Brukervalg og valgfrihet

Tillitsreform: Bør vi få en tillitsreform 2.0?

Tillitsreform: Kan man virkelig avskaffe stoppeklokkeomsorg?

Fagbladet, Fagforbundets medlemsblad, har de siste ukene skrevet mye om tillitsreform i Oslo. Og de minner om historien:

"I november 2014 foreslo SV i bystyret å gjøre forsøk med en tillitsreform i hjemmetjenesten i Oslo, for å få slutt på det stressende minuttfokuset og detaljkontroll av de ansatte.

«Stoppeklokkeomsorg» har blitt et begrep for en rigid omsorgstjeneste som i altfor liten grad tar inn over seg det som kjennetegner sykdom og alderdom: Hjelpebehovene er skiftende fra dag til dag og gjennom dagen», sa SV-politiker Ivar Johansen da han la fram forslaget om et prøveprosjekt etter mønster fra København og Nederland. Forslaget ble enstemmig vedtatt i bystyret. Forsøk ble satt i gang etter at de rødgrønne tok over makta i Oslo i 2015 og inkluderte de fire bydelene Østensjø, Gamle Oslo, Ullern og Grorud.

Oppdraget de fikk var å prøve ut en ny modell for hjemmetjenesten hvor fagpersonene fikk mer tillit og større ansvar for tjenestene til den enkelte. Tjenestene skulle være helhetlige og sees i en sammenheng, uten detaljstyring. Etter at prøveprosjektet var evaluert, besluttet byrådet høsten 2019 at alle de 15 bydelene i Oslo skulle gå over til tillitsmodellen."

Som det heter; Rom ble ikke bygd på en dag. Fagbladet spør: Hvordan har det gått med reformen i Oslo? Og kan man virkelig avskaffe stoppeklokkeomsorg?

"Vi spør Robert Steen (Ap) som tok over som byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo etter Tone Tellevik Dahl i 2019. Tross flere forespørsler om et intervju, har Steen som har vært travelt opptatt med håndteringen av koronasituasjonen i Oslo, svart på epost. Han forklarer at byrådet har lagt stor vekt på at tillit skal ligge til grunn for styringen av kommunen. – For byrådet handler dette om å vise tillit til både ledere og ansatte, om overføring av faglig myndighet og ansvar, tilstrekkelig bemanning, åpenhet, dialog, kompetansehevingstiltak og forankring, sier Steen og fortsetter: – Men det er vanskelig å se for seg at man kan planlegge en arbeidsdag i hjemmetjenesten uten å ha en type beregning på hvor lang tid som går med ved det enkelte besøk."

Og så er det et perspektiv jeg tenker vi har hatt alt for lite fokus på: Tillitsreform gir en sårt trengt tillit internt i tjenesteapparatet. Vi flytter makt og frihet nedover i tjenesteapparatet som en viktig forutsetning for å etablere bedre tjenester. Men hva med tilliten til den som er avhengig av bistand fra fellesskapet; den hjelpetrengende? For den hjelpetrengende er kanskje den fremste eksperten på eget liv og egen kropp. Bør vi ikke gi dem større makt og innflytelse? Flytte makt fra forvaltningen og ut til den hjelpetrengende innbyggeren? En tillitsreform 2.0.

Hvordan bør veien nå gå videre?


Kommentarer   

0 #1 Simone Helen 16-05-2021 12:54
Som mottager av hjemmetjeneste, og som hører på de ansatte som klager og hva de bekymrer seg over, er mitt forslag bakvakt. Ansett flere og ha dem på et kontor, når en pleier er på besøk og ser de må bruke mer tid enn planlagt kan de ringe til kontoret og en bakvakt kan reise til nestemann på listen og gjennomføre det besøket. Her kommer vi jo til de to store problemene i helsevesenet generelt, at ledelse ikke vil bruke mer penger og mangel på helsepersonell. Hvordan et vedtak vil se ut når det ikke regnes på minuttet er detaljer. Et annet problem er også at bekymringsmeldi ng til bydel (Oslo) ikke fungerer i praksis som i teori. De skal kunne varsle en bydel om at en person trenger vedtak på mer tid, og det skal bydelen etterkomme. Men de jeg snakker med forteller at visse bydeler er for gjerrige og lite samarbeidsvilli ge så de lar de være å si ifra til.
0 #2 Bjørn Bjøro 17-05-2021 07:37
Dette er i praksis et vanskelig tema. Jeg er for å flytte innflytelsen til brukerne. I praksis krever det nok mer ressurser, og som første kommentator sier, at noen kan overta når det trengs mye mer tid.

I de siste 10 år i min arbeidskarriere jobbet jeg på bolig og avlastning for meget sterkt multifunksjonsh emmede. Der klarte vi å gjøre tjenestene mer brukerorientert e. Det var en stor omlegging, fag og ledelse ble styrket og ressurser omdisponert. Før jeg sluttet var jeg med på å legge om min stilling til den nyere tid, sammen med han som overtok, og ledelsen lokalt.

Lytting og ta hensyn til brukernes familier var en meget viktig del av prosess. Jeg vet godt at det er annerledes inne i en virksomhet enn å være hjemme hos dem. Det er mange hensyn som må tas i betraktning, og det er alt annet enn enkelt. Men de vanskelige tingene må også løses. Det prinsipielt viktige som kommunal tjeneste er å ta brukerne på alvor, lytte til dem og lære av dem.
0 #3 Berit Ovesen 17-05-2021 12:43
Tillit flyttet ned i organisasjonen uten at kompetanse følger med kan ende med dårligere tjenester. Saksbehandlere i bydelen kjenner f eks ikke alltid brukeres rettigheter. Da kan tjenester bli gitt ut fra subjektiv synsing. Taushetsplikt kan brytes mm.

Når bydeler spør alle andre og ikke pårørende il utviklingshemme de og heller ikke leser søknader eller klager, er det et klart brudd med prinsippet om brukermedvirkni ng. Det vitner også om at bydelen ikke har tillit til brukere og pårørende som er de som har mest kunnskap om behovet.

Legg til kommentar