Brukervalg og valgfrihet

Valgfrihet for hvem? Omsorg på anbud

Valgfrihet for hvem? Omsorg på anbudDet er viktig at kommunen respekterer den enkeltes valg. Anbudsregimet kommer i konflikt med dette ønsket. En spesielt viktig kvalitetsfaktor, ikke minst for eldre mennesker, er et forutsigbart og stabilt hjelpetilbud. Mange eldre hadde bevisst valgt Paulus sykehjem på grunn av den kvaliteten Kirkens Bymisjons verdisyn ga for den daglige driften. Ved skifte av driftsoperatør setter man en strek over dette. De som aktivt valgte Bymisjonens kvalitet og driftskonsept blir eventuelt tvunget til å flytte. De eldre blir ikke spurt i denne prosessen. Kommunens «valgfrihet» (anbudsprosessen og kostnadseffektivisering) verdsettes høyere enn sykehjemsbeboernes valgfrihet, skriver jeg bl.a. i en kronikk i Klassekampen i dag.

Valgfrihet – for hvem? Omsorg på anbud

Av
Ivar Johansen
SV-medlem av Oslo bystyre og bystyrets finanskomité


Denne sommeren fikk vi i Oslo se anbud og konkurranseutsetting i sin mest ekstreme form: 19 år gamle Aurora, en sterkt hjelpetrengende jente med diagnosen CP – spastisk diplegi, har nettopp avsluttet videregående skole, og har behov for dagsenterplass. I forståelse med bostedsbydelen undersøkte Auroras mor hvilke muligheter som forelå ved aktører som Ragna Ringdal Dagsenter og Radarveien Dagsenter. Sammen kom de fram til et godt faglig tilbud, og alle var godt fornøyd.

Men så snudde bydelen. De ønsket tilbudet lagt ut på det offentlige anbudstorget, for å presse prisene. Og legger derfor ut svært personlige, og trolig taushetsbelagte, detaljer om Auroras hygiene, toalettbehov og sosiale liv. Mens anbudsrunden pågår, venter en fortvilet mor på at den hjemmeboende datteren skal få et tilbud. En slik anbudsiver preger i økende gras helse- og omsorgssektoren i Oslo kommune.

Anbud er et velegnet virkemiddel for å presse priser, men dette vil ofte gå på bekostning av kvalitet. I helse- og omsorgssektoren er det mange kvalitetsfaktorer som ikke nødvendigvis er lette å måle og veie. For eksempel er fagpersonalets muligheter til å ha tilstrekkelig tid til sosialt samkvem med beboerne en svært viktig faktor.

Som medlem av Oslo bystyre er jeg nødt til å forholde meg til det konkurranseregime bystyrets borgerlige flertall presser fram. Jeg må bruke tid på å kontrollere og etterprøve anbudsregimets konsekvenser. Ikke minst for å begrense skadevirkningene. Som en del av bystyrets tilsynsansvar har vi i bystyrets finanskomité hatt innsyn i alle anbudsdokumenter for Hovseterhjemmet og Paulus Sykehjem, en prosess resulterte i at det internasjonale kommersielle konsernet Attendo Care overtok driften av Paulus Sykehjem fra Kirkens Bymisjon.

På det verbale plan understrekes ofte viktigheten av de frivillige, ideelle, organisasjoners tilstedeværelse i pleie- og omsorgssektoren. De leverer en kvalitet og et verdigrunnlag som brukerne verdsetter. Det er derfor bekymringsfullt at andelen sykehjem som drives av menigheter og ideelle organisasjoner over tid er blitt betydelig redusert.

Organisasjoner som Røde Kors, Frelsesarmeen og menigheter har gjennom de siste årene gradvis trukket seg ut av sykehjemssektoren i Oslo. Begrunnelsen er anbudsregimets ensidige fokus på å presse priser, som gjør at organisasjonene ikke ser seg i stand til å levere en kvalitet som de etisk kan forsvare. Konkurranseregimet har med andre ord sørget for mindre mangfold.

Ved anbudsrunden for Paulus sykehjem scoret Kirkens Bymisjon høyest på kvalitet, men var ikke konkurransedyktig på pris. Frivillige organisasjoner er pålagt å følge den kommunale pensjonsordning for sine ansatte, i motsetning til kommersielle aktører. Dette utgjør en kostnadsforskjell på rundt 80.000 kroner per årsverk, noe som alene forklarer kostnadsforskjellene mellom Kirkens Bymisjon og anbudsvinner Attendo Care.

Bystyrets borgerlige flertall har gjennom en tilleggsprotokoll skrevet følgende om målene for denne bystyreperiode: «I tråd med rådene fra blant annet Asplan Analyse vil byrådet legge vekt på kvalitet i forhold til pris. Byrådet vil gjøre forsøk med konkurranse kun på kvalitet.» Da er det svært påfallende at byråd Sylvi Listhaug i bystyrets finanskomité uttalte at byrådet ikke har planer om å gjennomføre konkurranse kun på kvalitet.

Dersom bystyrepartiene mener alvor når det understrekes viktigheten av at menigheter og ideelle organisasjoner er til stede i pleie- og omsorgssektoren kan ikke Oslo kommune stille seg slik at de ideelle organisasjoner, med basis i tidligere krav fra Oslo kommune om pensjonsordning, gis en konkurranseulempe.

Det er viktig at kommunen respekterer den enkeltes valg. Anbudsregimet kommer i konflikt med dette ønsket. En spesielt viktig kvalitetsfaktor, ikke minst for eldre mennesker, er et forutsigbart og stabilt hjelpetilbud. Mange eldre hadde bevisst valgt Paulus sykehjem på grunn av den kvaliteten Kirkens Bymisjons verdisyn ga for den daglige driften. Ved skifte av driftsoperatør setter man en strek over dette. De som aktivt valgte Bymisjonens kvalitet og driftskonsept blir eventuelt tvunget til å flytte. De eldre blir ikke spurt i denne prosessen. Kommunens «valgfrihet» (anbudsprosessen og kostnadseffektivisering) verdsettes høyere enn sykehjemsbeboernes valgfrihet.

Ved bystyrebehandlingen fremmet jeg et forslag om hvordan en ved anbud- og konkurranseutsetting av sykehjem kan sikre valgfriheten, uten at dette bryter med behovet for et forutsigbart og stabilt hjelpetilbud. Dessverre avviste bystyrets borgerlige flertall (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) forslaget. Det borgerlige flertallet fikk mulighet til gjennom vedtak aktivt å bekrefte at de mener alvor, når de på det verbale plan snakker så vakkert om frivillighet og ideelle organisasjoner, når de snakker om at kvalitet er viktigere enn ensidig kostnadspress og når de understreker den eldres valgfrihet.

Når det kom til stykket viste Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti at de vakre ordene er lite verdt.

(Klassekampen 23. juli 2009)

Kommentarer   

#1 Mariann Hagen 24-07-2009 20:33
Det er ingen valgfrihet, slik jeg ser det. Konsekvensene av anbudskonkurran se kan bli mange og sammensatte. Det er også viktig at de ansatte føler "kvalitet". For det er vi som skal utføre den "jobben" som jeg opplever blir "tredd ned over hodene på oss og at vi har veldig liten innflytelse på de oppgavene vi skal utføre. Faren er at fler og fler vil velge andre yrker enn innen helse etter hvert og at andre faglærte vil finne seg andre yrker. Jeg synes ikke det er noe allright at andre skal fortelle meg hva som er best pleie og omsorg uten å ha drøftet saken med de ansatte. Vi har ikke fått styrket bemanningen på sykehjemmet, bare endret noen smårutiner og det er ikke nok til å kalle konkurranseutse tting en sucsess.
#2 Liv Andreassen 24-07-2009 20:34
Kunne ikke vært mer enig med deg Ivar! Vi er sterkt imot de kommersielle aktørene som kun har overskudd i fokus og ikke omsorgen for beboerne. Ei heller de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.
#3 Lars 27-07-2009 11:08
En liten tilbakemelding i sommerregnet. Takk for innlegget - du tar tak i dette på en meget riktig måte. Dette bør brukes aktivt i valgkampen for å sette fokus på Frps og høyres politikk. Jeg skjønner ikke at noen kommuner har mage til å bruke kommersielle driftere når konsekvensen er dårlige pensjonsforhold for de ansatte. Det er viktig i valgkampen at velgere - ikke minst ansatte i helsevesenet som har latt seg imponere av frp (det er en del av dem) får se de faktiske konsekvensene av politikken de fører.
#4 AM 29-07-2009 00:30
Jeg syns du har et meget godt poeng. At de som bor på ett sted ikke er med på prosessen om hvem som skal gi dem tjenester. Mer og mer kommersielle som overtar eldreomsorgen. "Fortjeneste". Men de som egentlig kan gi best omsorgen (Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen Ensjøhjemmet) gir opp på grunn av økonomien. Det er noe som ikke stemmer.

You have no rights to post comments