Brukervalg og valgfrihet

Frihetens politikk

"Men hvor sterkt er egentlig suget etter konkurranse og valgfrihet (..) ? Jeg kjenner ingen som vil hevde at private barnehager er bedre enn kommunale. Ikke er de billigere heller. Konkurransen på dette området er bare en lottotrekningen om barnehageplass. Hva er viktigst for den som står foran et medisinsk inngrep: retten og muligheten til å få det utført, eller fritt valg av sykehus? Og tror noen at de skrøpeligste blant oss representerer en mektig kraft i konkurransen om å levere hjemmehjelptjenester? For ikke å snakke om Vinmonopolet (...). Øker valgfriheten hvis hyllene på Rema eller Rimi inneholder 25 vinmerker, eller er forbrukerne best tjent med Vinmonopolets utvalg som i dag omfatter 8135 varer?" skriver John Olav Egeland i Dagbladet.

Les mer i Dagbladet

Brukervalg: Velg mellom kristen/hvit eller muslimsk hjelper

Eldreomsorg er til debatt i valgkampen, og herunder spørsmålet om såkalt brukervalg. Språklig er jo begrepet en genistrek, for det gir innbyggerne inntrykk av at de har reelle valgmuligheter på tjenestens innhold, volum og utforming. F.eks. hvor mye hjelp en får, når hjelpen kommer, fleksibilitet på innholdet i hjelpen osv. Men sånn er det jo ikke. Brukervalg i Oslo dreier seg reelt sett ikke om annet enn at du kan få bestemme firmalogoen på hjelperens klær.

Men så plutselig er Fr.P-byråd Margaret Eckbo der, i ukens utgave av bladet Kommunal Rapport. Intervjueren spør: "- Bortsett fra firmalogo, hva går valgfriheten ut på?". Og svaret er særs interessant: " - At de kan velge hjemmehjelpere med spesiell religiøs eller etnisk bakgrunn. Vil de ikke det, får de kommunal hjemmehjelp, som i dag."  Fr.P-byråden i Oslo synes tydeligvis det er helt greit å opprette særtilbud basert på religiøs og etnisk tilhørighet

Les mer på Ivar Johansens blogg

Eldreomsorg: Fritt brukervalg sikrer ikke kvalitet

Det kan oppstå et klasseskille på sykehjemmene mellom eldre med pårørende og eldre uten pårørende, ifølge en ny doktorgradsstudie. - Pårørende kan klage og flytte sine eldre fra ett sykehjem til et annet dersom tilbudet ikke er bra nok. Syke eldre uten aktive pårørende sitter i realiteten igjen uten store muligheter til å påvirke sin egen situasjon, sier postdoktor Kari H. Eika, ved Universitetet i Oslo til Aftenposten.

Reell valgfrihet. Ja takk

Når jeg ser og hører hva Høyre, KrF og Venstre lover meg på TV hver kveld, kan jeg bli forledet til å tenke at nå er det rett før jeg må bytte parti. For også jeg er sterk tilhenger av valgfrihet, og det er jo det de lover. Men den virkeligheten de styrer, er dessverre en helt annen. Jeg har flere ganger savnet muligheten til å velge selv, og det er enda flere ganger jeg har tenkt at her burde jammen andre enn meg selv også kunne fått noen flere alternativer å velge mellom, skriver Hanne Eldby.


Les mer

Fritt el-marked ga dyrere strøm

Liberaliseringen av el-markedet i Danmark har ikke gitt forbrukerne billigere, slik meningen var. Tvert om har strømprisene økt 46 prosent siden 1998. Det tilsvarer en årlig ekstraregning på 1.200 kroner, skriver Jyllandsposten. Troen på at skjerpet konkurranse skulle gi lavere strømpriser var et viktig argument for å liberalisere el-markedet i Danmark i 1998.

Les mer hos NRK
Les mer i Aftenposten

De eldre gjennomskuer mantraet om fritt brukervalg

De eldre gjennomskuer høyresidens mantra om fritt brukervalg, som her fra St. Hanshaugen Eldresenter hvor det var markedsføringsmøte i regi av Høyres bydelsutvalgsleder: Det viser seg etter hvert at de fleste i salen ikke er særlig opptatt av brukervalgordningen, men mer av det lave budsjettet på hjemmehjelpstjenester generelt. – Hvis det ikke er nok penger til oss eldre, er det vel ingen som bryr seg om retten til å kunne velge, kommer det fra en i forsamlingen.

Les mer i Lokalavisen Frogner - St. Hanshaugen

CityMaid: Medaljens bakside

Aftenposten hadde nylig et stort oppslag, «Rike på hjemmehjelp». Det gjaldt søstrene Sagvik som hadde tjent seg rike på CityMaid. Selskapet har 120 ansatte, og omsetningen ligger i år an til å bli 46 millioner. Da Oslo i fjor åpnet for private hjemmehjelpstjenester, også kalt fritt brukervalg, kastet de seg over muligheten. I utgangspunktet har de vært et hjemmeservicebyrå for travle yrkesaktive, ifølge Aftenposten.

Ja, Elisabeth og Charlotte Sagvik har tjent seg rike på CityMaid. Kanskje ikke så rart når de ansatte ligger godt under tarifflønn og dessuten har lite betalt for kjøring mellom kundene, skriver LO-aktuelt.


Les artikkelen

Les kommentar fra CityMaid

Ulempene ved fritt brukervalg

Mange pasienter er fornøyd med valgfriheten og de private aktørene - og det er bra. Uten å undervurdere kreftpasientenes evne til gode brukervalg, tillater vi oss likevel å frembringe bekymring rundt utviklingen i helsevesenet. Konkurranseutsetting og profitt kan gå på bekostning av effektivitet og faglig kompetanse. Hvordan kan pasientene i størst mulig grad sikre seg høy kompetanse på de tjenestene de faktisk velger? spør Øyunn Granerud og Britta Hjertaas i Fransiskushjelpen.

Les artikkelen
Les kommentarer fra feltet

Nacka: Kommunen nedlegger den kommunale hjemmetjeneste

Den svenske kommunen Nacka har framstått som fyrtårnet i Norden for brukervalg og New Public Management. Den borgerlige styrte kommunen var av de første i Norden som innførte brukervalg i hjemmetjenesten. De private firmaene ble gitt bedre driftsvilkår enn den hjemmetjeneste kommunen drev i egen regi (rett til å yte tilleggstjenester). Dermed ble den ikke konkurransedyktig, og nå foreslår bystyrets borgerlige flertall å nedlegge den hjemmetjeneste kommunen driver i egen regi. Alt overlates til et 40-talls private firmaer.


Les mer