Jeg har brukt litt tid på å dokumentere at to mantraer fra den politiske høyreside er uforenlige: Anbuds- og konkurransepolitikken på den ene siden, og mantraet om såkalt fritt brukervalg på den andre. Etter hvert går det inn, som da daværende bystyrerepresentanter Carl Christian Blich (Høyre) og Henning Holstad (Fr.P) foreslo vedrørende dagsenterene for psykisk utviklingshemmede:
- Det innføres fritt brukervalg på dette området, dvs den enkelte og dennes pårende kan fritt velge institusjon.
- Enkeltpersoner skal i fremtiden ikke konkurranseutsettes, og dette vil naturlig utgå som en konsekvens av fritt hrukervalg.
Men så blir bystyrerepresentantene slått tilbake gjennom et notat fra Høyres sosialbyråd Anniken Hauglie: Konkurranselovgivningen gir ikke mulighet til å gi brukerne fritt brukervalg. Dessuten er det slik at "En annen side av markedssituasjonen er at brukervalget ikke blir reelt, fordi antall plasser er begrenset. Det vil innebære at mange som får vedtak om plass på dagsenter ikke får oppfylt sitt valg fordi det ikke er ledig plass."
For meg vil brukernes rett til innflytelse være det som står helt i sentrum. Faktum er at i dag oppfyller ikke Oslo kommune sosialtjenestelovens § 8-4: "Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener." Og dette er konkretisert slik: "Bestemmelsen innebærer at når det gjelder sosiale tjenester bør det konfereres med klienten før det fastsettes hva tjenesten skal gå ut på, når den skal utføres og hvem som skal utføre oppgaven."
Punktum kan ikke settes med Byrådets redegjørelse.
Underbetaling, usaklige oppsigelser og ulovlige kontrakter. Det er ifølge de ansatte hverdagen hos Citymaid. Advokaten deres mener de behandles ulovlig, og varsler millionkrav.
Ansatte hevder at de ikke får betalt for hele arbeidstiden. - I dag var jeg på jobb fra åtte til halv fire. Likevel får jeg bare betalt for fire timer, sier Karulis Katilius (24) til Dagens Næringsliv, som får påstanden bekreftet av lønnsslipper. De ansatte har heller ikke tillegg i lønnen for overtidsarbeid, og mange har vært ansatt på midlertidige kontrakter i fire-fem år, ifølge advokat Opøien.
Dette er et firma som vant anbud i Oslo kommune, og som leverer hjemmetjenester i bydelene. Oppegård kommune foretok kontrollbesøk hos firmaet for en stund, og det ble avdekket betydelig avvik i forhold til kommunens kontrakt. Avtalen ble avviklet. Oslo kommune, gjennom Helse- og velferdsetaten, gjennomførte et tilsvarende ikke-varslet kontrollbesøk hos Citymaid i januar i år og fant små avvik.
Kan vi være trygg på at Oslo kommune ikke her bruker et firma som driver med sosial dumping? Jeg ber Byrådet avklare dette overfor bystyrets finanskomite.
Foreldrene Bente Berg og Emil Fjellingsdal på Ullern har en sønn som har store fysiske funksjonsnedsettelser, men er mentalt relativt godt fungerende. Han har nå avsluttet videregående skole, og foreldrene har sett etter et meningsfylt dagtilbud for ham. Men så møter de virkeligheten, som de beskriver slik:
Politikerne snakker høyt om brukermedvirkning og valgfrihet for den enkelte. I praksis har vår sønn ikke noe valg. Det viste seg at vår sønn ikke kan velge hvilket av de fem dagsentrene han synes passer best. Det er heller omvendt. Dagsenteret skal velge om de er interessert i å gi en pris på et tilbud til ham. Deretter avgjør bydelen hvor han skal, ut fra 50 prosent pris og 50 prosent kvalitet.
Du må ikke tro at Høyre/Fr-.P-byrådet legger opp til anbud- og konkurranse i helse- og omsorgssektoren på like vilkår. Byrådet har inngått avtale med fem private leverandører om levering av hjemmesykepleie i brukevalgsordningen. Men mens den kommunale hjemmesykepleietjenesten er pålagt å ha en døgntjeneste, med en kostbar natt-tjeneste, kan de private skumme fløten og kun levere der det er størst volum og høyest fortjeneste: dag og kveld.
I notat til bystyrets helse- og sosialkomite av 16. mai opplyser Byrådet: "En av leverandørene har avtalt å levere hjemmesykepleie med aktiv tjeneste dag, kveld og natt, dvs. 24 timer i døgnet, alle ukens syv dager. Leveringsplikten omfatter også hellig - og høytidsdager.
De andre fire leverandørene har avtalt å levere hjemmesykepleie med aktiv tjeneste dag og kveld,dvs, fra kl. 07.30 til kl. 22.30 alle ukens syv dager. Leveringsplikten omfatter også hellig- og høytidsdager."
Byråden bekrefter altså at kun er det omstridte ASOR har døgnleveranse, men unnlater å si at de kun har dette tilbudet i 8 av 15 bydeler. De tyngste og mest ressurskrevende brukerne er gjerne de som også trenger natt-tjeneste, og de må kommunens egen hjemmesykepleie ta seg av. Bli ikke overrasket om vi snart får Byråds-intierte mediaoppslag om at de private gir den mest effektive hjelpen, og til de laveste kostnader pr. time/pr. bruker. Det skulle bare mangle, når de får skumme fløten.
"1. april innfører Oslo kommune fritt brukervalg i hjemmesykepleien. Jeg har lest reklamene for de firmaene som er tilgjengelig i min bydel. De er fulle av fagre ord, men gir i svært liten grad svar på spørsmålene mine, og det er ikke mulig å vurdere om de vil gjøre en bedre eller dårligere jobb enn kommunen. Hvis firmaene ikke er forberedte, aner man konturene av en ny TT-skandale med langt mer vidtrekkende konsekvenser enn at arbeidstagere ikke kommer seg på jobb. Jeg har derfor tenkt å la andre være prøvekaniner for politikernes privatiseringseksperiment.
Jeg beholder den hjemmesykepleien jeg har i dag. Kommunens hjemmesykepleie har rom for forbedring, men den har også peiling på hva den driver med," skriver Ingebjørg Midsem Dahl.
Valgfrihet, intet honnørord brukes så mye av den politiske høyreside. Når valgfriheten kolliderer med de samme partiers ideologiske mantra om anbud og konkurranse, da er det ideologi som får førsteprioritet. Den valgfrihet bystyreflertallet i Oslo ønsker er en valgfrihet for den kommunale forvaltning, og ikke for innbyggerne, skriver jeg bl.a. i en artikkel i tidsskriftet Fontene.
Oslo kommune ASA har tildelt 10 firmaer "tjenestekonsesjon for å levere hjemmetjenester i kommunens brukervalgsordning", og i dette konsernet er det som kjent slik at kommunen bestemmer om du skal få hjelp, hvor mye hjelp du skal få og hva du skal få hjelp til. Og det er ikke åpnet for at du en dag skal kunne si; i dag trenger jeg heller litt hjelp til handling framfor hjelp til gulvvask. Eller be om hjelp på en bestemt tid eller av en fast hjelper. "Brukervalg" er kun avgrenset til et firmavalg. Mao: ikke et valg av det som reelt betyr mest for den hjelpetrengende.
Hjelpetrengende eldre og funksjonshemmede tvinges inn i en kundeposisjon. Og det er grunn til å merke seg Byrådets formulering i et notat til bystyrets helse- og sosialkomite: "Brukere av hjemmetjenester vil i februar motta informasjonsmateriell om den nye brukervalgsordningen, med orientering om hvordan de velger ønsket leverandør. Brukere som ikke velger leverandør vil få tjenesten levert av bydelens hjemmetjeneste."
Her skal "kunden" framstilles som om at dersom du er så dum og ikke velger et privat firma har du ikke foretatt noe valg, og må ta til takke med bydelens hjemmetjeneste. De aller, aller fleste er imidlertid godt fornøyd med kommunens hjemmetjenester. For svært mange er dette et meget bevisst valg av leverandør.
Det høres så vakkert ut når Høyres Ine Eriksen Søreide (H) snakker om at Høyre vil la folk bestemme selv. Det er teorien. Virkeligheten er en annen. I Oslo er Høyre/Fr.P-byrådets anbudspraksis til hinder for at vi kan ”la folk bestemme selv”, skriver jeg bl.a. i en artikkel i dagens VG.
Intet dokument har vært så tydelig på at Byrådets anbudspraksis er til hinder for kvalitativt gode og stabile tjenester, og hvor ikke minst innbyggerne selv skal ha avgjørende innflytelse, som det notat byråd Sylvi Listhaug nå har sendt fram til bystyrets finanskomite.
Jeg har i bystyret foreslått at
”Innen for rammen av de nasjonale lover og forskrifter skal kommunen ved anbud- og konkurranseutsetting legge til grunn at:
1. Den som er inne i et behandlings- eller rehabiliteringsopplegg skal ikke som en konsekvens av anbud måtte flytte, avbryte eller endre et pågående opplegg mot sin vilje.
2. Hjelpetrengende har samme rett som andre innbyggere til å etablere et langsiktig/varig privat hjem, og ingen skal som en konsekvens av anbud tvangsflyttes til annen bolig.
3. Ved anbud av pleie- og omsorgstjenester skal de som berøres, både beboere og pårørende, ha innflytelse på valg av leverandør og hvilken anbyder som kan levere den beste kvalitet.”
Byråd Sylvi Listhaug sier et bastant nei til forslaget, og mener at de nasjonale anbudsregler hindrer dette. Ja, anbud er egnet på kjøp av varer, men dårlig egnet på helse- og velferdstjenester. Det klokeste er derfor å si nei til anbudssølet. Men intet i anbudsregelverket pålegger kommunen å ikke tenke på hva som tjener den hjelpetrengende:
Det er f.eks. fullt mulig (pkt. 1) å si at anbudsvinneren tar i mot nye pasienter/brukere, mens de som er inne i et pågående behandlingsopplegg får fullføre behandlingen der de er. Og det er mulig (pkt. 2) å skille mellom bolig og tjenestetilbudet i anbudet. At boligen har kommunen en langsiktig leieavtale på, f.eks. 30 år, mens tjenestetilbudet er på anbud. Kontinuitet er helt sentralt for alle, og særlig for sårbare hjelpetrengende og syke personer.
(trykket som debattartikkel i Dagsavisen 9. juli 2010)
I den utstrekning kommunen er tvunget til å anbudsutsette så må vi i alle fall få slutt på den uverdige handelen med enkeltpersoner hvor hjelpetrengende flyttes som om de var postpakker. Jeg har sendt fram følgende forslag til behandling i Oslo bystyre:
"Innen for rammen av de nasjonale lover og forskrifter skal kommunen ved anbud- og konkurranseutsetting legge til grunn at:
1. Den som er inne i et behandlings- eller rehabiliteringsopplegg skal ikke som en konsekvens av anbud måtte flytte, avbryte eller endre et pågående opplegg mot sin vilje.
2. Hjelpetrengende har samme rett som andre innbyggere til å etablere et langsiktig/varig privat hjem, og ingen skal som en konsekvens av anbud tvangsflyttes til annen bolig.
3. Ved anbud av pleie- og omsorgstjenester skal de som berøres, både beboere og pårørende, ha innflytelse på valg av leverandør og hvilken anbyder som kan levere den beste kvalitet."
–Jeg orker ikke dette mer. I løpet av tre år har jeg hatt 18 forskjellige hjelpere på besøk, fra ti forskjellige land. Jeg er lei av å forklare hvordan støvsugeren skal brukes og hvordan de skal gjøre rent ting, sier Glenny Ager Knudsen. 83-åringen har bodd i leiligheten sin på Majorstuen i 45 år. Dårlig syn og skrale ben har gjort at hun de tre siste årene har hatt behov for hjemmetjeneste en gang i uken. I hovedsak for å få hjelp til støvsuging, gulvvask og mathandling.
Fr.Ps byrådssekretær Kai-Morten Terning skjønner ikke hvor mye stabilitet betyr for hjelpetrengende eldre. - Fra våren 2011 vil vi innføre fritt brukervalg, slik at brukerne kan velge mellom bydelens tjenester eller private leverandører, sier han til Aften. Som så ofte ellers har de fokus helt feil sted, og prioriterer slett ikke det viktigste først: skape gode, forutsigbare og stabile tjenester.
Jeg har brukt litt tid på å dokumentere at to mantraer fra den politiske høyreside er uforenlige: Anbuds- og konkurransepolitikken på den ene siden, og mantraet om såkalt fritt brukervalg på den andre. Etter hvert går det inn, som da daværende bystyrerepresentanter Carl Christian Blich (Høyre) og Henning Holstad (Fr.P) foreslo vedrørende dagsenterene for psykisk utviklingshemmede:
Underbetaling, usaklige oppsigelser og ulovlige kontrakter. Det er ifølge de ansatte hverdagen 
Foreldrene Bente Berg og Emil Fjellingsdal på Ullern har en sønn som har store fysiske funksjonsnedsettelser, men er mentalt relativt godt fungerende. Han har nå avsluttet videregående skole, og foreldrene har sett etter et meningsfylt dagtilbud for ham. Men så møter de virkeligheten, som de beskriver slik:
Du må ikke tro at Høyre/Fr-.P-byrådet legger opp til anbud- og konkurranse i helse- og omsorgssektoren på like vilkår. Byrådet har inngått avtale med fem private leverandører om levering av hjemmesykepleie i brukevalgsordningen. Men mens den kommunale hjemmesykepleietjenesten er pålagt å ha en døgntjeneste, med en kostbar natt-tjeneste, kan de private skumme fløten og kun levere der det er størst volum og høyest fortjeneste: dag og kveld.
"1. april innfører Oslo kommune fritt brukervalg i hjemmesykepleien. Jeg har lest reklamene for de firmaene som er tilgjengelig i min bydel. De er fulle av fagre ord, men gir i svært liten grad svar på spørsmålene mine, og det er ikke mulig å vurdere om de vil gjøre en bedre eller dårligere jobb enn kommunen. Hvis firmaene ikke er forberedte, aner man konturene av en ny TT-skandale med langt mer vidtrekkende konsekvenser enn at arbeidstagere ikke kommer seg på jobb. Jeg har derfor tenkt å la andre være prøvekaniner for politikernes privatiseringseksperiment. 
Valgfrihet, intet honnørord brukes så mye av den politiske høyreside. Når valgfriheten kolliderer med de samme partiers ideologiske mantra om anbud og konkurranse, da er det ideologi som får førsteprioritet. Den valgfrihet bystyreflertallet i Oslo ønsker er en valgfrihet for den kommunale forvaltning, og ikke for innbyggerne, skriver jeg bl.a. i en artikkel i tidsskriftet Fontene.
Oslo kommune ASA har tildelt 10 firmaer "tjenestekonsesjon for å levere hjemmetjenester i kommunens brukervalgsordning", og i dette konsernet er det som kjent slik at kommunen bestemmer om du skal få hjelp, hvor mye hjelp du skal få og hva du skal få hjelp til. Og det er ikke åpnet for at du en dag skal kunne si; i dag trenger jeg heller litt hjelp til handling framfor hjelp til gulvvask. Eller be om hjelp på en bestemt tid eller av en fast hjelper. "Brukervalg" er kun avgrenset til et firmavalg. Mao: ikke et valg av det som reelt betyr mest for den hjelpetrengende.
Det høres så vakkert ut når Høyres Ine Eriksen Søreide (H) snakker om at Høyre vil la folk bestemme selv. Det er teorien. Virkeligheten er en annen. I Oslo er Høyre/Fr.P-byrådets anbudspraksis til hinder for at vi kan ”la folk bestemme selv”, skriver jeg bl.a. i en artikkel i dagens VG.
Intet dokument har vært så tydelig på at Byrådets anbudspraksis er til hinder for kvalitativt gode og stabile tjenester, og hvor ikke minst innbyggerne selv skal ha avgjørende innflytelse, som det notat byråd Sylvi Listhaug nå har sendt fram til bystyrets finanskomite.
I den utstrekning kommunen er tvunget til å anbudsutsette så må vi i alle fall få slutt på den uverdige handelen med enkeltpersoner hvor hjelpetrengende flyttes som om de var postpakker. Jeg har sendt fram følgende forslag til behandling i Oslo bystyre:
–Jeg orker ikke dette mer. I løpet av tre år har jeg hatt 18 forskjellige hjelpere på besøk, fra ti forskjellige land. Jeg er lei av å forklare hvordan støvsugeren skal brukes og hvordan de skal gjøre rent ting, sier Glenny Ager Knudsen. 83-åringen har bodd i leiligheten sin på Majorstuen i 45 år. Dårlig syn og skrale ben har gjort at hun de tre siste årene har hatt behov for hjemmetjeneste en gang i uken. I hovedsak for å få hjelp til støvsuging, gulvvask og mathandling.