Brukervalg og valgfrihet

Shopping som forutsetning for å få hjemmehjelp

Å være kunde i et fritt marked er sannelig krevende nok for oss rimelig oppegående og friske mennesker. Vi skal orientere oss om tilbud, sammenligne priser, sjekke forbrukerundersøkelser, kontrakter med tekst også med liten skrift, reklamere ved feil osv. Skal du få din rett om varen ikke holder mål må du kunne lovverket og være rimelig bestemt overfor en selger som satser alt på å avvise deg. Det er krevende å være kunde. Sjuke 80-åringer bør ikke tvinges inn i denne kunderollen som forutsetning for å få hjemmehjelp, skriver Ivar Johansen i Nordstrand Blad.


Shopping som forutsetning for å få hjemmehjelp

Av Ivar Johansen, bystyremedlem for SV
 
Bydelene Lambertseter og Nordstrand som skal prøve ut mer næringslivsorienterte hjemmehjelpstjeneste-ordninger gjennom såkalt brukervalg. Brukervalg er et positivt ladet ord. Og brukervalg er i mange sammenhenger et godt virkemiddel. Byrådet har for eksempel fått et pålegg fra bystyret – etter initiativ fra SV – om å se på valgfrihet og brukervalg når det gjelder valg av barnehageplasser. Byrådet sitter å ruger på saken og har – så langt – ikke klart å få saken fram til bystyret.
På andre sektorer er det slik at den enes egoistiske valg har som konsekvens at en samtidig begrenser andres valg. Et eksempel på det er karakteropptak til videregående skoler. Konsekvens av at de flinkeste kan få velge først er at andre ungdommer hindres i å få gå på skole i nærmiljøet, sammen med sine venner.
Gandhi skal en gang har sagt at når du skal ta en avgjørelse, skal du se for deg det svakeste og mest hjelpetrengende mennesket du vet om, og så vurdere om din handling vil være til fordel for dette mennesket. Jeg tror dette er en god handlingsregel.

I denne saken gir byrådet gir selv svaret når det i saken heter at ”en del brukere av hjemmehjelps- og hjemmesykepleietjenesten vil ikke selv være i stand til å agere som kunder en brukervalgmodell”. Eller et annet sted: ”en del av de sykeste brukerne av tjenestene vil sannsynligvis ikke ønske/ha krefter til å gå aktivt inn i et aktivt brukervalg.”  Ut fra det vi vet om sykdomstilstanden til brukerne betyr det at brukervalg reelt sett ikke er egnet for omkring halvparten av hjemmehjelpstjenestens brukere.

Svært mange av hjemmehjelpstjenestens brukere er syke. Det som kjennetegner dem er skiftende helse, dagsform og livsbetingelser. Deres hjelpebehov og foranderlige og situasjonsavhengige. De trenger først og fremst tjenester som er fleksible. Bestiller-/utførerorganiseringen, med svært detaljerte vedtak og bestillinger, er for stivbeint måte å organisere tjenester på. Her bygges det opp et svært kostbart byråkrati. Et byråkrati som – på grunn av sin avstand til brukerne - er lite egnet til å foreta en fortløpende korrigering av justering ut fra endrede hjelpebehov.

Omkring halvparten av hjemmehjelpstjenestens brukere synes hjelperne har det for travelt, og at de i liten grad har tid til å ta en prat. Med byrådets mål om å ”sikre effektiv ressursutnyttelse”, vil det innenfor de svært detaljerte bestillingsvedtakene neppe være plass for den sosiale samtale som er så viktig for den gamles trivsel. Og de firmaer som er inne i brukervalgmodellen vil være opptatt av å presse marginene, og ikke yte tjenester som ikke omfattes av kommunens bestilling.

Å være kunde i et fritt marked er sannelig krevende nok for oss rimelig oppegående og friske mennesker. Vi skal orientere oss om tilbud, sammenligne priser, sjekke forbrukerundersøkelser, kontrakter med tekst også med liten skrift, reklamere ved feil osv. Skal du få din rett om varen ikke holder mål må du kunne lovverket og være rimelig bestemt overfor en selger som satser alt på å avvise deg.

Det er krevende å være kunde. Sjuke 80-åringer bør ikke tvinges inn i denne kunderollen som forutsetning for å få hjemmehjelp.

Brukervalgmodeller i hjemmetjenesten kan fungere utmerket for de friskeste og mest ressurssterke, men det vil – etter SV’s oppfatning – ha såpass mange negative konsekvenser for de sykeste og mest hjelpetrengende brukerne. SV kom derfor utfra en helhetsvurdering kommet til at forslaget  ikke ivaretar brukernes behov for stabile og forutsigbare tjenester.

Kommunen har gjennomført omfattende brukerundersøkelser. Gjennom disse har hjemmehjelpsbrukerne uttrykt størst misnøye med:

- den hjelp de får til tilrettelegging av måltider
- den mulighet de har til å få hjelp ved endrede behov
- antallet forskjellige hjelpere som kommer hjem til brukeren
- brukerens mulighet til å bestemme når vedkommende skal få hjelp

 I bystyret fremmet vi derfor forslag om et forsøksprosjekt for hjemmetjenestene i bydelene Lambertseter og Nordstrand som tok utgangspunkt i det forbedringspotensiale som er uttrykt av hjemmehjelpsbrukerne. Dessverre oppnådde vi ikke flertall for dette.
(Nordstrand Blad 22. nov. 2002)