Brukervalg og valgfrihet

Privat hjemmetjenesteleverandør i Oslo trekker seg

Privat hjemmetjenesteleverandør i Oslo trekker seg

Så skjer det igjen: Brukernes aktive valg overstyres av ytre omstendigheter; som leverandører som må kastes på dør pga. grovt mislighold når det gjelder tjenesteleveransen eller leverandører som trekker seg fordi dette ikke gir tilstrekkelig profitt.

Det er de hjelpetrengende med hjemmehjelp eller hjemmesykepleie som blir sittende igjen som tapere. For den aller viktigste kvalitet er ikke firmalogo, men stabilitet. At det er kjente hjelpere som kommer, som kjenner brukeren og hjelpebehovet og som involverer den hjelpetrengende gjennom  fleksible tjenester.

Anbudsregimet, hvor det kan godt hende at den som leverer hjemmetjenester til deg taper, er en trussel for stabilitet og forutsigbare hjelpetjenester. Og ikke minst: Kommersielle aktører kan trekke seg fordi de i stedet prioriterer andre markedsområder. Mange som har valgt private firmaer i brukervalgsordningen tvinges ikke bare til å velge en gang, men både to og tre.

I 2016 måtte Oslo kommune si opp avtalen med Orange Helse pga. grove brudd på kontrakten. Herunder bl.a. de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

I 2017 måtte Oslo kommune si opp avtalen med Aleris Omsorg pga. store avvik i leveransen.

Og nylig har Attendo Omsorg selv sagt opp sin avtale med Oslo kommune med begrunnelse at de ikke var fornøyd med «de nåværende rammebetingelsene.» Men det kan vel i like stor grad handle om at de ikke klarte å levere tilstrekkelig kvalitet. 131 hjelpetrengende blir berørt, og må finne seg ny leverandør innen utgangen av mai.

Den eneste aktør som kan garantere langsiktighet er kommunen selv. Og kvaliteten i den kommunale hjemmetjenesten kan også nå bli vesentlig bedre: Tillitsreformen gjør det mulig å tilpasse tjenestene etter folks behov samtidig som fleksibilitet, trygghet og kontinuitet ivaretas. Det skjer ved mer makt, til både fagfolk i felt og innbyggerne som skal motta tjenestene.

Det heier jeg på.