- Detaljer
-
Overordnet kategori: Temaer
-
Kategori: Brukervalg og valgfrihet
-
Publisert mandag 17. mars 2008 09:34
Det finnes en rekke situasjoner hvor økt valgfrihet ikke nødvendigvis er et gode, hverken for individet eller for samfunnet som helhet. For det første har valgfrihet utilsiktede bivirkninger av både individuell og kollektiv karakter. Hvis en ressurssterk forelder flytter barnet sitt fra en skole fordi hun mener andelen med fremmedkulturell bakgrunn ved skolen er for høy, påvirkes også andres situasjon. For hvis flere gjør det samme, reduseres andelen elever med norsk bakgrunn. Dermed kan også foreldre som syntes fordelingen mellom de etniske gruppene var tilfredsstillende, oppleve at situasjonen blir uholdbar. De flytter også barnet sitt, selv om de opprinnelig hadde foretrukket at barnet fortsatte i skolen, sammen med andre som er bosatt i skolekretsen. Foreldrene har her full valgfrihet, og benytter seg av den, men situasjonen deres hadde vært bedre om valgfriheten hadde vært langt mer begrenset. Resultatet blir, som også Landro og Midttun peker på, lett en klassebasert todeling mellom A- og B-skoler. Men dette skyldes ikke at reformen egentlig reduserer friheten, slik de hevder, det er tvert imot en konsekvens av denne friheten. Og det er en frihet mange (ved nærmere ettertanke) egentlig ikke ønsker. Men når friheten først er etablert, tvinges man ofte selv til å bli skole-shopper, selv om man i utgangspunktet ikke ønsket denne form for frihet, skriver sosiolog Arve Hjelseth.