Brukervalg og valgfrihet

Oslos eldreomsorg: Fr.P tåler ikke fakta

Oslos eldreomsorg: Fr.P tåler ikke faktaFr.P-byrådssekretær Kai-Morten Terning hevder at Dagsavisen i sine reportasjer og på lederplass ikke er objektive og saklige om Oslo eldreomsorg. Avisen skal visstnok boble over av faktafeil. Men Fr.P-eren selv er er svært lettvint med fakta når han nettopp i Dagsavisen tirsdag skriver at ingen firmaer har trukket seg fra brukervalgordningen i Oslo. Han vet bedre.

Allerede i løpet av forsøksordningen for hjemmehjelp i bydel Nordstrand trakk mange seg: Medisinsk Vikarbyrå, Aktiv Care, Helsenor og Kirkens Bymisjon. I forsøksordningen for hjemmesykepleie i bydel Vestre Aker var det to firmaer som ikke ville være med videre: Oslo Helse og Omsorg AS og Attendo Care AS. Og nedenfor kan enhver se Kirkens Bymisjons begrunnelse for å trekke seg ut av denne kommersialiseringen. 

I begynnelsen av denne uka tok byrådssekretæren en telefon til nestlederen i Sykehjemsetatens Fagforening og framsatte langt på vei det som må oppfattes som en trussel fordi fagforeningen ønsket å bruke valgkampen til også å bringe fram fakta om Nacka og kommersialiseringa av eldreomsorgen.
 
Dette skrev Dagsavisen bl.a. på lederplass om Oslos eldreomsorg:


"Kvaliteten på omsorgen som faktisk gis er også ofte kritikkverdig. Både hjemmetjenestene og sykehjemmene sliter med stoppeklokkeomsorg, som er resultatet av omfattende privatisering. Prispresset har ført til at flere aktører har trukket seg fra markedet, fordi de mener det er umulig å levere god nok omsorg innenfor budsjettene Frp og Høyre tvinger fram."

Dette skrev byrådssekretæren i Dagsavisen:

"Det hevdes også at prispress i hjemmetjenesten og på sykehjemmene har medført at flere aktører har trukket seg fra markedet. Det hadde vært interessant å vite hvilke aktører Dagsavisen refererer til. Når vi rett før sommeren fikk på plass nye avtaler med firmaene som har levert tjenester innen det frie brukervalget i hjemmetjenesten siden 2006, valgte alle omsorgsbedriftene å fortsette å levere tjenester til kommunen. Hvis det hadde vært som Dagsavisen hevder, umulig å levere godt nok innenfor budsjettene som Frp og Høyre tvinger fram, hadde nok ingen av dem valgt å fortsette."

Kirkens Bymisjon er en av de som har trukket seg som leverandør i brukervalgordningen for hjemmetjenestene. I sin bok "Fr.P. på 1-2-3" skriver Magnus Marsdal:

"Frps konkurransesystem driver vekk frivillige organisasjoner til fordel for kommersielle aktører. For eksempel var Kirkens Bymisjon en av de største private leverandørene innen hjemmetjenesten i bydel Nordstrand. Erfaringene med Frps konkurransesystem gjorde at Bymisjonen trakk seg fra hele prosjektet i 2006.

Det Bymisjonen erfarte, var at tilbudet til de eldre ble redusert. Stikk i strid med Frps løfter «får mange brukere sjeldnere hjelp nå enn for tre år siden», skrev Kirkens Bymisjon da de gikk ut av hjemmetjenesten i våren 2006. «Kirkens Bymisjon er dypt bekymret for tilbudet til hjemmeboende eldre i Oslo.»

Dette var Kirkens Bymisjons konklusjon etter å ha deltatt i Frps konkurransesystem med «valgfrihet» for de pleietrengende eldre: «Vi ønsker ikke å medvirke til en hjemmetjeneste som i praksis bygges ned, der hjemmeboende eldre og andre ikke får den hjelpen de trenger.» (Kilde: bymisjon.no.)

Økte forskjeller

Kirkens Bymisjon advarer også mot at Frps «valgfrihet» skaper økte klasseforskjeller. For samtidig som tjenestene kommunen betaler for blir kuttet hardt ned på, får de eldre tilbud om å kjøpe «tilleggstjenester» med sine private penger. Det er ingen prisregulering av slike tjenester, så lenge kunden vil betale.

Det betyr at eldre med lite penger overlates til en stadig skralere «stoppeklokkeomsorg» i offentlig regi, der det spares på alt, mens de mer velstående kan kjøpe seg et godt tilbud. Dette er å skape store klasseskiller.

De fleste private leverandørene har allerede sin viktigste inntekt fra salget av tilleggstjenester, ifølge Kirkens Bymisjon, som påpeker hva Frps politikk i realiteten handler om:

«Jo dårligere det offentlige tilbudet blir, jo større blir nødvendigheten av tilleggstjenester og mulighetene for å selge slike tjenester. Nedskjæring i kommunalt tilbud fører til bedre markedsgrunnlag for kommersielt salg av samme type tjenester

Kirkens Bymisjon advarer også mot at denne kommersielle tenkemåten, der man ser på de pleietrengende som en inntektskilde, under Frps styre sniker seg inn også i kommunen selv. Også bydelene har nemlig fått adgang til å selge tilleggstjenester til de eldre:

«På denne måten skaper kommunen et marked der både kommunen selv og ulike kommersielle aktører tjener penger på et dårlig kommunalt tilbud. Dette er en form for sakte kommersialisering av hjemmetjenesten.» (Kilde: bymisjon.no.)"