Brukervalg og valgfrihet

Sykehusvalg kun for ressurssterke

Det frie sykehusvalget er blitt en ordning for de med minst 12-års skolegang. Forskere mener derfor de som trenger det bør få mer hjelp av fastlegene til å benytte systemet. Analyser av resultater fra levekårsundersøkelsen i 2002 bekrefter langt på vei det mange har hevdet: At det er de ressurssterke og velutdannede som benytter seg av fritt sykehusvalg. Personer med bare grunnskole har ikke like stor hang til å bruke retten til å velge sykehus.

Les mer i Aftenposten

Fritt valg – for hvem?

Da fritt sykehusvalg ble innført for noen år siden, var det mange som jublet. Selvfølgelig skal man få velge sykehus. Selvfølgelig vil valgfrihet føre til sunn sykehuskonkurranse og økt kvalitet. Og selvfølgelig er det dårlig økonomi at folk står i kø utenfor sitt lokale sykehus, mens hoften verker og trygdekontoret betaler sykepenger, hvis det er ledig kapasitet en liten flyreise unna.


Nå viser det seg at friheten til å velge sykehus også har sine svakheter og muligheter for misbruk. Friheter har gjerne det, selv om frihetsideologene ikke liker å snakke om det. Og frihet for noen kan som kjent føre til ufrihet for andre. Sykehus som skal betale skyhøye flyreiser og i tillegg bære tapet av behandlingsinntekter, har ikke mye igjen å drive konkurranse og kvalitetsheving for. Resultatet kan fort bli nedlagte sykehus, et sentralisert helsetilbud og slutt på friheten til å velge sykehus der du bor. En frihet som kan bety mye for mange, særlig for de gamle, de svake – og de syke, skriver bl.a. Nationen på lederplass.

Les mer i Nationen
Les mer i Lofotposten

St. Hanshaugen: Brukervalg viktigere enn sammenhengende behandlingskjeder

Da bydel St. Hanshaugen i sin høringsuttalelse overfor bystyret nylig uttalte seg om klokskapen i å ta all sykehjemsdrift ut av bydel og legge det til byomfattende kommunale foretak understreket bydelen at det tette samarbeidet mellom hjemmetjeneste og sykehjem var svært viktig. Dengang St. Hanshaugen PRO-base skulle konkurranseutsettes var det det derfor en forutsetning at hjemmetjenester og sykehjem skulle ha samme drifter. Både sykehjem og hjemmetjenester ble derfor konkurranseutsatt, samlet. Et par måneder senere foreslår bydelsforvaltningen at denne sammenhengende behandlingskjede allikevel skal brytes.

 

Svensk rapport: Brukervalg i eldreomsorgen lite reell

De fleste mennesker verdsetter det å kunne velge utfører,(selv om de ikke selv benytter seg av retten) - samtidig finner mange det åpenbart vanskelig å foreta dette valget den dagen de trenger hjelp. For dem som trenger hjelp akutt fortoner valgfriheten seg som lite reell - det viktigste er å få hjelp straks. Mange er for syke og utmattet til å lese informasjon om alle firmaene. Intervjuer med eldre viser at enkelte ikke husker at de har foretatt et valg. Dette fremgår blant annet i en helt fersk rapport fra Nacka og Stockholm.

Les om den svenske rapporten

Kristiansand sier nei til brukervalg

- Ulempene er større enn fordelene. Vi bør bruke våre ressurser på pleie og hjelp, ikke byråkrati, sier helse- og sosialdirektør i Kristiansand, Lars Dahlen, til Fædrelandsvennen. Ifølge Dahlen vil fritt brukervalg legge beslag på ganske store administrative ressurser. Kommunen måtte hatt avtale med private firmaer, og egne folk måtte forhandle og kontrollere at de eldre fikk det de hadde krav på hvis de valgte å gå til private. - Vi vet at 85 prosent av våre brukere er fornøyd med tilbudene de får. Vi vil altså måtte sette inn ganske store administrative ressurser for en relativt marginal gruppe. Vi mener det ikke er verdt kostnadene, sier Dahlen.


Les mer i Fædrelandsvenn

Les sakframlegget

Brukervalg: Igjen trekker firmaer seg, og brukerne må påny ut å shoppe tjenester

Hjemmetjenestens hovedbrukere er sterkt funksjonshemmede, syke og hjelpetrengende. Brukerne trenger først og fremst stabile og forutsigbare tjenester, med hjelpere som kjenner brukeren og dens behov. Kritikerne av markedsordninger som konkurranseutsetting og brukervalg understreker at brukervalg ikke tar hensyn til brukernes egentlige behov, og dessuten kan bidra til ustabile tjenester.

Igjen har de eldre og funksjonshemmede i bydel Nordstrand erfart dette. For andre gang trekker firmaer seg fra brukervalgsordningen fordi firmaene ikke får tilstrekking økonomisk avkastning. Innen 1. februar må derfor 41 hjemmetjenestebrukere som valgte firmaene AktiveCare og Medisinsk Vikarbyrå påny ut å shoppe hjemmetjenester, ved å finne seg annen leverandør. En skal være rimelig frisk, velorientert og oppegående for å delta i denne lotto-karusellen, sier SVs Ivar Johansen.

Frihet til å sleppa å velja

Å kunna bytta straumleverandør eller sjonglera mellom ulike takstsystem kan neppe seiast å vera av dei store og frigjerande vala i livet. Men vi blir tuta øyrene fulle av at det er slike alternativ vi må halda oss informerte om, at slike val er skilnaden på klokskap og dumskap. Frie val på grunnlag av markedskunnskap og etter individuelle preferansar er konge.

I dagens hegemoniske klima er det politisk ukorrekt å meina at det kan vera ei sann plage å ha frihet til å gjera slike val. Den som seier noe sånn, må stå til rette for at ein egentlig ønsker seg eit samfunn i anorakk og nikkers, med bare eit slags brød og ein einaste fabrikk med folkeskoen som skal passa for alle.

Men det er ingen grunn til å la seg pressa til å hylla dei uvesentlige vala. Å velja mellom ulike straumleverandørar er eit lite piss i varmehavet. Det er val som blir gjort heilt andre stader - og med mye større konsekvensar - enn i mine private kalkulasjonar som bestemmer om det er forsvarlig og fornuftig å satsa på straum, ved, olje, steinull eller ein ekstra genser, skriver Andreas Hompland i Dagbladet.

Sykepleierforbundet kritiske til brukervalg

Norsk Sykepleierforbund i Oslo har drøftet erfaringene med brukervalgsmodellen for hjemmetjenester og fremmer særs kritiske merknader i en henvendelse til byrådet og bystyret: "Med bakgrunn i svenske erfaringer er Norsk Sykepleierforbund, Oslo bekymret for at de sykeste eldre mottakere av pleie- og omsorgstjenester ikke har godt nok grunnlag til å gjøre rasjonelle valg av utfører.  Forskning viser at pleie- og omsorgstjenester ikke kan fungere som marked i tradisjonell forstand, samt at de fordeler som en ellers ville kunne trekke av markedsmodellen derfor ikke er tilstede.

Brukervalgsmodellen medfører økte transaksjonskostnader, og det finnes holdepunkter for å hevde at hjemmehjelpsordningen blir dyrere når brukervalgsmodellen innføres. "

Fritt valg av hjelpere

Funksjonshemmede skal selv få rett til å velge sine hjelpere, lover den Høyre-dominerte Regjeringen. - Før kunne det bli 14 forskjellige assistenter i løpet av en uke, sier Kristoffer Væhle Rodriguez (28). - Vi vil gi funksjonshemmede større kontroll over eget liv, og større selvrespekt. Mange unge vil nok være opptatt av å få en hjelper på omtrent samme alder. Da har de mer fleksibel hjelp, et venneforhold, og kan ha glede av aktiviteter i fellesskap, sier Erna Solberg.

I Oslo derimot ønsker det Høyre-dominerte byråd å begrense brukervalget i hjemmetjenesten til valg av firma. - Høyre har omgjort hjemmetjenesten til et avansert vaskebyrå. Høyre og Erling Lae bløffer når de kaller dette valgfrihet. I realiteten dreier det seg kun om valg av leverandør. Det må byrådet være ærlige på, sier Knut Even Lindsjørn (sv), som er nestleder i bystyrets helse- og sosialkomité.


Les om regjeringens forslag i Aftenposten