbene plass i norsk politikk!

Denne uka kom SV med et representantforslag hvor de ber regjeringen fremme en sak om å sikre barn og unge åpne og gratis fritidstilbud i alle kommuner, for eksempel gjennom lovfesting, der det sikres kommunal frihet til å utforme egne løsninger sammen med frivilligheten, men med krav til grunnbemanning og kompetanse og unges rett til medvirkning. Forslaget lyder:

1. Stortinget ber regjeringen fremme en sak om å sikre barn og unge åpne og gratis fritidstilbud i alle kommuner, for eksempel gjennom lovfesting, der det sikres kommunal frihet til å utforme egne løsninger sammen med frivilligheten, men med krav til grunnbemanning og kompetanse og unges rett til medvirkning.

2. Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en helhetlig plan for utstyrssentraler/utstyrsordninger, som inkluderer en nasjonal kartlegging av dagens tilbud og utarbeidelse av retningslinjer for kvalitet, tilgjengelighet og barns sikkerhet og personvern, og der det stilles krav til at alle barn og unge har tilgang på en utstyrssentral, inkludert unge med ulike funksjonshemminger.

3. Stortinget ber regjeringen innen to år opprette en nasjonal tilskuddsordning for rabatt på kulturtilbud og fritidsaktiviteter, der det tildeles midler til fylkeskommuner og kommuner for å gi rabatter til alle barn og unge under 20 år i samarbeid med lokale aktører i idretten, frivilligheten, kulturaktører og andre.

Et bra forslag!

Inga Marte Thorkildsen: Om mestring, varme og høye ambisjoner. Rapport fra skolebesøk i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 21. oktober 2018 12:01

Byråd Inga Marte Thorkildsen har besøkt Kirkeveien videregående skole og Haugerud ungdomsskole:

"-Jeg trodde jeg hadde dyskalkuli, sa en ung kvinne. Jeg møtte henne på Kirkeveien vgs nylig, en skole for unge voksne med problemer innen rus og psykisk helse. I dag elsker hun matteleksene, sitter til og med på søndager. Følelsen av mestring er som et rusmiddel, nesten. Dessuten baller det på seg: mestring gir tro på at du kan lære, dermed tør du prøve nye ting.

I den andre enden finner vi nederlagene. De som tar vekk selvtillit og selvfølelse hos mennesker, og knekker læringsgleden. For barn kan en skole full av nederlag være ødeleggende. En skole som stresser for mye kan for eksempel gjøre barn syke og ta fra dem motivasjonen. Å være ambisiøs på skolens og elevenes vegne handler derfor ikke om hardest mulig konkurranse. Det handler om å tilpasse seg til barns ulikhet slik at vi utløser det potensialet som finnes i hvert eneste et av dem.

Elevene på Kirkeveien vgs har mye felles: Mange opplevelser av nederlag i løpet av skolegangen, manglende tro på egne evner til å lære, det sterke behovet for trygghet, etter mye utrygghet gjennom en hel barndoms- og ungdomstid. Noen av de vi møtte på Kirkeveien var allerede videre i høyere utdanning. En skulle bli grunnskolelærer, en lektor, en fysioterapeut. Mange skulle bli sosionomer. De hadde overrasket med 5ere og 6ere på eksamen. Hvem skulle trodd? Aller minst de selv.

Jeg skulle ønske vi kunne avlive begreper som «svake elever». Og så mener jeg vi må innse at jo mer vi kjører på med tester, konkurranse, sanksjoner og lekser som unger ikke mestrer, jo flere vil ende opp som de unge voksne jeg møtte på Kirkeveien; de som fikk knust troen på at de kan lære. Her har vi på toppen et kjempeansvar, og det må vi ta," skriver Inga Marte Thorkildsen blant annet.

Les resten av teksten nedenfor.

Simon Malkenes: Fortiet virkelighet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 20. oktober 2018 08:45

Mandag lanseres Simon Malkenes sin bok "Det store skoleeksempelet." Boka innledes slik:

"Det var ikke haikudiktet som startet dette. En knapp måned tidligere hadde jeg vært gjest i Dagsnytt atten-studioet for om snakke om konsulenter som skulle løse problemene med vold i osloskolen. Jeg hadde tidligere forsøkt å få innsyn i nøyaktig hva konsulentene skulle gjøre. Utdanningsetaten avslo innsynskravene. Hensynet til selskapenes konkurranseevne var viktigst. Forretningshemmeligheter måtte ikke røpes. Men jeg gav meg ikke. Jeg mener offentligheten har rett til å vite hva som foregår i den offentlige skolen og hvordan fellesskapets midler brukes. Spesielt når en mistenker at måten skolene drives og ledes på, ikke er til elevenes beste. Denne spørringen og gravingen hadde gjort meg til en rød klut for Utdanningsetaten.

1. februar 2018 skrev VG at det fremkom frykt og sterke reaksjoner da det året før ble kjent at alvorlige voldshendelser og bruk og salg av narkotika var et vanlig problem på flere videregående skoler i Oslo. Daværende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) hurtiginnkalte både Oslo kommune, statsrådene Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen, politimester Hans Sverre Sjøvold og andre fagpersoner til et stormøte om forholdene i oktober 2017. Utdanningsetaten engasjerte deretter konsulentselskapet Ernst & Young (EY) til å løse problemene med vold og uro i videregående skoler. Avtalen med konsulentene var ikke støttet av politisk ledelse. EY skulle dra rundt på de åtte problemskolene og gjennomføre «ståstedsanalyser». 6. februar kom de til min skole.

Områdedirektør for videregående skole, Pål Riis, innledet. EY skulle løse problemene med vold, dop og gjengkriminalitet og alt som skolene og lærerne kjemper med i klasserommene hver dag. Det skulle de gjøre ved å finne «rotårsak, gjennomføringskvalitet, fasilitering av medarbeiderinvolvering, utfordringsbilde og ved å lage dynamiske dokumenter». Så snakket konsulentene. De kunne fortelle at de syntes det var artig med skole. Så snakket de om at dette ikke var et forskningsprosjekt, og at det var bra å være ute og «titte» litt. Tidligere hadde de blant annet «tittet litt» hos TINE, for å se og «skjønne litt greia», sa de. Konsulentene mente at det ikke var så viktig hva en gjorde, bare en gjorde det fullt ut. «Hva om jeg er uenig i ståstedsanalysen», spurte til slutt Pål Riis retorisk. Det skal ikke være mulig, konkluderte områdedirektør Riis.

Det hele var ikke spesielt tillitsvekkende. Jeg forsto ikke hva de mente. Hva gjør EY når de fasiliterer? Jeg skrev en kronikk om dette i Dagsavisen 8. februar. Den førte til at jeg ble invitert til Dagsnytt atten-studioet første gang, dagen etter sammen med utdanningsdirektør Astrid Søgnen.

Jeg sa at EY-konsulentene ikke forstår livet i klasserommet og de utfordringene jeg som lærer står overfor. Derfor kan de heller ikke løse dem. På direkten hadde utdanningsdirektør Søgnen store problemer med å forklare hva en ståstedsanalyse er. Det kom også frem at konsulentavtalen var i strid med byrådets politikk. Under sendingen pekte jeg på inntakssystemet og opphopingen av krevende og sårbare elever ved enkeltskoler som rotårsaken til problemene.

Konsulentene skulle intervjue et utvalg lærere, og etter påtrykk mot ledelsen fra kollegaer ved skolen ble jeg intervjuet som en del av ståstedsanalysen ved Ulsrud videregående skole. EY-intervjuet ble gjennomført fredag 16. februar på et kontor på skolen. Intervjuet varte en times tid, og dekket flere temaer.

Jeg tok opp intervjuet og gjorde det tilgjengelig på nett. Les utdrag av intervjuet under "les mer" nedenfor. I løpet av en ukes tid hadde noen hundre spilt det av. Ledere i Utdanningsetaten og ledelsen ved skolen min må ha fulgt nøye med på min aktivitet på sosiale medier. Uken etter intervjuet fikk jeg nemlig vite at min rektor var «forbannet» på grunn av intervjuet, han likte ikke det jeg hadde fortalt.

Opptaket ble også hørt av redaksjonen i NRK Dagsnytt atten. Jeg ble derfor invitert tilbake til studio. Seks dager etter sendingen fikk jeg en e-post med emnefeltet «Personalsak». Mine uttalelser skulle ha krenket elevene mine. Det som har blitt hetende Malkenes-saken, var i gang. Den handler ikke om meg, eller høytlesning av «haikudikt» på et debattprogram. Den handler om ambisjonen om å lage verdens beste skole i Oslo ved å presse en mangfoldig virkelighet inn i et trangt ideologisk rammeverk. Forhistorien er å finne i arbeidet med denne boken i arbeidet med å dokumentere og forstå osloskolen. Boka du nå skal få lese, er resultatet av dette årelange arbeidet.

Historien starter med omveltningene i skolen fra starten av 2000-tallet og frem til i dag, de uintenderte konsekvenser de fikk for livet i skolen, og de feilslåtte tiltakene som ble satt inn for å løse disse problemene. Det gav en skole der makten over skolehverdagen ble flyttet vekk fra lærere og rektorer og over til områdedirektører og byråkrater, der man skapte en kultur der «omdømme» og mediehåndtering ble viktigere enn åpenhet og ytringsfrihet. Dette gikk utover barna, særlig de mest sårbare av dem."

Les utdrag av intervjuet med Ernst & Young under "les mer."

Osloskolen: Forslag på medlemmer i inntaksutvalget?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 08. oktober 2018 18:16

Byrådet har vedtatt å oppnevne et utvalg som skal utrede og vurdere ulike modeller for inntak til videregående opplæring i Oslo, og gi anbefalinger som bidrar til å realisere byrådets mål om at flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring og være godt forberedt til høyere utdanning. Samtidig er det et mål å finne inntaksordninger som i større grad kan bidra til en mer mangfoldig elevsammensetning ved skolene og ivareta reelle valgmuligheter for flest mulig elever.

Utvalget skal vurdere en rekke problemstillinger frem mot forslag til nye modeller for inntak.

Modellene skal vurderes utfra om de bidrar til

- at flest mulig skal fullføre og bestå opplæringen  

- en mer mangfoldig elevsammensetning ved alle de videregående skolene når det gjelder karakterer, levekår og kjønn

- reduksjon av forskjeller mellom skolenes elevsammensetning med hensyn på sosio-økonomiske forhold

- mindre press hos ungdom om å komme inn på de mest søkte skolene

- at flest mulig skal komme inn på en ønsket skole

Utvalget skal starte opp sitt arbeid før jul 2018 og levere en utredning med vurdering av modeller og anbefalinger til Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap innen 15. januar 2020. Leder/medlemmer godtgjøres etter satser om utvalgsarbeid i Statens Personalhåndbok.

Aktuelle fagmiljøer og organisasjoner oppfordres til å komme med forslag til personer som kan sitte i utvalget. Man kan foreslå seg selv eller andre som medlem.

Send forslag på utvalgsmedlemmer innen mandag 15.oktober 2018 på e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Barnevern er noe av det mest kompliserte vi driver med

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 05. oktober 2018 03:31

Byråd Inga Marte Thorkildsen om barnevernet:

"Barnevern er noe av det mest kompliserte vi driver med i Norge. Risikoen for å gjøre feil er stor. Og nettopp derfor trengs det ydmykhet - på begge sider. Hos barnevernet selv, og hos kritikerne.

For noen få år siden opplevde en gutt jeg kjenner, med kurdisk bakgrunn, at lærerne reagerte på det de mente var piskemerker på ryggen hans. De meldte raskt sin bekymring, og barnevernet dukket opp på skolen uten at han visste at de kom. Barnevernet tok tenåringen med seg til sykehuset hvor han ble undersøkt i alle kroppens hulrom. Han fikk ikke kontakte sin mor, og forteller i ettertid at det han fryktet aller mest var at legen skulle være «like dum som barnevernet og lærerne». Legen på sykehuset så heldigvis raskt at guttens «piskemerker» i realiteten var strekkmerker. Gutten fikk gå hjem, skadet for livet i sin tro på at barnevernet vil godt.

Omtrent samtidig med at dette skjedde tok ei ung jente i tenåra kontakt med meg på Messenger. Hun satt i en barnebolig et sted i Nord-Norge, med diagnosen Asperger. Hun var dypt fortvilet, opplevde at ingen voksne ville høre på HENNE. På MSN fortalte hun meg at hun ble utsatt for mishandling og overgrep av begge sine foreldre. Symptomene ble forvekslet med Asperger. Hun ble mer og mer desperat.

Selv er jeg blitt mer og mer sikker på to ting:

For det første at vi må søke råd hos barn og unge som selv har erfaringer med systemene. Hva funker og hva funker ikke, sett fra dem? Hva er deres råd til systemene, og hvordan kjennes det å være et barn i systemer som er laget av voksne, som i stor grad snakker med voksne? For det andre: vi må forebygge! Jo mer ressurser vi bruker på å hjelpe familiene i tide, allerede fra svangerskapet av, og ikke sende dem hit og dit som pakkepost, men hjelpe helhetlig, med respekt og over tid, jo bedre vil hjelpa fungere," skriver Inga Marte Thorkildsen blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor.

Simon Malkenes: Tillitsmannen 2.0

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 01. oktober 2018 03:37

Simon Malkenes skriver:

"Mange spør meg hvordan jeg ble engasjert i skolepolitikk. Svaret er at jeg litt tilfeldig ble tillitsvalgt på Ulsrud Videregående Skole skoleåret 2008/9.

I løpet av dette året opplevde jeg lovbrudd, maktmisbruk og at skoleledelsen trakkasserte, mobbet og hengte ut de de skulle lede og samarbeide med. Og jeg opplevde at denne adferden ble belønnet av Utdanningsetaten og at den derfor gav karrieremuligheter for de som var villige til å gå lengst og til å ta størst risiko.

Som tillitsvalgt dokumenterte jeg alt. Teksten Tillitsmannen er dokumentert med ca 500 eposter, møtereferater og annen dokumentasjon. Jeg satte det sammen til mitt første manus om skole og skolepolitikk. Men jeg forkastet det og skrev Bak fasaden i Osloskolen (2014) i stedet. Manuset er derfor upublisert.

Likevel, det er høyaktuelt fordi det viser holdninger og adferd som i disse dager diskuteres i media. Etter Bak fasaden i Osloskolen har jeg fått enormt mange henvendelser der lærere og rektorer forteller om lignende opplevelser. Deler av dette har jeg samlet i min nye bok «Det store skoleeksperimentet» som kommer 22. oktober.

Men det begynte med Tillitsmannen for ti år siden," skriver Simon Malkenes.

Les hans manus nedenfor.

Jordmortilbudet styrkes

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 29. september 2018 03:47

Det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre vil i løpet av ett år ha bidratt til 18,6 nye jordmorårsverk.

Tidlig innsats begynner allerede fra svangerskapet av. Flere jordmødre handler om å sikre alle kvinner reell valgfrihet, sikre at de har mulighet til å ta informerte valg, og styrke kunnskapen om egen kvinnehelse og reproduktive rettigheter. Jordmødre er særlig viktige tillitsbyggere inn i miljøer som har sporadisk eller lite kontakt med kommunen. Oslo er som kjent en delt by på mange områder. Vi må dermed se jordmødrenes rolle i et kvinnehelse- og levekårsperspektiv.

Oslo har over mange år hatt en stor mangel på jordmødre for å gi god og trygg svangerskaps- og barselomsorg. Byrådet har gjennomført den første kartleggingen av jordmorsituasjonen i alle bydelene i Oslo. Kartleggingen avdekket at Oslo manglet om lag 50 jordmødre.

Derfor satser byrådet nå stort på å få på plass flere jordmorårsverk i kommunen. Allerede i revidert budsjett for 2018 ble det derfor gitt midler til å ansette 8 nye jordmorårsverk.  I budsjettet for 2019 foreslås det midler for å ansette 10,6 jordmorårsverk. Det rødgrønne flertallet vil dermed i løpet av ett år ha bidratt til 18,6 nye jordmorårsverk.

Les mitt innlegg fra bystyrebehandlingen denne uka under "les mer."

Enstemmig Oslo bystyre: Behold den individuelle retten til spesialundervisning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 21. september 2018 03:23

Det statlige Nordahl-utvalgets anbefaling er omstridt. Det mest kontroversielle forslaget er oppheving av enkeltvedtak som stadfester en juridisk rett til spesialundervisning. Det var i følge Nordahl flere grunner til at utvalget valgte denne løsningen, blant annet at dette er med på å opprettholde et individfokusert system, hvor det å lete etter problemer hos enkeltelever belønnes fremfor det å reflektere over egen praksis og hva som kan endres.

Klokelig legger Oslo bystyre seg på en annen holding. En enstemmig kultur-og utdanningskomite,med blant annet SV som pådriver, gir denne anbefaling overfor bystyret:

«Bystyret ber byrådet ettersende et tillegg til Oslo kommunes høringssvar på «Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging» med følgende presisering:

Oslo kommune ønsker å utvikle et system som gir bedre og raskere hjelp til barn som strever eller har særlige behov. Dette må utvikles i samarbeid med fagfolk, barn og unge og deres familier. Oslo kommune ønsker at en individuell rettighet til spesialundervisning/særskilt oppfølging med spesialpedagogisk kompetanse beholdes i lovverket."

I høringssvaret ber også kommunen om å få være «en spydspiss i arbeidet med å prøve ut en ny helhetlig kommunal pedagogisk veiledningstjeneste i tråd med Nordahlutvalgets forslag.»

"Retningen utvalget ønsker å dreie innsatsen og ressursene i er i tråd med det verdi- og kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for byrådets oppvekst – og kunnskapspolitikk. Oslo kommune mener derfor at Oslo er svært godt egnet som arena for å teste ut et nytt pedagogisk støttesystem for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, " heter det i innstillingen til bystyret.

Dette er blit bra, og i tråd med det jeg har jobbet for. Oslo bystyre vl dermed være på linje med mange andre høringsinstanser, som Barneombudet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Handikapforbund og Utdanningsforbundet.

Mobbeombudet og Elev og lærlingombudet: Nærvær og engasjement av trygge voksne heller enn instrumentelle tiltak som kameraovervåkning og adgangskontroll

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 02. september 2018 03:31

I Oslo bystyre drøfter vi nå kameraovervåking i Osloskolen, på et initiativ fra Ungdommens bystyremøte. Ungdommens bystyremøte mener at elever og ansatte ikke skal bli utsatt for kameraovervåkning i skolebygg og på skolens uteareal i skoletida.

Kommunens to ombud på feltet, Mobbeombud og Elev og lærlingombud, støtter dette og bringer inn viktige perspektiver:

«Mobbeombudet og Elev-  og lærlingombudet i Oslo er ansatt av bystyret for å sikre  elevenes rettigheter. Den viktigste rettigheten vi fremmer, er elevens rett til et trygt og  godt skolemiljø.  Selv om vi alle er enige om dette målet, må vi likevel vurdere  virkemidlene vi er villige til å bruke for å oppnå dette.

Retten til et trygt og godt skolemiljø sikres lettere gjennom nærvær og engasjement av trygge voksne heller enn instrumentelle tiltak som kameraovervåkning og adgangskontroll.

I læreplanens overordnede del -  verdier og prinsipper for grunnopplæringen, står det at «Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene." For å oppnå dette må man investere i et godt skolemiljø ved å være tilstede og bygge relasjoner. Det krever ressurser, men gir kvaliteter ved relasjonene og skolemiljøet som ikke vil kunne la seg erstatte av tekniske innretninger. Vi er bekymret for at en skole, istedenfor å analysere og endre på egen skolekultur, i større grad vil kunne ty til overvåkning for å løse komplekse problemer.

Hva kan trengs for å følge elevene tett nok opp?

- Nok personale i forhold til antall elever, inkludert dyktige miljøarbeidere

- Kompetanse i å bygge gode relasjoner og løse konflikter

- Traumesensitiv tilnærming til komplekse problemer hos elever

- Evne til å høre eleven og ta elevens forslag til løsninger på alvor

- Tverrfaglig samarbeid rundt og skreddersydd opplegg for ungdom som strever med fattigdom, rus, gjengtilhørighet og kriminalitet

- Organisering av arbeidstiden slik at det er ansatte tilstede sammen med elevene

- Skolene må vurdere om den fysiske innretningen på bygget og utearealet bidrar til et trygt og godt skolemiljø og om de bør gjøre endringer.

At Bystyret, Byrådet og Utdanningsetaten nå lager et standardsystem for overvåkning på Osloskolene, kan føre til en aksept for overvåkning som tiltak og en økt bruk av dette. Vi ønsker derfor at politikere og administrasjon skal gi skolene veiledning og midler til å jobbe forebyggende med skolemiljøet framfor å satse på å finne gjerningsmenn på et videoopptak i etterkant av uønskede hendelser."

Kloke synspunkter fra de to ombudene, mener nok jeg. Hva mener andre?

Inga Marte Thorkildsen: Jeg har ikke møtt et eneste barn som ikke vil lykkes!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 26. august 2018 03:53

Alle mennesker trenger å bli sett. Barn som strever, trenger ekstra mye at voksne sender varme, i stedet for irriterte, blikk, skriver Inga Marte Thorkildsen:

"I dag har jeg hatt noen sterke samtaler om skolestart, og om hvor krevende det kan være å møte barn som tydelig gir uttrykk for at de har det vanskelig. For lærerne er det veldig strevsomt med barn som tar ut fortvilelsen sin i klasserommet, de har jo så mange de skal passe på! Men, som så ofte ellers: her kan alle bidra med litt.

Det fins ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig, pleier Magne Raundalen, hele Norges barnepsykolog, å si. Og så siterer han Bronfenbrenner: «We do bad when we feel bad». Barn kan gjøre mye som utfordrer oss voksne. Men jeg har ikke møtt et eneste barn som ikke vil lykkes! De finner bare ikke alltid ut av hvordan, og så søker de seg noen ganger til destruktive miljøer i stedet - hvis de ikke bare gir opp. Jeg traff en av disse gutta på Bjørnholt videregående skole fredag. Han hadde vært i dårlige miljøer i årevis. Så traff han en ansatt på skolen som ble nesten som en pappa for ham. Mannen viste at han virkelig trodde på det gode i gutten. Det snudde alt.

Jeg har hatt en utrolig sterk opplevelse med dette sjøl også, som jeg støtt tenker på. Et barn jeg møtte bare seks-sju ganger, åpna seg plutselig om hva som var vanskelig i livet. Det var alvorlige ting han strevde med, både hjemme og på skolen. Han fortalte om vold. Og at han allerede hadde vært flere ganger hos rektor som straff, fordi han ikke oppførte seg. Han fortalte om det røde sinnet i magen. Om hvordan straffen gjorde at han mista tilliten til voksne.

Møtet med gutten fikk meg til å tenke på fabelen om nordavinden og sola som konkurrerte om hvem som kunne få mannen til å ta av seg frakken. Nordavinden blåste og blåste, men oppnådde bare at mannen holdt frakken enda hardere rundt seg. Mens solas varme stråler fikk mannen til å ta den av seg.

Alle mennesker trenger å bli sett. Barn som strever, trenger ekstra mye at voksne sender varme, i stedet for irriterte, blikk. Vi som er foreldre i skolen, kan være ekstra bevisste på det. At vi spør hvordan det går, inkluderer, inviterer og sender et øyeblikks kjærlighet hver gang vi møtes," skriver Inga Marte Thorkildsen.