Brukervalg og valgfrihet

Eldre trenger faglighet. I konkurransesystemene er det fagligheten som trues først

Eldre trenger faglighet. I konkurransesystemene er det fagligheten som trues først

Regjeringen har sendt på høring det de omtaler som "godkjenningsmodell for fritt brukervalg."

Organisasjonen For velferdsstaten gir oss gode argumenter til høringsuttalelser i kommune-Norge, og skriver bl.a.:

"Det er en klar sammenheng mellom lønns- og arbeidsvilkår og kvalitet i tjenestene. Under COVID-19 epidemien er dette blitt ekstra tydelig i Sverige. Det kommer stadige vitnesbyrd om at lavt lønnede med løs tilknytning til selskapet de er ansatt i, ikke har råd til å være hjemme ved sykdom. Det har også vært betydelige utfordringer i smittevernsarbeidet, med organisering av mange ulike utførere og organisasjoner. Kompetanse i smittevern har ikke vært god nok.

Eldre trenger samhandling, ikke sammenligning. Alle konkurransesystemene legger opp til sammenligning mellom tjenester. Når systemene får virke over tid kan sammenligning fort vise seg å være underordnet. Det skyldes at konkurransedynamikken også rammer den omsorgen som drives i offentlig egenregi. Eldre trenger trygghet, ikke valgtvang. I brukervalgsystemer må alle forholde seg til valg. Også den som ikke gjør et aktivt valg. I den universelle modellen nordiske velferdsstater er bygget på, er dette et betydelig problem. Universelle velferdsløsninger skal sikre tryggheten for at hjelpen er der når du trenger den. Eldreomsorgen skal ikke kreve valgkompetanse for å kunne ta del i den.

Eldre trenger faglighet. I konkurransesystemene er det fagligheten som trues først. Den som er nærmest den pleietrengende, den som kommer hjem, får lite handlingsrom i møtet med den eldre. Eldre uttrykker behov på ulikt vis, og fagpersonene som møter den eldre, bør ha et handlingsrom til å imøtekomme de behovene. Brukervalgsystemene, med kommersielle tilbydere, gir ikke økt frihet i møtet mellom eldre og de som skal hjelpe. Det har vist seg å snarere bli mindre handlingsrom, både for fagutøverne og de eldre, når det gjelder utføring av tjenestene. Målet må være at eldre og pårørende, i samarbeid med tjenesten, kan være med å påvirke innholdet i den. Dette er svært vanskelig i tjenester der det måles i minutter hvor lang tid en dusj skal ta, et måltid, et sårskift. Dette er situasjonen i svensk hjemmetjeneste.

Privatisering gir ikke bedre tjenester eller bedre økonomi i eldreomsorgen. Det koster mye å holde konkurransesystemer i gang. Når ansattes lønns- og arbeidsvilkår presses, svekkes samtidig deres evne til å bidra inn i fellesskapet gjennom forbruk og skatt. Samfunnsøkonomisk er privatisering et blindspor. Eldreomsorgen trenger et politisk løft og kommunene må styrkes økonomisk. Det må skje innenfor en offentlig drevet rammefinansiert tjeneste, ikke gjennom privatisering og markedsstyring."

Les hele notatet.


Kommentarer   

0 #1 Grethe Vollum 28-10-2020 14:28
Jeg har sagt det før - "fritt brukervalg" er en av de verste - styggeste - påfunnene fra høyre-siden. Hvordan skal sårbare, pleietrengende mennesker ha ork, muligheter, kunnskap om ulike tilbydere, osv., til å kunne ta kvalifiserte valg. Det er en gedigen bløff! Men det høres jo fint ut å snakke om "frihet".
Og konkurranseutse tting er kostnadsdrivend e pr. definisjon. Det er mye byråkrati knyttet til det å skulle håndtere konkurranseutse tting – mye mer byråkrati enn om tjenestene skulle drives av det offentlige sjøl.
0 #2 Steinar Ruud 28-10-2020 20:58
Det har også vist seg nå under koronaen. Det er ikke så mange måter å tjene penger for private innen helsetjenesten, det er personale det spares på. Det viser seg i Sverige at den private hjemmetjenesten brukte mange flere forskjellige personer enn de kommunale. Dette igjen skyldes at bruken av timevikarer er billigere enn fast personale.
0 #3 Tone Hegghammer 02-11-2020 16:49
Veldig bra og viktig innlegg! Reelle frie valg er kun for folk med penger - og det koster samfunnet mer enn vi får igjen, for skattene reduseres for disse (eks formueskatt). Det betyr at skattebetalerne er med på å gi private fortjeneste av helse og velferd. Det skaper heller ikke flere arbeidsplasser, for det de må skjære ned på for å tjene penger er antall ansatte, som gir økt belastning på de som er igjen og lavere lønninger (dvs dårligere arbeidsbetingel ser) Men det er jo det alle disse partiene ønsker.

Legg til kommentar