Brukervalg og valgfrihet

Brukervalg og konkurranseutsetting i hjemmetjenestene

Wenche Dahl fra bydel Nordstrand beskriver brukervalg som et utrolig byråkratisk og lite brukervennlig system;
Tenk dere dette tilfellet: En bruker har fått ny reseptsalve av sin primærlege som skal smøres på beina. Dette kan ikke utføres med mindre vedtaket er fattet. Det kan går dager før dette blir effektuert ! Hva med brukeren ? Vi kan se at vedtakene ofte er for ”smale” og omsorgsaspektet er borte! Et annet aspekt er byråkratiet som er blitt formidabelt og vi har fått god vekst av ansatte innenfor ”papirflytting”. Samtidig som vi skjærer ned på antall stillinger i utførerenheten. Faktureringen er blitt betydelig større grunnet at eksempelvis hjemmesykepleien må kjøpe tjenester av hjemmehjelpstjenesten hvis de trenger hjelp. Det koster kr. 360,00 i timen.

Før gjaldt glidelåssystemet, nå er det kork. Brukeren kan risikere at det er opptil tre som er innom på samme tid. En kommer med varmmat – en skal utføre hjemmehjelpsoppgaver – en fra hjemmesykepleien ivaretar sårstell og medisiner.Skal en bruker ha tre hjemmebesøk av hjemmesykepleien pr.dag, praktisk bistand og varmmat risikerer han at det kommer 5 –6 personer samme dag. Ofte er det nye utførere og mange ukjente, disse skal kanskje hjelpe brukeren med intime ting.Hvem ivaretar den enkeltes integritet, og hva med det økonomiske aspektet ? 

Brukervalg: Dårlig "inntjening" og mer til administrasjon

Allerede før bydelene Nordstrand og Lambertseter hadde fått inn en eneste bruker i prøveprosjektet for brukervalg i hjemmetjenesten beskrev byrådet og borgerlige bystyrepolitikere prosjektet som vellykket. Nå foreligger første evalueringsrapport, og påfallende er det at evalueringen - så langt - ikke har prioritert å se på brukernes opplevelser og erfaringer. Brukervalgprosjektet skal angivelig gi effektivisering, og bedre tjenester. I evaleringsrapporten heter det bl.a. at det er "bred enighet blant den kommunale og de private leverandørene at inntjeningen i ordningen ikke er god nok". Det betyr nok en gang at byrådet har presset prisene for langt. En konsekvens kan bli - som på Vinderen - at leverandører trekker seg eller ikke leverer nye anbud, eller at leverandørene ikke klarer å levere tilstrekkelig kvalitet på tjenesten. Evaleringen viser også at den administrative ressursbruken er høyere enn forutsatt.

Les rapporten (Word-dokument)

Brukervalg: Firma trekker seg

Med brask og bram er det såkalte brukervalg innenfor hjemmehjelpstjenesten i bydelene Nordstrand og Lambertseter lansert. To hjelpetrengende valgte det private firmaet Helsenor. Firmaet ser at dette ikke blir noen god butikk og trekker seg fra 1. november. Sånn er kapitalismen, og igjen må noen eldre ut å shoppe tjenester. "Eldre skal ha stabile og forutsigbare tjenestetilbud" står det i de vakre programformuleringer ....

Brukervalg: Innbyggerne kan ikke bare være kunder

"Fokuset på valgfrihet og brukervalg griper inn i en helt fundamental borgerrolle: Det er en tendens til at vi i stadig større grad ser på innbyggerne som forbrukere og kunder. Kunder har selv ansvar for å holde seg orientert om tilbud, kvalitet og priser. Kommunen utstyrer oss med en ”sjekk”, og vi blir sendt ut for å shoppe helsetjenester. Men solidaritetssamfunnet og lokaldemokratiet kan ikke fungere dersom innbyggerne bare er forbrukere. De må også være borgere. Innbyggerne må ikke utelukkende se på sitt forhold til kommunen ut fra hva de selv har behov for, men også ut fra hva som er best når en tar hensyn til andres interesser. Mine egoistiske valg kan ha negativ betydning for andres evne og muligheter til å få tilfredsstilt sine grunnleggende behov. Brukervalg er egoisme satt i system. Systemet tvinger fram og nødvendiggjør en egoistisk tankegang, og den universielle velferds- og fellesskapstanken forvitrer. " Slik konkluderte Ivar Johansen når han innledet om brukervalg og forslaget om sykehjemsforetak på årsmøtet i Oslo krets av Norsk Sykepleierforbund.

Sykehusvalg kun for ressurssterke

Det frie sykehusvalget er blitt en ordning for de med minst 12-års skolegang. Forskere mener derfor de som trenger det bør få mer hjelp av fastlegene til å benytte systemet. Analyser av resultater fra levekårsundersøkelsen i 2002 bekrefter langt på vei det mange har hevdet: At det er de ressurssterke og velutdannede som benytter seg av fritt sykehusvalg. Personer med bare grunnskole har ikke like stor hang til å bruke retten til å velge sykehus.

Les mer i Aftenposten

Fritt valg – for hvem?

Da fritt sykehusvalg ble innført for noen år siden, var det mange som jublet. Selvfølgelig skal man få velge sykehus. Selvfølgelig vil valgfrihet føre til sunn sykehuskonkurranse og økt kvalitet. Og selvfølgelig er det dårlig økonomi at folk står i kø utenfor sitt lokale sykehus, mens hoften verker og trygdekontoret betaler sykepenger, hvis det er ledig kapasitet en liten flyreise unna.


Nå viser det seg at friheten til å velge sykehus også har sine svakheter og muligheter for misbruk. Friheter har gjerne det, selv om frihetsideologene ikke liker å snakke om det. Og frihet for noen kan som kjent føre til ufrihet for andre. Sykehus som skal betale skyhøye flyreiser og i tillegg bære tapet av behandlingsinntekter, har ikke mye igjen å drive konkurranse og kvalitetsheving for. Resultatet kan fort bli nedlagte sykehus, et sentralisert helsetilbud og slutt på friheten til å velge sykehus der du bor. En frihet som kan bety mye for mange, særlig for de gamle, de svake – og de syke, skriver bl.a. Nationen på lederplass.

Les mer i Nationen
Les mer i Lofotposten

St. Hanshaugen: Brukervalg viktigere enn sammenhengende behandlingskjeder

Da bydel St. Hanshaugen i sin høringsuttalelse overfor bystyret nylig uttalte seg om klokskapen i å ta all sykehjemsdrift ut av bydel og legge det til byomfattende kommunale foretak understreket bydelen at det tette samarbeidet mellom hjemmetjeneste og sykehjem var svært viktig. Dengang St. Hanshaugen PRO-base skulle konkurranseutsettes var det det derfor en forutsetning at hjemmetjenester og sykehjem skulle ha samme drifter. Både sykehjem og hjemmetjenester ble derfor konkurranseutsatt, samlet. Et par måneder senere foreslår bydelsforvaltningen at denne sammenhengende behandlingskjede allikevel skal brytes.

 

Svensk rapport: Brukervalg i eldreomsorgen lite reell

De fleste mennesker verdsetter det å kunne velge utfører,(selv om de ikke selv benytter seg av retten) - samtidig finner mange det åpenbart vanskelig å foreta dette valget den dagen de trenger hjelp. For dem som trenger hjelp akutt fortoner valgfriheten seg som lite reell - det viktigste er å få hjelp straks. Mange er for syke og utmattet til å lese informasjon om alle firmaene. Intervjuer med eldre viser at enkelte ikke husker at de har foretatt et valg. Dette fremgår blant annet i en helt fersk rapport fra Nacka og Stockholm.

Les om den svenske rapporten

Kristiansand sier nei til brukervalg

- Ulempene er større enn fordelene. Vi bør bruke våre ressurser på pleie og hjelp, ikke byråkrati, sier helse- og sosialdirektør i Kristiansand, Lars Dahlen, til Fædrelandsvennen. Ifølge Dahlen vil fritt brukervalg legge beslag på ganske store administrative ressurser. Kommunen måtte hatt avtale med private firmaer, og egne folk måtte forhandle og kontrollere at de eldre fikk det de hadde krav på hvis de valgte å gå til private. - Vi vet at 85 prosent av våre brukere er fornøyd med tilbudene de får. Vi vil altså måtte sette inn ganske store administrative ressurser for en relativt marginal gruppe. Vi mener det ikke er verdt kostnadene, sier Dahlen.


Les mer i Fædrelandsvenn

Les sakframlegget

Brukervalg: Igjen trekker firmaer seg, og brukerne må påny ut å shoppe tjenester

Hjemmetjenestens hovedbrukere er sterkt funksjonshemmede, syke og hjelpetrengende. Brukerne trenger først og fremst stabile og forutsigbare tjenester, med hjelpere som kjenner brukeren og dens behov. Kritikerne av markedsordninger som konkurranseutsetting og brukervalg understreker at brukervalg ikke tar hensyn til brukernes egentlige behov, og dessuten kan bidra til ustabile tjenester.

Igjen har de eldre og funksjonshemmede i bydel Nordstrand erfart dette. For andre gang trekker firmaer seg fra brukervalgsordningen fordi firmaene ikke får tilstrekking økonomisk avkastning. Innen 1. februar må derfor 41 hjemmetjenestebrukere som valgte firmaene AktiveCare og Medisinsk Vikarbyrå påny ut å shoppe hjemmetjenester, ved å finne seg annen leverandør. En skal være rimelig frisk, velorientert og oppegående for å delta i denne lotto-karusellen, sier SVs Ivar Johansen.