Brukervalg og valgfrihet

Når sjuke 80-åringer tvinges til å shoppe tjenester....

Å være kunde i et fritt marked er sannelig krevende nok for oss rimelig oppegående og friske mennesker. Vi skal orientere oss om tilbud, sammenligne priser, sjekke forbrukerundersøkelser, kontrakter med tekst også med liten skrift, reklamere ved feil osv.  Skal du få din rett om varen ikke holder mål må du kunne lovverket og være rimelig bestemt overfor en selger som satser alt på å avvise deg. Det er krevende å være kunde. Sjuke 80-åringer bør ikke tvinges inn i denne kunderollen som forutsetning for å få hjemmehjelp. Brukervalgmodeller i hjemmetjenesten kan fungere utmerket for de friskeste og mest ressurssterke, men det vil – etter SV’s oppfatning – ha mange negative konsekvenser for de sykeste og mest hjelpetrengende brukerne. SV har derfor utfra en helhetsvurdering kommet til at dette forslag ikke ivaretar brukernes behov for stabile og forutsigbare tjenester, sa Ivar Johansen da bystyret behandlet forslag om en markedsmodell for hjemmetjenestene.


Oslo Bystyre 6. november 2002

Ivar Johansen, SV Sak 423 Faglig plattform for innføring av brukervalg i Oslo kommune 

  Ordfører,

Brukervalg er et positivt ladet ord. Og brukervalg er i mange sammenhenger et godt virkemiddel. Byrådet har for eksempel fått et pålegg fra bystyret – etter initiativ fra SV – om å se på valgfrihet og brukervalg når det gjelder valg av barnehageplasser. Byrådet sitter og ruger på saken og har – så langt – ikke klart å få saken fram til bystyret.

På andre sektorer er det slik at den enes egoistiske valg har som konsekvens at en samtidig begrenser andres valg. Et eksempel på det er karakteropptak til videregående skoler. Konsekvens av at de flinkeste kan få velge først er at andre ungdommer hindres i å få gå på skole i nærmiljøet, sammen med sine venner.

Gandhi skal en gang har sagt at når du skal ta en avgjørelse, skal du se for deg det svakeste og mest hjelpetrengende mennesket du vet om, og så vurdere om din handling vil være til fordel for dette mennesket. Jeg tror dette er en god handlingsregel.

I denne saken gir byrådet gir selv svaret når det i saken heter at ”en del brukere av hjemmehjelps- og hjemmesykepleietjenesten vil ikke selv være i stand til å agere som kunder en brukervalgmodell”. Eller et annet sted: ”en del av de sykeste brukerne av tjenestene vil sannsynligvis ikke ønske/ha krefter til å gå aktivt inn i et aktivt brukervalg.”  Ut fra det vi vet om sykdomstilstanden til brukerne betyr det at brukervalg reelt sett ikke er egnet for omkring halvparten av hjemmehjelpstjenestens brukere.

Svært mange av hjemmehjelpstjenestens brukere er syke. Det som kjennetegner dem er skiftende helse, dagsform og livsbetingelser. Deres hjelpebehov og foranderlige og situasjonsavhengige. De trenger først og fremst tjenester som er fleksible. Bestiller-/utførerorganiseringen, med svært detaljerte vedtak og bestillinger, er for stivbeint måte å organisere tjenester på. Her bygges det opp et svært kostbart byråkrati. Et byråkrati som – på grunn av sin avstand til brukerne - er lite egnet til å foreta en fortløpende korrigering og justering ut fra endrede hjelpebehov.

Omkring halvparten av hjemmehjelpstjenestens brukere synes hjelperne har det for travelt, og at de i liten grad har tid til å ta en prat. Med byrådets mål om å ”sikre effektiv ressursutnyttelse”, vil det innenfor de svært detaljerte bestillingsvedtakene neppe være plass for den sosiale samtale som er så viktig for den gamles trivsel. Og de firmaer som er inne i brukervalgmodellen vil være opptatt av å presse marginene, og ikke yte tjenester som ikke omfattes av kommunens bestilling.

Nacka er nå foregangskommunen. Slik den danske skandalepregede Farum var det for noen år siden. En nylig framlagt evaluering av brukervalgsmodell i Nacka viser at leverandørene gjerne konkurrerer om å få de mest lønnsomme brukerne, men vegrer seg mot å ta de som oppfattes som besværlige, har små hjelpebehov eller bor avsides. Det er grunn til å merke seg at finanskomiteens borgerlige flertall ikke ønsker å legge inn et krav som hindrer leverandører i å vegre seg mot å ta imot de minst lønnsomme pasientene.

Å være kunde i et fritt marked er sannelig krevende nok for oss rimelig oppegående og friske mennesker. Vi skal orientere oss om tilbud, sammenligne priser, sjekke forbrukerundersøkelser, kontrakter med tekst også med liten skrift, reklamere ved feil osv. Skal du få din rett om varen ikke holder mål må du kunne lovverket og være rimelig bestemt overfor en selger som satser alt på å avvise deg.

Det er krevende å være kunde. Sjuke 80-åringer bør ikke tvinges inn i denne kunderollen som forutsetning for å få hjemmehjelp.
Brukervalgmodeller i hjemmetjenesten kan fungere utmerket for de friskeste og mest ressurssterke, men det vil – etter SV’s oppfatning – ha mange negative konsekvenser for de sykeste og mest hjelpetrengende brukerne. SV har derfor utfra en helhetsvurdering kommet til at dette forslag ikke ivaretar brukernes behov for stabile og forutsigbare tjenester.

__________________________________________________________________________________________________________________ Faglig plattform for innføring av brukervalg i Oslo kommune
Forslag og merknader fra SV
 
  Overordnet Komiteens medlem fra SV støtter byrådets målsetting om at "kommunens tjenestetilbud blir bedre tilpasset innbyggernes og brukernes behov."
Dette medlem anser at brukervalg i mange sammenhenger vil være et velegnet virkemiddel for å gi innbyggerne større direkte innflytelse. Hvilke tjenesteområder dette er egnet må være basert på en konkret vurdering for den enkelte tjeneste. Noen tjenester er dette velegnet, mens det i andre tjenester vil være mer problematisk utfra brukernes grad av sykelighet eller tjenestens karakter. Dette medlem vil i den forbindelse vise til SV’s initiativ i bystyret for å innføre brukervalg, på tvers av bydelsgrensene, innenfor barnehagesektoren.

Dette medlem understreker at når det nå foreslås forsøksprosjekter med brukervalg innenfor hjemmetjenestene må en ta utgangspunkt i den kunnskap en har om hvem som er brukerne av tjenestene, deres helsetilstand og deres uttalte behov. Det er derfor påfallende at den foreliggende byrådssak ikke inneholder faktakunnskap om dette, og at byrådet heller ikke på forespørsel har gitt svar for eksempel på hvor stor andel av hjemmehjelpstjenestens brukere som en må anta er så syke at de ikke er i stand til å agere som kunder i en markedsmodell.

Komiteens medlem fra SV anser ikke den foreliggende sak å tilfredsstille kravet som følger av kommunelovens § 20.2 om at byrådet skal "påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet". Byrådssaken framstår som en argumentsamling for en bestemt løsning. Typisk er når det på byrådssakens side 2 oppsummeres at "ut fra et brukerperspektiv vil det være flere fordeler ved å innføre brukervalgmodellen i Oslo kommune", hvoretter det listes opp 5 fordeler. Men her mangler en tilsvarende liste over mulige uheldige sider ved en brukervalgmodell. En sak som er "forsvarlig utredet", og skal være et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for bystyret, må naturligvis også inneholde de kritiske motforestillinger. 

  Hvem er brukerne

Komiteens medlem fra SV viser til nasjonal forskning som slår fast at ca halvparten av landets 60.000 aldersdemente er hjemmeboende, og at det er grunn til å tro at rundt 30 % av hjemmetjenestens brukere er demente. 38, 5 % av hjemmehjelpsbrukerne har vært plaget av nervøsitet de siste seks månedene, 40 % av depresjon, 47,5 % av kraftløshet og 70 % har smerter.
 
Et særlig kjennetegn er at hjemmehjelpsbrukernes helsetilstand er ustabil gjennom året. Noen blir periodevis bedre, og undersøkelser viser at hele 52 prosent av dem har fått forverret sin helsetilstand siste året. Det er derfor grunn til å understreke at brukerne av hjemmehjelpstjenesten i bydelene Nordstrand og Lambertseter i stor utstrekning er plaget med store helseproblemer.

Dette medlem merker seg at den underliggende utredning erkjenner at "en del brukere av hjemmehjelps- og hjemmesykepleietjenesten vil (..) ikke selv være i stand til å agere som kunder i en brukervalgmodell." Dette oppgis å være "de demente, de med psykisk utviklingshemming og de psykiatriske pasienter". Dette medlem deler utredningens understrekning av at "også en del av de sykeste brukerne av tjenestene vil sannsynligvis ikke ønske/ha krefter til å gå inn i et aktivt brukervalg."

Dette medlem merker seg byrådssakens omtale av den svenske kommunens Nackas erfaringer, men finner det påfallende at en ikke nevner en annen kommune i nærheten av Stockholm; Vaxholm. Etter 4 års erfaringer avviklet kommunen i 1997 bruk av kundevalgsystem/sjekksystem dels fordi andelen som brukte valgmulighetene var for liten og dels nettopp fordi mange av de eldre brukerne var så syke at de var ute av stand til å foreta et aktivt valg.
Komiteens medlem fra SV merker seg at byrådet på forespørsel ikke er i stand til å antyde hvor stor andel av brukerne dette omfatter. Dette medlem er opptatt av at særlig de sykeste brukerne er avhengig av godt fungerende hjemmetjenester og det er ikke betryggende når utredningen slår fast at "verge/hjelpeverge får ansvar for å foreta valg for disse brukerne". Det er en særs liten andel av disse brukerne som har verge/hjelpeverge.

Dette medlem merker seg at byrådssaken slår fast at "disse brukerne får sitt tilbud fra den kommunale tjeneste" men svar på skriftlige forespørsler viser at byrådet ønsker å legge betydelig press på at også de sykeste og skrøpligste brukerne skal tvinges til å foreta aktive brukervalg. Leverandører vil ha økonomiske interesser i å drive særs aktive direkte reklame- og salgsframstøt overfor mennesker hvor mange er i en livssituasjon der framfor alt trenger ro etter for eksempel nylig å ha kommet ut fra sykehus etter et slag eller benbrudd. Komiteens medlem fra SV anser dette svært uheldig, og i strid med brukernes interesser. 

  Brukernes uttalte ønsker 

  Dette medlem merker seg at Oslo kommunes publikums- og brukerundersøkelse 2001 viser at det er ressursomfanget som er kommunens hovedutfordring for hjemmetjenestene. Nærmere 38 % under 67 år, og 32 % over 67 er misfornøyd med at de ikke kan føle seg trygge på at de får tilstrekkelig hjelp i hjemmet når de blir gamle eller funksjonshemmede.

Når en derfor nå drøfter brukervalg i hjemmehjelpstjenesten for bydelene Lambertseter og Nordstrand er det verdt å merke seg at disse bydelers årsverksinnsats i hjemmehjelpstjenesten pr. 1000 innbyggere over 67 år er lavere i dag enn for 10 år siden på tross av at den enkelte bruker er betydelig mer hjelpetrengende enn før.

Komiteens medlem fra SV kan ikke se at brukervalgmodellen bidrar til at flere får hjemmehjelp eller at hjemmehjelpsbrukerne får mer hjelp.
Dette medlem merker seg at Oslo kommunes publikums- og brukerundersøkelse 2001 også viser at brukerne av hjemmetjenestene er misfornøyd med tjenestens manglende fleksibilitet. Brukerne er minst fornøyd med:

 den hjelp de får til tilrettelegging av måltider den hjelp de får til tilrettelegging av måltider den mulighet de har til å få hjelp ved endrede behov antallet forskjellige hjelpere som kommer hjem til brukeren brukerens mulighet til å bestemme når vedkommende skal få hjelp Oslo kommunes største utfordring er å skape mer forutsigbare og stabile hjemmetjenester. Altfor mange brukere i dag opplever ved for eksempel at noen brukere mister hjelpen fordi andre mer akutte brukere trenger den mer, de opplever hjelpere som kommer for sent, og at det ikke blir gitt beskjed ved fravær og forsinkelser osv.
Komiteens medlem fra SV kan ikke se at det foreliggende forslag om brukervalg i tilstrekkelig grad ivaretar ønsket om å skape en mer fleksibel og forutsigbar hjemmehjelpstjeneste for den enkelte bruker. 

  Bestillerrollen

Komiteens medlem fra SV merker seg at brukerne allerede med dagens ordning er bekymret for begrenset mulighet til å få mer hjelp ved økt bistandsbehov, og skulle ønsket seg forslag til forsøksprosjekter hvor en hadde fokus på denne hovedutfordring.

Det å etablere separate bestiller- og utførerenheter vil øke dette problem ved at det skapes større avstand mellom hjelper og beslutter. Skille mellom bestiller- og utførerenhet, kombinert med brukervalgmodell, stiller strenge krav til detaljeringsgrad og nøyaktighet i bestillingen. Både hva gjelder hvilke deltjenester den enkelte skal tildeles, frekvensen og volumet.

Dette medlem er bekymret for det byråkrati som her bygges opp på kommunens side, og som ikke minst vil være kostnadskrevende Systemet kan lett bli stivbent som en følge av at hjelperne strengt må holde seg til bestillingen. Det som nettopp kjennetegner hjemmetjenestens brukere er skiftende helse, dagsform og livsbetingelser og at de individuelle hjelpebehov er foranderlige og situasjonsavhengige. Ustabile hjelpebehov er en vesentlig del av omsorgshverdagen. Kontraktsstyring er lite egnet til å fange opp dette, i det den ikke gir tilstrekkelig mulighet for en fortløpende korrigering og justering ut fra disse endrede hjelpebehov.

Hele 54 prosent av hjemmehjelpstjenestens brukere synes – selv i dagens system – at hjemmehjelperne har det for travelt og er stressede. 41 % synes det ikke er nok tid til å ta en prat. I et system der de private selskapene bare får betalt for klart definerte oppgaver og fortjenesten øker desto flere brukere de ansatte klarer pr. dag, vil presset for å droppe den sosiale kontakten med brukerne øke vesentlig. Derved vil det brukerne anser som en særlig viktig kvalitet - at den som yter tjenesten har tid til å lytte og til å slå av en prat - lide. Tilstrekkelig tid og muligheter for å gi litt ekstra og til å slå av en prat har en avgjørende betydning for den enkeltes trivsel og følelse av å klare seg er helt sentralt. Men i en bestillerenhets vedtak – med sin presishet - vil det neppe finnes plass for dette i en brukervalgmodell hvor et av målene er å "sikre effektiv ressursutnyttelse". Systemet baserer seg på en økonomisk rasjonalitet som ikke passer i omsorgstjenestene.

Dette medlem viser til de problemer kommunen har med å rekruttere og beholde omsorgspersonell. Friheten til å tilpasse arbeidet og tjenestene i henhold til brukernes vekslende behov regnes som det med positive, og for liten tid til hver enkelt bruker regnes som det mest negative blant personalet i hjemmetjenesten. Den foreslåtte brukervalgmodell vil tvinge fram mer byråkratiserte bestilinger, mindre fleksibilitet og mindre tid til sosiale oppgaver – som det å snakke med brukerne. Dette vil utvilsomt gjøre jobbene mindre attraktive og svekke både rekruttering og stabilitet.
Komiteens medlem fra SV merker seg at hjemmehjelpsbrukerne gjennom brukerundersøkelser er bekymret for den mulighet de har til å få hjelp ved endrede behov. Dette medlem anser at det foreliggende forslag ikke forholder seg til dette, men snarere vil gi mindre fleksibilitet. 

  Færrest mulig hjelpere i den enkeltes hjem

Komiteens medlem fra SV at brukerundersøkelsen fra 2000 for Oslos hjemmetjenester viser at brukerne er lite fornøyd med antallet forskjellige hjelpere som kommer hjem til brukeren. Mange brukere har behov for både hjemmesykepleie og praktisk bistand. Ved at bydelenes hjemmetjenester er organisert som en enhet gir det muligheter for fleksibelt bruk av personalet og begrense antallet forskjellige hjelpere. Ressursknapphet på sykepleiefaglig personale gjør at hjemmehjelpstjenesten kan utføre enkle hjemmesykepleieoppgaver, noe som gir både god ressursutnyttelse for kommunen, bidrar til at brukeren får færre besøkende, og ikke minst: at sykepleiere i større grad kan prioritere forebyggende tiltak som å registrere tegn på sykdom og svekkelse.

Dette medlem merker seg at brukervalgmodellen skiller de to tjenester, og dermed øker antallet hjelpere som kommer hjem til brukeren. Komiteens medlem fra SV merker seg at de eldre i bydel Vinderen har erfart at konkurranseutsetting også kan føre med seg at en får leverandører som raskt kan gå konkurs eller trekker seg. NOR trakk seg midt i kontraktsperioden fra driften av Vinderen Bo- og Servicesenter. For brukerne skaper dette utrygghet og ustabilitet i tjenestetilbudet.

Dette medlem har spurt byrådet om hvilke konkrete erfaringer det må tas hensyn til ved anbudsrunder i tilknytning til brukervalgmodellen slik en kan forhindre den særs uheldig situasjon en opplevde på Vinderen. Ved sitt svar til finanskomiteen av 27. september har ikke byrådet kunnet bistå finanskomiteen med tiltak som kan forhindre eller begrense slike skader.

Det ligger i sakens natur at en brukervalgmodell vil kunne inneholde et større antall små aktører, uten tilstrekkelig driftserfaring eller solid økonomisk fundament. Byrådet understreker selv at det skal være "lave terskler for etablering" av firmaer som kan levere hjemmehjelpstjenester i de to bydeler. Faren for "Vindern-situasjoner" er derfor større i en brukervalgmodell enn normal konkurranseutsetting.

Fra Stockholms brukervalgmodell har en f.eks. fra bydel Enskede-Årsta erfart at etter få måneder gikk 2 av 5 private tjenesteleverandører ut av markedet, med den konsekvensen at hjemmehjelpsbrukere ble tvunget til å skifte leverandør. Komiteens medlem fra SV understreker at hjemmehjelpsbrukere først og fremst trenger et forutsigbart og stabilt hjelpetilbud. Kontinuitet i hjelpen er viktig, og dette forholdet vil bli skadelidende ved stadig vekslende firmaer - og ansatte - inne i bildet. Samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten blir også vanskeligere når deltjenester splittes opp.
Dette medlem understreker at rekruttering til pleie og omsorgssektoren i hovedsak kommer fra ufaglærte kvinner fra andre sektorer. De trenger opplæring og utdanning mens de er i jobb. Når brukervalgmodellforsøket trolig vil bestå av små leverandører med liten omsetning og små muligheter til å finansiere opplæring, betalte permisjoner m.v blir dette en særskilt utfordring. Kvaliteten på tjenestene er helt avhengig av stabilitet og kompetanse hos personalet.

Komiteens medlem fra SV legger derfor inn et subsidiært forslag om at forsøksprosjektet bør legge vekt på kompetanseheving av personalet.
Dette medlem er foruroliget når byrådet ikke kan vise til konkrete endringer for å forhindre eller motvirke konkurser og ustabilitet i tjenestetilbudet. Det er særs uheldig å sende for eksempel demente og psykisk syke eldre mennesker ut i slike uklare og ustabile situasjoner. Dette tilsier at en avventer en brukervalgmodell til en har funnet en driftsform som gir tilstrekkelig stabilitet. 

  Tilleggstjenester

Komiteens medlem fra SV understreker at enhver innbygger selvsagt står fritt til å kjøpe seg hjelp i det private marked for å løse praktiske bistandsoppgaver i hjemmet.

I denne sak oppstår det imidlertid en uheldig sammenblanding av roller. Upresise bestilleroppdrag fra kommunen kan skape en gråsone for hva som er en del av bestilleroppdraget fra kommunen og hva som er tilleggstjenester det private utførerfirma skal stå for,- og som derfor brukeren må betale for selv. Det er uheldig at brukeren i det avhengighetsforhold som oppstår mellom hjelper og bruker kan oppleve å bli utsatt for det som grenser opp til rene salgsframstøt.

Et særlig utfordring ligger også i at bydelene her gis mulighet til å stramme inn i hva som skal være en pliktmessig ytelse etter loven, og derfor omfattes av egenbetalingstakene. Når byrådet i byrådssaken åpner for at innkjøp av mat kan være en slik tilleggstjeneste er det grunn til å minne om at de aller fleste bydeler anser dette for å være en pliktmessig ytelse.

Dette medlem anser det særs uheldig at byrådet inviterer til at brukervalgmodellen kan brukes til å stramme inn rammen for hva hjemmehjelpstjenesten skal omfatte.

Når dette medlem på tross av disse betenkeligheter allikevel subsidiært ikke fremmer forslag om at det ikke skal åpnes for muligheter for kjøp av tilleggstjenester er dette basert på følgende avveining: I den utstrekning den enkelte ønsker å kjøpe seg tilleggstjenester må det – utfra ønsket om å få færrest mulig hjelpere inn i sitt hjem – være bedre å få dette fra en leverandør som allerede er i hjemmet, enn å bringe inn ytterligere en ekstern leverandør. 

  Leverandører

Komiteens medlem fra SV merker seg byrådssakens beskrivelse av det å "etablere et velfungerende leverandørmarked". Her heter det bl.a.: "Med et velfungerende leverandørmarked vil brukervalg føre til økt profilering og større bredde i tjenestetilbudet. Det kan gjelde profilering ut fra livssyn, pedagogikk, etnisk tilhørighet m.v. "

Dette medlem ser det som særs uheldig dersom det i bydelene Lambertseter og Nordstrand etableres hjemmetjenestetilbud basert på for eksempel "etnisk tilhørighet". Dette uavhengig av hvorvidt leverandøren har hovedprofil mot etnisk vestlige (norske) og for eksempel alene stiller med etnisk norske hjelpere eller leverandøren har hovedprofil mot etniske med minoritetsbakgrunn. Dette anses å være i strid med alle målsettinger om et inkluderende og integrerende samfunn og kan fort komme i strid med lovverkets diskrimineringsparagrafer.

Komiteens medlem fra SV understreker at erfaringene fra konkurranseutsatte sykehjem både utenbys og innen Oslo viser at leverandører er opptatt av å skape større lønnsomhet/inntjening rundt de mest ressurskrevende (og derved mest kostnadskrevende) brukerne. Markedets iboende ønske om størst mulig lønnsomhet resulterer derfor i at leverandørene gjerne konkurrerer om å få de mest lønnsomme brukerne, mens de vegrer seg mot å ta de som gir mindre lønnsomhet. En nylig avgitt evaluering av kundevalgmodellen i Nacka fra Förvaltningshögskolan/Gøteborgs Universitet bekrefter at dette er en direkte konsekvens av brukervalgmodellen. Leverandørene vegrer seg mot å ta visse "kunder", for eksempel de som oppfattes som besværlige, har små hjelpebehov og/eller bor avsides slik at hjelpernes forflytningskostnader blir store.

Dette medlem merker seg byrådets understrekning av at brukervalgmodellen "forutsetter at det finnes en viss overkapasitet for at valgfriheten blir reell." Dette medlem kan ikke se at en private tjenesteleverandør i et markedsorientert system vil bygge opp overkapasitet uten at dette skjer gjennom en avtale med kommunen, og hvor kommunen selv betaler kostnadene for en slik overkapasitet. En slik overkapasitet er fordyrende. Det er samfunnsmessig sløsing å la tjenestetilbud stå uvirksomme for å vente på "kundene". 

  Klage/skifte av leverandør

Komiteens medlem fra SV merker seg byrådets understrekning av at "brukervalg er godt egnet for å oppnå større valgfrihet og bedre tjenestekvalitet" og at brukernes aktive valg og eventuelt skifte av leverandør i seg selv bidrar til å øke kvaliteten.
En svensk studie av statsviter Tommy Möller viser at det å velge bort et alternativ man som kunde ikke er fornøyd med i praksis ikke er et handlingsalternativ innen eldreomsorgen fordi de eldre ikke orker å bruke sin valgfrihet. Særlig de demente klarer verken å artikulere sine behov eller å kontrollere hvorvidt de får det de har krav på.

Dette medlem vil vise til at det i hjemmetjenestene – på grunn av tjenestens ofte intime karakter – oppstår svært tette relasjoner mellom hjelper og bruker. Avhengighetsforholdet kan føles sterkt og derved kan det bli en høyere terskel for å klage enn i kunderelasjoner innenfor eksempelvis varehandel. Dette underbygges av kommunens egen brukerundersøkelse som viser at rundt 30/40 % av hjemmetjenestens brukere er misfornøyd med deler av det tilbudet de får – og som kunne vært grunnlag for klage, men på tross av dette er det ytterst få som klager. Dette medlem tror derfor at muligheten for å skifte leverandør i begrenset grad kan bidra til å sikre kvalitet. Brukernes innflytelsesmulighet kan endog minskes ved at hjelperen alltid kan bruke skifte av leverandør som en trussel: "Er du ikke fornøyd med oss/meg – bytt til en annen leverandør."

Byrådets utredning underbygger at skifte av leverandør i stor utstrekning vil erstatte den lovfestede rett den enkelte bruker i dag har til å klage på den ytelsen som gis. Som det heter: "Også innholdet i ytelsen vil i prinsippet kunne gi klageadgang selv om brukeren selv har valgt leverandør. Så lenge det ikke er forbundet med særskilte vanskeligheter å skifte leverandør, vil imidlertid en slik klage neppe føre frem."

Komiteen medlem fra SV ser det som uheldig at en på den ene side erkjenner at "de sykeste brukerne av tjenestene vil sannsynligvis ikke ønske/ha krefter til å gå inn i et aktivt brukervalg" - og derved heller ikke til skifte av leverandør - reduserer de sykestes muligheter til å klage på de ytelser som gis. 

  Oppsummert

Komiteens medlem fra SV ser det som særs viktig å utvikle hjemmetjenestene slik at de i større grad er tilpasset innbyggernes og brukernes behov. Dette medlem vil derfor fordomsfritt vurdere ethvert forslag som kan bidra til bedre tjeneste for brukerne av tjenestene. Ikke minst er det ønskelig å styrke brukernes makt overfor en forvaltning som ikke alltid er god til sette seg inn i brukernes reelle behov. Dette medlem anser imidlertid at det foreliggende forslag i for liten utstrekning tar utgangspunkt i hva som er hjemmehjelpsbrukernes reelle behov, slik dette er synliggjort både gjennom forskning og kommunens egne brukerundersøkelser.

Forslaget om brukervalgmodell vil kunne gi bedre tjenester for noen få – ressurssterke – brukere, men samtidig vil det kunne gi dårligere tjenester for svært mange andre. Byrådet selv understreker at "de sykeste brukerne av tjenestene vil sannsynligvis ikke ønske/ha krefter til å gå inn i et aktivt brukervalg" samtidig som andre vil "ikke selv være i stand til å agere som kunder i en brukervalgmodell".

Det anses som galt å betrakte syke og demente mennesker som suverene konsumenter med evne til å ivareta sine interesser i et konkurranseutsatt marked på samme vis som ressurssterke 30-åringer kan ivareta sine interesser ved kjøp av hvitevarer og biler. Å være forbruker med krav og rettigheter er en krevende rolle.

Komiteens medlem fra SV understreker at det er særlig ansvar for bystyret å sikre tilstrekkelig hjelp til de mest hjelpetrengende. Det er viktig at kommunen i sin organisering av velferdstjenester fortsatt baserer seg på at den enkelte får tilstrekkelig helsehjelp uavhengig av egen økonomi, sosial status og evne til å sloss for sine rettigheter. Kommunen skal ikke organiserer velferdstjenestene slik at det driver fram ulikheter.

Ut fra en helhetsavveining finner dette medlem det nødvendig å gå imot det foreliggende forslag til forsøksprosjekt i det de mulige negative konsekvenser for hjemmetjenestens sykeste og mest hjelpetrengende brukere er større enn de mulige positive effekter for de friskeste og mest ressurssterke.

Saken foreslås derfor returnert byrådet som bes fremme ny sak for bystyret med forsøksprosjekter i hjemmetjenestene som tar utgangspunkt i brukernes uttalte behov for stabilitet og forutsigbarhet i tjenestene, slik dette er synliggjort i forskning og brukerundersøkelser.
Prosjektene må ha hovedfokus på hvordan tjenestetilbudet kan

gi brukeren mer innflytelse over når hjelperen skal komme
  • ivareta fleksibilitet og raskt imøtekomme brukernes endrede hjelpebehov
  • færrest mulig hjelpere til den enkelte bruker og hjelpere som kjenner brukeren og dens behov
  • gi brukeren mulighet til å påvirke både hva som skal gjøres, og hvordan  

  • Dette medlem understreker at det er muligheten for å påvirke slike spørsmål som er viktig for brukerne av kommunens hjemmetjenester og ikke muligheten til å velge mellom kommunen eller en privat tjenesteleverandør. 


    Forslag:

    Byrådssak 212/2002 returneres byrådet

    Byrådet fremmer ny sak for bystyret med forsøksprosjekter i hjemmetjenestene som tar utgangspunkt i brukernes uttalte behov for stabilitet og forutsigbarhet i tjenestene, slik dette er synliggjort i forskning og brukerundersøkelser. Prosjektene må ha hovedfokus på hvordan tjenestetilbudet kan
     
    gi brukeren mer innflytelse over når hjelperen skal komme
  • ivareta fleksibilitet og raskt imøtekomme brukernes endre hjelpebehov
  • færrest mulig hjelpere til den enkelte bruker og hjelpere som kjenner brukeren og dens behov 
  • gi brukeren mulighet til å påvirke både hva som skal gjøres, og hvordan
  • sikre at mest mulig av ressursene styres til direkte brukerrettet arbeid, og forhindre lekkasjer av ressurser til byråkrati 
    Subsidiære forslag: 

    Bystyret beslutter eventuell utvidelse med bakgrunn i en evaluering av forsøket
  • Det legges til rette for at brukerne kan rette sine klager til bydelens bestillerenhet  
  • Alle driftsleverandører skal ha et publikumsrettet kontor i den bydelen den betjener
  • Det gis ikke gis muligheter for å skyve tjenester som ligger i gråsonen av lovpålagte tjenester over til å bli tilleggstjenester det skal betales særskilt for
  •  Bydelen står selv for den nødvendige informasjon/markedsføring som skal til for at brukerne skal foreta sine valg av leverandør.
  • Tjenesteleverandører gis ikke adgang til direkte salgsarbeid/markedsføring overfor brukerne av hjemmetjenestene i den hensikt å påvirke deres førstevalg eller eventuelt skifte  
  • Alle leverandører har plikt til å motta alle som ønsker tjenester fra den aktuelle leverandør 
  • Forsøksprosjektet bør legge vekt på kompetanseheving av personalet
  • 26.10.03