Brukervalg og valgfrihet

Byrådet utsetter brukervalg

Byrådet utsetter brukervalg"Det er besluttet å gjennomføre mange prosjekter på området hjemmebaserte tjenester i 2008. Det er imidlertid uhensiktsmessig å gjennomføre alle samtidig. Når det gjelder utvidelse av brukervalgordningen innen hjemmesykepleie, ser jeg det som mest aktuelt å sette dette i verk høsten 2009, etter at pilotprosjektet i Bydel Vestre Aker er sluttevaluert og den bebudede gjennomgangen av bydelenes hjemmetjeneste er foretatt", skriver byråd Sylvi Listhaug i et notat som er sendt fram til bystyrets helse- og sosialkomite. Det er klokt med utsettelse, for brukervalg er et helt galt fokus i forhold til de store utforfordringer eldreomsorgen i Oslo står overfor.

Meningsfull valgfrihet

Høyres Bård Folke Fredriksen (Dagbladet 30. juli) kompenserer svake argumenter med sterke ord. Dette går nok hjem i kommende skolevalgsdebatter, men gjennomskues lett ute i det offentlige rom. Bløff og tøv, er begreper han slenger om seg med. Ja, SV har konsekvent stemt imot Høyres firmalogovalg, nettopp fordi vi har fremmet forslag om reell valgfrihet og innflytelse på det som betyr noe: Hjemmetjenestens innhold og utførelse, skriver Ivar Johansen i Dagbladet. 

Shopping som forutsetning for å få hjemmehjelp

Å være kunde i et fritt marked er sannelig krevende nok for oss rimelig oppegående og friske mennesker. Vi skal orientere oss om tilbud, sammenligne priser, sjekke forbrukerundersøkelser, kontrakter med tekst også med liten skrift, reklamere ved feil osv. Skal du få din rett om varen ikke holder mål må du kunne lovverket og være rimelig bestemt overfor en selger som satser alt på å avvise deg. Det er krevende å være kunde. Sjuke 80-åringer bør ikke tvinges inn i denne kunderollen som forutsetning for å få hjemmehjelp, skriver Ivar Johansen i Nordstrand Blad.


Brukervalg: Respekter brukernes førstevalg

Brukerundersøkelser viser at de 3 forhold brukerne primært er opptatt av er: Mer stabilitet i hjelpetilbudet ved at det ikke er nye hjelpere som kommer hver gang. Mer faste tider for når hjelpen kommer. Større grad av frihet til å bestemme fra gang til gang hva hjelperen skal utføre. Og ta tak i disse spørsmål er å respektere brukernes valgfrihet. Høyre griper ikke fatt i dette, men legger i stedet avgjørende vekt på at brukerne kan velge mellom firma A, B, C eller D, skriver Ivar Johansen i Nordstrand Blad.

Valgfrihet for de få

Jeg ønsker meg i større grad et samfunn med større grad av valgfrihet og deltakelse av den enkelte. Men samtidig er det viktig å være våken for at den valgfriheten Høyre og Fr.P. sloss for ofte er den sterkeste rett; de mest ressurssterke skal få velge først. Og hvor den faktiske konsekvens av dette er at andre må vente lenger på å få dekket sitt behov eller i verste fall må ta til takke med det som er igjen når de mest ressurssterke har forsynt seg av fatet, skriver Ivar Johansen i Fontene.

Når sjuke 80-åringer tvinges til å shoppe tjenester....

Å være kunde i et fritt marked er sannelig krevende nok for oss rimelig oppegående og friske mennesker. Vi skal orientere oss om tilbud, sammenligne priser, sjekke forbrukerundersøkelser, kontrakter med tekst også med liten skrift, reklamere ved feil osv.  Skal du få din rett om varen ikke holder mål må du kunne lovverket og være rimelig bestemt overfor en selger som satser alt på å avvise deg. Det er krevende å være kunde. Sjuke 80-åringer bør ikke tvinges inn i denne kunderollen som forutsetning for å få hjemmehjelp. Brukervalgmodeller i hjemmetjenesten kan fungere utmerket for de friskeste og mest ressurssterke, men det vil – etter SV’s oppfatning – ha mange negative konsekvenser for de sykeste og mest hjelpetrengende brukerne. SV har derfor utfra en helhetsvurdering kommet til at dette forslag ikke ivaretar brukernes behov for stabile og forutsigbare tjenester, sa Ivar Johansen da bystyret behandlet forslag om en markedsmodell for hjemmetjenestene.


Når hjemmehjelpsbrukerne sendes ut for å shoppe tjenester

Det er galt å betrakte syke og demente mennesker som suverene konsumenter med evne til å ivareta sine interesser i et konkurranseutsatt marked på samme vis som ressurssterke 30-åringer kan ivareta sine interesser ved kjøp av hvitevarer og biler. Å være forbruker med krav og rettigheter er en krevende rolle, skriver bystyremedlem for SV i Oslo, Ivar Johansen, i denne artikkelen i bladet Sykepleien. Han kommenterer forslag om sjekk- og kundevalgsmodeller i kommunenes hjemmetjenester.


Vad kunden inte vet om kundval

Det har aldrig funnits några hinder mot att köpa privat äldreomsorg och betala helt ur egen ficka. Det nya med kundvalsmodellen är att den offentligt finansierade äldreomsorgen – som alla har tillgång till oberoende av plånboken storlek – nu också bildar plattform för marknadsföring av privata företags tilläggstjänster. Den som inte är nöjd med den beviljade hjälpens omfattning eller kvalitet uppmuntras att med tilläggstjänster ”toppa upp” den offentligt finansierade hjälpen. Kundvalsmodellen är därmed en del av en process som hotar den generella modellen och öppnar för en skiktad äldreomsorg – ett system med fler eller bättre tjänster för den som har råd och ett avskalat basutbud för alla andra. Mycket tid och pengar går åt att administrera en valmöjlighet som sannolikt uppskattas av en liten del av hjälptagarna, men som kan innebära försämringar för betydligt större grupper, skriver de svenske forskerne Rolf Å Gustafsson & Marta Szebehely.

Valgfrihet på godt og ondt

Det finnes en rekke situasjoner hvor økt valgfrihet ikke nødvendigvis er et gode, hverken for individet eller for samfunnet som helhet. For det første har valgfrihet utilsiktede bivirkninger av både individuell og kollektiv karakter. Hvis en ressurssterk forelder flytter barnet sitt fra en skole fordi hun mener andelen med fremmedkulturell bakgrunn ved skolen er for høy, påvirkes også andres situasjon. For hvis flere gjør det samme, reduseres andelen elever med norsk bakgrunn. Dermed kan også foreldre som syntes fordelingen mellom de etniske gruppene var tilfredsstillende, oppleve at situasjonen blir uholdbar. De flytter også barnet sitt, selv om de opprinnelig hadde foretrukket at barnet fortsatte i skolen, sammen med andre som er bosatt i skolekretsen. Foreldrene har her full valgfrihet, og benytter seg av den, men situasjonen deres hadde vært bedre om valgfriheten hadde vært langt mer begrenset. Resultatet blir, som også Landro og Midttun peker på, lett en klassebasert todeling mellom A- og B-skoler. Men dette skyldes ikke at reformen egentlig reduserer friheten, slik de hevder, det er tvert imot en konsekvens av denne friheten. Og det er en frihet mange (ved nærmere ettertanke) egentlig ikke ønsker. Men når friheten først er etablert, tvinges man ofte selv til å bli skole-shopper, selv om man i utgangspunktet ikke ønsket denne form for frihet, skriver sosiolog Arve Hjelseth.

Valgfrihet: Angrer på at hun valgte rask behandling

Valgfrihet kan være bra, men det er ikke sikkert en i for stor utstrekning skal kreve at det er de syke selv som skal shoppe helsetjenester. Sissel Finstad er en rimelig oppegående dame. Hun valgte sykehuset med kortest ventetid da hun skulle ta en tilsynelatende ufarlig operasjon i foten. Det skulle hun ikke gjort. Resultatet ble ikke helt som hun hadde forventet. Så dårlig var resultatet at Finstad måtte opereres på nytt. Denne gangen var det kvalitet som sto i høysetet. - Jeg søkte på nett. Jeg brukte alt jeg hadde av kontakter for å finne ut hvem som var best på dette. Nå ville jeg vite hvor jeg kunne få den beste behandlingen. Jeg landet på Omnia i Oslo. Hun forteller at det var en helt annen opplevelse. - Jeg har bare positive erfaringer derfra. Det var rett og slett noe helt annet fra jeg kom inn døren, forteller Finstad til Aftenposten. Sissel Finstads historie fikk en god løsning pga. hennes pågåenhet og ressurser og mulighet til å bruke tid og krefter - og ikke minst nettverk. Men ville et slikt shopping-system fungere på samme måte for en sykere og mer hjelpesløs person?


Les Aftenposten: Angrer på at hun valgte rask behandling

Les Aftenposten: Kvalitet viktigere enn kort ventetid

Å shoppe en hjemmehjelper

-Det er galt å betrakte syke og demente mennesker som suverene konsumenter med evne til å ivareta sine interesser i et konkurranseutsatt marked på samme vis som ressurssterke 30-åringer som kjøper av hvitevarer og biler. Å være forbruker med krav og rettigheter er en krevende rolle, skriver bystyremedlem Ivar Johansen i en kronikk i Dagbladet. Han drøfter temaet brukervalg i pleie- og omsorgssektoren.

Les kronikken i Dagbladet