Brukervalg og valgfrihet
Byrådet: Ikke villig til anbud som sikrer kontinuitet og valgfrihet
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Brukervalg og valgfrihet
- Publisert tirsdag 06. juli 2010 03:41
Intet dokument har vært så tydelig på at Byrådets anbudspraksis er til hinder for kvalitativt gode og stabile tjenester, og hvor ikke minst innbyggerne selv skal ha avgjørende innflytelse, som det notat byråd Sylvi Listhaug nå har sendt fram til bystyrets finanskomite.Jeg har i bystyret foreslått at
”Innen for rammen av de nasjonale lover og forskrifter skal kommunen ved anbud- og konkurranseutsetting legge til grunn at:
1. Den som er inne i et behandlings- eller rehabiliteringsopplegg skal ikke som en konsekvens av anbud måtte flytte, avbryte eller endre et pågående opplegg mot sin vilje.
2. Hjelpetrengende har samme rett som andre innbyggere til å etablere et langsiktig/varig privat hjem, og ingen skal som en konsekvens av anbud tvangsflyttes til annen bolig.
3. Ved anbud av pleie- og omsorgstjenester skal de som berøres, både beboere og pårørende, ha innflytelse på valg av leverandør og hvilken anbyder som kan levere den beste kvalitet.”
Byråd Sylvi Listhaug sier et bastant nei til forslaget, og mener at de nasjonale anbudsregler hindrer dette. Ja, anbud er egnet på kjøp av varer, men dårlig egnet på helse- og velferdstjenester. Det klokeste er derfor å si nei til anbudssølet. Men intet i anbudsregelverket pålegger kommunen å ikke tenke på hva som tjener den hjelpetrengende:
Det er f.eks. fullt mulig (pkt. 1) å si at anbudsvinneren tar i mot nye pasienter/brukere, mens de som er inne i et pågående behandlingsopplegg får fullføre behandlingen der de er. Og det er mulig (pkt. 2) å skille mellom bolig og tjenestetilbudet i anbudet. At boligen har kommunen en langsiktig leieavtale på, f.eks. 30 år, mens tjenestetilbudet er på anbud. Kontinuitet er helt sentralt for alle, og særlig for sårbare hjelpetrengende og syke personer.
(trykket som debattartikkel i Dagsavisen 9. juli 2010)
Les mitt forslag som nå behandles i bystyret
Les Byrådets notat under
Til: Finanskomiteen
Fra: Byråden for helse og eldreomsorg
Dato: 30.06.2010
ANBUDSPRAKSIS SOM SIKRER KONTINUITET OG VALGFRIHET, FORSLAG FRA IVAR JOHANSEN, SOSIALISTISK VENSTREPARTI
Det vises til brev til Oslo bystyre datert 7. april 2010 med et privat forslag fra Ivar Johansen på vegne av SV.
Forslag til vedtak er som følger:
”Innen for rammen av de nasjonale lover og forskrifter skal kommunen ved anbud- og konkurranseutsetting legge til grunn at:
1. Den som er inne i et behandlings- eller rehabiliteringsopplegg skal ikke som en konsekvens av anbud måtte flytte, avbryte eller endre et pågående opplegg mot sin vilje.
2. Hjelpetrengende har samme rett som andre innbyggere til å etablere et langsiktig/varig privat hjem, og ingen skal som en konsekvens av anbud tvangsflyttes til annen bolig.
3. Ved anbud av pleie- og omsorgstjenester skal de som berøres, både beboere og pårørende, ha innflytelse på valg av leverandør og hvilken anbyder som kan levere den beste kvalitet.”
Uttalelse til forslaget:
Jeg vil advare bystyret mot å vedta forslaget, slik det er fremsatt. Begrunnelsen er at forslagets premiss om at man skal holde seg ”Innen for rammen av de nasjonale lover og forskrifter” anses å være uforenlig med forslaget.
Ved Hjemme Best prosjektet skal det innføres fritt brukervalg i alle bydeler for tjenestene praktisk bistand, hjemmesykepleie og brukerstyrt personlig assistent (BPA). Det skal innføres tjenestekonsesjon for private leverandører av tjenestene, som skal sikre brukerne valg mellom kommunal leverandør og private leverandører.
Kjøp av private tjenester innenfor pleie og omsorg som ikke omfattes av tjenestekonsesjonsordningen må anskaffes i henhold til lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 og forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 405.
Forslaget tar sikte på å gi en gruppe mottakere av pleie- og omsorgstjenester sterk innflytelse på valg av tjenesteyter/leverandør, hvilket anses å være uforenlig med ovennevnte lov og forskrift. Verken ved utformingen av kvalifikasjonskriterier eller tildelingskriterier kan brukerne sikres
avgjørende innflytelse på valg av leverandører.
Oppdragsgiver kan under kvalifikasjonsfasen stille kvalifikasjonskrav til leverandørene. Formålet med å stille kvalifikasjonskrav er å sikre at leverandørene organisatorisk, teknisk, økonomisk og finansielt har evne til å gjennomføre kontrakten. Resultatet av kvalifikasjonsvurderingen er aksept eller
avvisning — altså et spørsmål om hvem som får være med videre i konkurransen. Jeg kan ikke se at man via kvalifikasjonskriterier kan nå siktemålet med forslaget, nemlig å gi brukerne avgjørende innflytelse på valg av leverandør.
I tildelingsfasen skal oppdragsgiver vurdere hvilken av de kvalifiserte tilbyderne som skal vinne konkurransen, basert på hvilket tilbud som etter tildelingskriteriene er best.
Hvilke tildelingskriterier oppdragsgiver kan basere sitt valg av leverandør på følger av forskriftens § 13-2 første ledd hvor det heter: " Tildelingen skal skje enten på basis av hvilket tilbud som er det mest økonomisk fordelaktige, eller utelukkende ut i fra hvilket tilbud som har den laveste prisen".
Oppdragsgiver kan ikke velge andre hovedtildelingskriterier enn lavest pris eller det mest fordelaktige tilbud. Velger oppdragsgiver å tildele kontrakt til det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, skal angivelsen av tildelingskriteriene angis uttømmende i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Andre kriterier enn de oppdragsgiver har angitt kan ikke vektlegges og kriteriene kan ikke endres underveis.
I forslagets punkt 1 og 2 gis tjenestemottakerne rett til å nekte å flytte, avbryte eller endre et pågående behandlingsopplegg — tjenestemottakeren kan med andre ord stenge for at oppdraget tildeles en ny leverandør. Et tildelingskriterium som gir brukerne beslutningsmyndighet i valget av leverandør synes ikke å være forenlig med regelverket.
Det heter at tildelingskriteriene skal være i overensstemmelse med de grunnleggende kravene i anskaffelsesloven § 5. En beslutningsrett, eller en vetorett for tjenestemottaker, vil lett kunne tenkes å stride mot flere av de grunnleggende kravene, så som prinsippet om likebehandling
og prinsippet om at en anskaffelse så langt som mulig skal være basert på konkurranse. Dersom tildelingskriteriene er utformet slik at kun et fåtall av leverandørene kan innfri kravene, vil dette også kunne stride mot prinsippet om likebehandling. Et kriterium om at tjenestene må kunne
tilbys der tjenestemottakeren allerede bor, vil kunne utelukke alle andre enn den leverandøren som allerede sitter med kontrakten. Et slikt kriterium vil være et brudd på regelverket.
Brukernes medvirkning i henhold til lov om sosialtjenester av 13. desember 1991 nr 81 § 8-4 er knyttet til ytelsens innhold, ikke hvor og hvem tjenesten ytes av. Jeg legger for øvrig til grunn at bydelene strekker seg så langt som mulig, innenfor regelverket, for å imøtekomme brukernes
interesser/ønsker.
Når det er sagt vil jeg understreke at det nå arbeides med å få til retningslinjer for å få til så gode anskaffelsesprosesser som mulig i denne type saker. Prosesser som skal være til beste både for tjenestemottaker og kommunen. Vi er i dialog med KS om denne type anskaffelser, og vil sammen
med KS vurdere å ta kontakt med departementet for å få satt søkelys på hensiktsmessigheten av anskaffelsesregelverket for denne type tjenester.
Enn så lenge vil brudd på regelverket kunne medføre at kommunen ilegges overtredelsesgebyr av Klagenemnda for offentlige anskaffelser.
Sylvi Listhaug
byråd
Kopi til: Helse- og sosialkomiteen
Følg meg på Facebook her
Følg meg på Twitter her
Kommentarer
Konkurranse er et middel som av og til kan være hensiktsmessig for å sikre effektiv produksjon og ressursallokeri ng. Konkurranse kan bidra til å øke samfunnets velferd. Oslo kommune benytter konkurransen for å svekke samfunnets velferd.
Forrige uke ble hun knust på på velferdspolitik ken i
Dagsnytt 18 av Niels Christie :-))
Hvem har bestemt at dette skal gjennomføres? Oslo bystyre? I vår sak sitter det en ung og lite samarbeidsvilli g saksbehandler med null erfaring fra omsorgsyrket og bestemmer fremtiden til en sterkt funksjonhemmet mann med et stort trygghetsbehov - uten å trenge å sette seg inn i personens medisinske bakgrunn, uten å trenge å forhøre seg med de pårørende eller de som jobber med ham daglig, og uten trenge å formidle annet enn 3-4 linjer om denne personen til anbudsgiverne. Anbudsgiverne sitter dermed og byr ut i lufta.
Bydelen (Frogner) har oversett alle advarsler, også fra den største ekspertisen i landet - som uttaler seg konkret om denne personens tilfelle og hvilke store psykiske skadevirkninger som kan påregnes ved (enda) en ny flytting.
Dette er så lite gjennomtenkt at etter å nå ha arbeidet med denne saken i over et år, har jeg til slutt måttet erkjenne at systemet vårt åpner for at enkelte uspesialiserte ledere og byråkrater kan fatte betydningsfulle vedtak som overhode ikke har rot i virkelighetens verden.
Ivar Johansen er selvsagt partivenn med Gitlesen (SV) men NFU behøver da ikke ta politisk stilling -
Mener NFU at tilbudet blir dårligere i konkurranse? Mener NFU/Gitlesen at SV betyr velferd??
1. Oslo kommune har en anbudspraksis medfører at personopplysnin ger legges ut offentlig:
kurl.no/02Jc
2. Praksisen medfører diskontinuitet i tjenestetilbude t, i de verste tilfellene også tvangsflytting:
kurl.no/t4R7
3. Praksisen kan svekke tjenestemottake rs muligheter for medvirkning.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.