Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg: Vi må bygge ut, ikke kutte og spare

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 12. august 2018 03:20

Sparepolitikken er gambling med folkehelsa, skriver byråd Inga Marte Thorkildsen:

"Vi må bygge ut, ikke kutte og spare.Flere og flere sykehus kutter liggetida etter fødsel, med mål som at 40 prosent av kvinnene skal hjem seks til åtte timer etter fødsel. Pakkeforløp, kalles det. Men ikke alt kan behandles som pakker i et produksjonssystem, aller minst nyfødte babyer. Og hvem skal passe på dem der hjemme? Det er stor mangel på jordmødre. Bare i Oslo mangler vi 50 (!) jordmorstillinger for å gi det tilbudet kvinner har krav på. Kun to av 15 bydeler oppfyller kravene i nasjonale retningslinjer. Det har vi tatt tak i, men det tar tid å rette opp etter årevis med blå kuttpolitikk.

Nyere forskning på hjernen, traumer, tilknytning og omsorgssvikt viser at den viktigste perioden for oss mennesker er de aller første leveårene, inkludert svangerskapet. Det er her innsatsen virkelig må settes inn. I stedet skal det «effektiviseres». Og da kan det bli tøft for mange, som kan føle et press på at de må hjem tidligere enn de egentlig vil og orker. Mange har for eksempel barn hjemme fra før, og trenger sårt en pause. Noen har en vanskelige hjemmesituasjon som ikke så lett oppdages hvis de skal sendes ut så raskt som mulig. Noen trenger mye støtte og hjelp, men tør kanskje ikke å be om det. Og ikke minst: det kan oppstå komplikasjoner hos de nyfødte som ikke oppdages i tide hvis målet er at de skal vekk raskest mulig.

Sparepolitikken er gambling med folkehelsa. Vi må bygge ut, ikke kutte og spare. Alle trenger ikke å være på sykehuset i dagesvis, men nå går det altfor langt! Sats heller på en god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg - både på sykehusene og i kommunene. Det vinner alle på," sier Inga Marte Thorkildsen.

Gratulerer til russen 2019

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 10. august 2018 19:07

Tydelige ord fra Ungdomsavsnittet ved Majorstua Politistasjon:

"Gratulerer til russen 2019. Dere har klart å markere dere allerede før siste skoleår har begynt! Det tror jeg må være en ny rekord. Jeg sikter selvfølgelig til medieoppslagene den siste uken, hvor neste års russ drar på partyturer til de greske øyene.

Avisene fokuserer på det negative. Jeg er sikker på at det også er russ på Kos som ikke har vært overstadig beruset, som ikke har slåss eller dopet ned noen. Mørketallene er trolig store når det kommer til antall slåsskamper, skader, trusler og ran. Det som får meg til å grøsse er det avisene ikke skriver noe om. De har skrevet om jenter som blir dopet ned og fått hjelp, men hvor mange har ikke fått hjelp? Hva med dem?

Jeg har tidligere snakket med unge jenter som ikke vil anmelde at de er blitt voldtatt eller utsatt for seksuelle handlinger. Mange er redd for hva foreldrene vil si ettersom de kanskje har vært på en fest de ikke fikk lov til å gå på, eller de har drukket for mye. Vi vet at mørketallene er store. Trolig er mørketallene for hva disse unge jentene er utsatt for på de greske øyene minst like høye.

Så hvorfor drar disse 17/18-åringene på partytur med russebussen et år før de er russ? Hvorfor blir det så mange slåsskamper? I media kan man lese om at de drar på tur for å styrke samholdet innad på bussen og for å markedsføre bussen. Mange av slåsskampene har også handlet om ryktet til bussen. Jeg har flere ganger tidligere vært på oppdrag hvor rivalisering mellom russebusser er grunnen til at det smeller. Ofte er det bagateller som fører til grov vold.

Kjære russ 2019! Jeg forstår at det er kult å ha den feteste bussen. Den bussen alle snakker om og alle de unge jentene vil være med å feste på. Men i det du forlater skolegården for siste gang neste sommer er det ingen som bryr seg om hvilken russebuss du var på. Jeg har aldri blitt spurt om hvilken russebuss jeg var på under et jobbintervju, men jeg har måttet levere politiattest.

Kjære russeforeldre 2020! Kan vi forhindre lignende medieoppslag neste år? Hvor mange av russen 2020 er allerede i gang med å planlegge neste sommers tur til de greske øyene? Det kan være smart og allerede nå sette ned foten for denne turen. Jeg har hørt argumentet om at ettersom disse ungdommene er 18 år, så har ikke foreldrene noe de skulle ha sagt. For det første er mange 17 år og har overhode ikke noe på en partyøy å gjøre. Når man er 18 år er man myndig. Det betyr derimot ikke at foreldrene ikke har noe de skulle ha sagt. Som foreldre har du fortsatt lov til å bry deg. Argumentet "så lenge du bor under mitt tak, følger du mine regler" har med hell vært brukt i mange år.

Jostein, operativ forebygger Majorstuen politistasjon.

Elevorganisasjonen: Nei til videoovervåking av skoleelever

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 18. juli 2018 03:54

Utdanningsetaten har regelverk for videoovervåking i Oslo-skolen ute til høring.

I høringsuttalelsen sier Elevorganisasjonen i Oslo blant annet:

"Elevorganisasjonen har både lokale og nasjonale vedtak som tydelig sier at hverken Oslos eller Norges elever ønsker å bli overvåket i skoletiden, uansett grunn. Bystyrevedtaket forslaget til reglementet er basert på er ingenting Utdanningsetaten kan gjøre noe med, men vi vil gjerne la det være sagt at vi ikke aksepterer at elever skal bli overvåket i skoletiden, og vi mener at det aldri finnes en god nok grunn til å innskrenke elevenes personvern når de er nødt til å være på skolen. Og ingen skal måtte velge mellom å fullføre videregående opplæring, eller bli overvåket i skolehverdagen sin."

Elevorganisasjonen er også opptatt av vaktselskapenes rolle: "I forslaget til retningslinjene slik det står i dag er det mulig for vaktselskapene skolene eventuelt har leid inn å se på elevene i samtid på skoler hvor kameraene er knyttet opp mot et vaktselskap. Vi ser på det som kritikkverdig at disse retningslinjene åpner opp for at opptakene kan sees på av selskapene på en så enkel måte. Vaktselskapene bør ha like strenge regler for innsyn som undervisningsbygg. Å se på opptak i samtid bør ikke skje under noen omstendigheter, for sikre å at uønskede situasjoner ikke skal forekomme, som at sensitiv informasjon om elever kommer på avveie."

Les hele uttalelsen på linken. Hva mener du?

Ung i Oslo 2018

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 23. juni 2018 03:22

Ung i Oslo 2018 er en spørreundersøkelse gjennomført blant elever på 84 Oslo-skoler. Rapporten kom denne uka. Totalt deltok 25 348 elever fra 8. trinn i ungdomsskolen til Vg3 på videregående. Rapporten oppsummerer ungdommenes svar.

Siktemålet er å gi et bredt og oppdatert bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritiden. Resultatene fra undersøkelsen sammenliknes med Ung i Oslo- undersøkelsene fra 1996, 2006, 2015 og 2018 og med nasjonale resultater fra Ungdata.

NOVA oppsummerer rapporten slik:

«Et hovedfunn er at Oslo er et godt og trygt sted å vokse opp i for de aller fleste. Majoriteten har det bra med seg selv, med foreldrene sine, på skolen og i fritida. Samtidig er det noen utviklings- trekk som bekymrer. I 2018 er det langt flere unge som har brukt hasj enn i 2015, og det er flere som er involvert i ulike former for problematferd. Det har også vært en økning i andelen av ung- dommene som har blir utsatt for vold og mobbing, og som har ulike helseplager. Endringene skjer i all hovedsak på tvers av sosioøkonomiske skiller og i alle områder av byen.»

Link til hele rapporten nedenfor.

Yngve Carlsson om ungdomskriminalitet: Politiet må ikke ha en for konfronterende holdning i møtet med gjengmiljø

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 20. juni 2018 03:16

Yngve Carlsson med innlegg proppfull av fakta og kunnskap om ungdomskriminalitet:

"Den kraftige og brå endringen i ungdomskriminalitetsbildet i Oslo skaper et veldig press på å finne raske og gode tiltak. Da kan det være en fare for å kaste vrak på tiltak som ikke har fått god nok mulighet til å virke, og at det for raskt introduseres forslag til tiltak som kan virke mot sin hensikt. På dette feltet kan det være en hårfin balansegang om et tiltak virker med eller mot sin hensikt. For eks. kan en politistrategi med bruk av kraftfulle og spisse virkemidler mot lederne slik at de kan fengsles og nøytraliseres, bidra til at et gjengmiljø løser seg opp. Men hvis politiet har en for konfronterende holdning i møtet med gjengmiljø, kan det føre til sympati hos unge i randsonen til en gjeng og føre til at de unge lar seg rekruttere videre inn i gjengen.

En for «hard linje» fra politiet kan også føre til at en mister tillit hos ungdom i og rundt et slikt miljø. Derved risikerer en også å miste informasjonskanaler inn i gjengene noe som er viktig både for å få et bilde av gjengens struktur og aktiviteter, men også for å etterforske konkrete lovbrudd. Derfor er det viktig at det også satses på forebyggende politifolk som er tett på lokale miljøer og som kan bygge tillit – og at politiet ellers er bevisst denne balansegangen. Her har Oslopolitiet tidligere vært gode, og det er viktig å bygge videre på de erfaringer som er gjort.

Det kan være riktig å fengsle sterkt voldelige ungdommer under 18 år som er en åpenbar fare for samfunnet rundt og som bidrar til å lamme det sosiale livet i et lokalsamfunn. Men hvis en generelt senker terskelen for å bruke fengsel overfor unge lovbrytere, er sjansen stor for at de får en god skole i kriminalitet i fengslet, og at de rekrutteres til kriminelle nettverk i fengslet," sa han bl.a. da han holdt innlegg i Oslo Rådhus denne uka.

Les hans innlegg på link nedenfor.

PBL trenger mer enn ny direktør

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 19. juni 2018 12:51

Før Anne Lindboe starter som direktør vil vi fortelle om vår erfaring med hvordan Private Barnehagers Landsforbund møter foreldre, skriver Elin og Anne Skrede.

"Barneombud Anne Lindboe er ansatt som ny direktør i interesseorganisasjonen Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Før Lindboe forlater jobben som barneombud ønsker vi å fortelle om vår erfaring med hvordan PBL møter foreldre som oppdager og varsler om at noe er galt i barnehagen.

Høsten 2017 opplevde vi at vår datter ikke trivdes i den kommersielt drevne Risenga barnehage i Asker. Hun var utrygg. Vi engasjerte oss derfor i barnehagens samarbeidsutvalg, og begynte samtidig undersøke den dårlige økonomien til barnehagen. Det vi til slutt fant ut, med god hjelp av Asker og Bærums lokalavis Budstikka, sjokkerte oss og oppleves fortsatt som en urett. Sentralt i fortellingen står også Private Barnehagers Landsforbund.

I januar i år ble det økonomiske tilsynet ved driften av Risenga barnehage ferdigstilt. Rapporten avdekker slik vi ser det uansvarlig og dårlig drift over flere år. Eierne har blant annet tatt 330.000 for mye i husleie gjennom internfakturering, latt barnehagen forfalle og så til slutt solgt bygget og gitt seg selv fortjenesten. Tilbake sitter barna i et utslitt bygg med et prekært vedlikeholdsbehov og en usikker fremtid. Eierne har ikke én eneste gang stilt opp og møtt foreldrene.

Forholdene avdekket i Risenga var så alarmerende at Fylkesmannen i Oslo på eget initiativ igangsatte undersøkelser av de samme eiernes barnehage i Oslo. Tilsynet ved Torshovhagen barnehage endte i et krav om tilbakebetaling av 5,4 millioner kroner, og avdekket at de to eierne både hadde gitt seg selv urimelig høy lønn, millionbonus og belastet barnehagen for privat forbruk som BMW firmabil, besøk på Theatercaféen og spa-behandling. Kombinasjonen av grådighet og et totalt fravær fra den daglige driften vekker naturlig nok sinne og engasjement hos foreldre som stiller på dugnad og legger regningen fra barnehagen inn til forfall på konto hver måned.

En skulle tro det var i PBL sin interesse å rydde useriøse eiere av banen, og bistå foreldre som varsler om kritikkverdige forhold. Vi henvendte oss til PBL med spørsmål rundt driften av Risenga barnehage i Asker allerede våren 2017, men fikk mager respons. PBL var derimot ute umiddelbart etter at vi hadde sendt en bekymringsmelding til Asker kommune og forsvarte eierne av Risenga barnehage både overfor kommunen og i Budstikka. Og det helt uten å undersøke de faktiske forholdene rundt driften. Istedenfor å lytte til og ta foreldre som varsler om økonomisk rot på alvor, ble våre spørsmål aktivt forsøkt avvist. Det ble raskt veldig tydelig for oss som stod midt i varslingssaken at PBL beskyttet juksemakerne, ikke barna," skriver Elin og Anne Skrede blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under «les mer.»

Rektor Bjørnholt vgs: Enkelte elever har en årelang erfaring med å mislykkes og har derfor funnet alternative arenaer for å hevde seg

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 19. juni 2018 03:09

Tydelig rektor Else Birgitte Roscher-Nielsen ved Bjørnholt videregående skole i Rådhuset i går:

"Jeg vil si at det er for mange elever i videregående skole i Oslo som er tatt opp i ordinære løp, men uten faglige forutsetninger for å bestå. Vi må sammen utvikle bedre alternativer.

Når vi har elever som starter i videregående skole uten de nødvendige forutsetninger for å lykkes, så setter vi ved Bjørnholt videregående skole inn alt vi har av tiltak for å avhjelpe situasjonen, men ofte er dette ikke tilstrekkelig. Enkelte elever har en årelang erfaring med å mislykkes og har derfor funnet alternative arenaer for å hevde seg. Det er jo slik at alle, både barn, ungdom og voksne, gjerne vil lykkes. På strukturnivå  har vi som samfunn systemer som fører til utestengelse eller manglende mestring når eleven kommer i videregående skole. Da er veien ofte kort til adferdsutfordringer, og for noen, utenforskap og kriminalitet.

Skolen en en arena for opplæring og utdanning, men også for samfunnsbygging. For å bli en godt integrert voksen trenger du et arbeid å gå til. Dersom vi som skole skal lykkes leverer vi unge som får læreplass og kommer inn i arbeidslivet gjennom kontakter som knyttes i praksis, eller som tar høyere utdanning og kommer inn i arbeidslivet gjennom karakterer og sertifisering. Å bli skattebetalerere er vårt endelige mål for eleven. Slik er de sikret trygge og gode liv som en del av et fellesskap og som bidragsytere. Fremtidig borgere som har tillit til at systemet vil dem vel. Dette hindrer kriminalitet og utenforskap," sa hun blant annet under høringen i bystyrets helse- og sosialkomite i går om ungdomskriminalitet, utenforskap og utrygghet.

Les hele hennes innspill på linken nedenfor.

Møte ungdom med rå makt, eller med kunnskap og omsorg?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 14. juni 2018 16:23

Cato Brunvand Ellingsen er tydelig:

"Tenk. Tenk at debatten om barn som har det vanskelig, barn og unge som oppfører seg dårlig, av og til skikkelig dårlig, er blitt til en debatt om politi. Til en debatt om fengsel. Tenk at barn og unge som trenger tett tett oppfølging, av og til kanskje en til en oppfølging av høyt kompetente fagfolk, blir gjenstand for en diskusjon om politiet gjør jobben sin. Blir gjenstand for cowboy-politi og sensasjonsmedia (ja, inkludert NRK) som setter premissene for en debatt om svært komplekse problemer. Rå makt, sier den pensjonerte politimannen.

"Forebygging er bra, men når du har passert 14 år og fortsatt ikke har skikket deg, er det ikke det sporet som gjelder lenger, men rå makt. Måten å forebygge dem på, er å sette dem ut av funksjon og sirkulasjon. Det er mulig at jeg fremstår lite akademisk, men jeg vet at det er det som virker» sier den tidligere politimannen Torstein Holand til VG. Det er nesten som om vi kan se for oss journalisten som jubler. Er det rart vi ikke har fått det til? Er det rart at vi ikke har fått det til?

Vi må endre premissene for denne debatten. Nå. Akkurat nå må vi endre premissene. Vi må ikke la oss lede av FrP og cowboy-politi. Vi må bare overse dem. Ignorere dem. Ikke gå inn i debatter som får også oss andre til å si at selvfølgelig skal vi være strenge og tøffe. Som jeg hører politikere jeg stoler på sier nå. Vi må ikke la oss lede til å føre debattene på deres premisser.

Vi skal ikke være tøffe mot de tøffe. Vi skal møte dem med kunnskap, med omsorg, med mennesker. Faen heller. Det er barn. Våre barn. Det er unge. Fremtidens voksne. Tenk. Det er våre folk vi snakker om. Våre barn og unge skal ikke settes ut av sirkulasjon. De fortjener bedre. Vi fortjener bedre.

Tenk at debatten om hvordan vi skal følge opp barn og unge som har det vanskelig er blitt redusert til en debatt om politi og om fengsel," skriver Cato Brunvand Ellingsen.

Kameraovervåking i Oslo-skolen?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 11. juni 2018 03:22

Ungdommens bystyremøte har sendt fram forslag til Oslo bystyre om at det «ikke bør forekomme videoovervåkning i skoletiden ved noen Osloskoler».

I oktober i fjor vedtok bystyret be «byrådet utarbeide retningslinjer for kameraovervåkning i Oslos skoler og barnehager som sikrer barn og unges rett til personvern og retten til et trygt læringsmiljø, og et trygt arbeidsmiljø for ansatte.»

Det skulle være strenge krav til når og hvor kamera kan tillates brukt. Vi skal ikke ha en generell overvåking av skolegårder eller bygninger i skoletiden ut fra et forebyggingsperspektiv, men avgrenses til helt konkrete tilfeller der det er spørsmål om å avdekke alvorlig kriminalitet.

Bystyret vedtok derfor: «Kameraovervåking av elever eller ansatte i skolebygg eller skolegård i skoletiden skal ikke kunne tillates annet enn i spesielle tilfeller for å sikre enkeltpersoner mot alvorlige kriminelle handlinger. Dersom kameraovervåking må benyttes for å ivareta elevers og ansattes sikkerhet, skal dette være tidsbegrenset og etter en risikovurdering i samråd med politiet." Byrådet selv nevner at  «I 2017 ble det åpnet for tidsavgrenset overvåking inne i skolebygget i skoletiden ved én skole hvor det gjentatte ganger har vært ildspåsettelser inne, for å sikre elever og ansattes liv og helse.

Nå ber ungdommens bystyre om at bystyret endre vedtaket.

– Dette er en innskrenkning av personvernet til elevene i Oslo-skolen. Det var et skummelt vedtak som åpnet noen skumle dører. Nå vil vi at bystyret skal snu, sier Edvard Botterli Udnæs, leder av Elevorganisasjonen i Oslo, til Dagsavisen.

Vedtaket er ment å gjøre skolene som har slitt med økt kriminalitet de siste par årene tryggere. Men Udnæs sier verken han eller medelevene kjenner noen trygghet i å bli overvåket.

– Det finnes mange bedre måter å forebygge kriminalitet på. Vi vet ikke en gang om videovervåking er forebyggende. Det vi vet, er at miljøarbeidere er det, sier Udnæs.

Saken ligger i øyeblikket i bystyrets finanskomite, som skal innstille overfor bystyret. Jeg ønsker synspunkter og innspill. Hva mener du?

Byrådet: Barnekonvensjonen skal gjennomsyre alt arbeid og barn har rett til å bli hørt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 06. juni 2018 03:13

I byrådserklæringen for det rødgrønne byrådet heter det at «Byrådet legger barnekonvensjonen til grunn for sitt arbeid.»  Dette skal gjennomsyre alt byrådet gjør. Det innebærer blant annet barns rett til å bli hørt.

Byrådet vedtok i fjor høst ny instruks for om behandling av søknader om kommunal bolig.

En av bydelene har omtalt det de mener er konsekvensen av den nye instruksen for det saksfeltet: «I omtalen av prioriteringsbestemmelsene til forskriften § 8, presiseres det at barnets beste skal vurderes, og at barnet skal bli hørt. I saksbehandlingen av søknader fra barnefamilier vurderes det hvorvidt det er forhold som må avklares mht. barnas situasjon. Barna blir hørt ved at de foresatte uttaler seg på vegne av barna, og eventuelle andre instanser som har kontakt med barna. Dette kan f.eks. være barneverntjenesten, helsesøster eller skolen.»

Dette er jo mye nybrottsarbeid og jeg har bedt Elisabeth Gording Stang, professor i rettsvitenskap, vurdere om bydelens framstilling er tilstrekkelig for å følge barnekonvensjonens bestemmelser:

«Det er ikke tilstrekkelig å bare vurdere barnets beste. Barnets beste skal 1) utredes og avklares (hva vil være barnets beste), 2) vektlegges som 'et grunnleggende hensyn', jfr. Grunnloven § 104, det vil si veie tyngre enn andre hensyn hvis konflikt mellom barnets beste og andre hensyn, og 3) det skal framgå klart av avgjørelsen at hensynet til barnet er vektlagt på denne måten og redegjøres for hvorfor man eventuelt har valgt en løsning som strider mot barnets beste (dvs peke på hvilke andre særlige viktige hensyn som har 'slått ut' barnets beste i saken. Det skal mye til. Da handler det gjerne om grunnleggende samfunnshensyn, f.eks hensynet til å beskytte andre menneskers grunnleggende rettigheter, eller hensynet til innvandringskontroll).

Barnet skal bli hørt, og kan også høres indirekte, dvs gjennom en 'representant'. Dette kan gjerne være foreldrene, forutsatt at de har forutsetninger for å representere barnets interesser på en god måte (eks at hensynet til barnet ikke strider mot foreldrenes interesser). Barna skal informeres om hva saken gjelder og om de ønsker å uttale seg, eller har noen mening om saken. Det er ikke nok at barnets situasjon er belyst, barnet skal høres/spørres direkte om det saken gjelder og informeres om sin rett til å uttale seg. Det gjelder ingen aldersgrense her, det er nok at barnet har evne til å danne seg en meining.»