Brukervalg og valgfrihet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Brukervalg og valgfrihet

Publisert søndag 16. mai 2021 03:26

Fagbladet, Fagforbundets medlemsblad, har de siste ukene skrevet mye om tillitsreform i Oslo. Og de minner om historien:

"I november 2014 foreslo SV i bystyret å gjøre forsøk med en tillitsreform i hjemmetjenesten i Oslo, for å få slutt på det stressende minuttfokuset og detaljkontroll av de ansatte.

«Stoppeklokkeomsorg» har blitt et begrep for en rigid omsorgstjeneste som i altfor liten grad tar inn over seg det som kjennetegner sykdom og alderdom: Hjelpebehovene er skiftende fra dag til dag og gjennom dagen», sa SV-politiker Ivar Johansen da han la fram forslaget om et prøveprosjekt etter mønster fra København og Nederland. Forslaget ble enstemmig vedtatt i bystyret. Forsøk ble satt i gang etter at de rødgrønne tok over makta i Oslo i 2015 og inkluderte de fire bydelene Østensjø, Gamle Oslo, Ullern og Grorud.

Oppdraget de fikk var å prøve ut en ny modell for hjemmetjenesten hvor fagpersonene fikk mer tillit og større ansvar for tjenestene til den enkelte. Tjenestene skulle være helhetlige og sees i en sammenheng, uten detaljstyring. Etter at prøveprosjektet var evaluert, besluttet byrådet høsten 2019 at alle de 15 bydelene i Oslo skulle gå over til tillitsmodellen."

Som det heter; Rom ble ikke bygd på en dag. Fagbladet spør: Hvordan har det gått med reformen i Oslo? Og kan man virkelig avskaffe stoppeklokkeomsorg?

"Vi spør Robert Steen (Ap) som tok over som byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo etter Tone Tellevik Dahl i 2019. Tross flere forespørsler om et intervju, har Steen som har vært travelt opptatt med håndteringen av koronasituasjonen i Oslo, svart på epost. Han forklarer at byrådet har lagt stor vekt på at tillit skal ligge til grunn for styringen av kommunen. – For byrådet handler dette om å vise tillit til både ledere og ansatte, om overføring av faglig myndighet og ansvar, tilstrekkelig bemanning, åpenhet, dialog, kompetansehevingstiltak og forankring, sier Steen og fortsetter: – Men det er vanskelig å se for seg at man kan planlegge en arbeidsdag i hjemmetjenesten uten å ha en type beregning på hvor lang tid som går med ved det enkelte besøk."

Og så er det et perspektiv jeg tenker vi har hatt alt for lite fokus på: Tillitsreform gir en sårt trengt tillit internt i tjenesteapparatet. Vi flytter makt og frihet nedover i tjenesteapparatet som en viktig forutsetning for å etablere bedre tjenester. Men hva med tilliten til den som er avhengig av bistand fra fellesskapet; den hjelpetrengende? For den hjelpetrengende er kanskje den fremste eksperten på eget liv og egen kropp. Bør vi ikke gi dem større makt og innflytelse? Flytte makt fra forvaltningen og ut til den hjelpetrengende innbyggeren? En tillitsreform 2.0.

Hvordan bør veien nå gå videre?