Brukervalg og valgfrihet

Frihet til å sleppa å velja

Å kunna bytta straumleverandør eller sjonglera mellom ulike takstsystem kan neppe seiast å vera av dei store og frigjerande vala i livet. Men vi blir tuta øyrene fulle av at det er slike alternativ vi må halda oss informerte om, at slike val er skilnaden på klokskap og dumskap. Frie val på grunnlag av markedskunnskap og etter individuelle preferansar er konge.

I dagens hegemoniske klima er det politisk ukorrekt å meina at det kan vera ei sann plage å ha frihet til å gjera slike val. Den som seier noe sånn, må stå til rette for at ein egentlig ønsker seg eit samfunn i anorakk og nikkers, med bare eit slags brød og ein einaste fabrikk med folkeskoen som skal passa for alle.

Men det er ingen grunn til å la seg pressa til å hylla dei uvesentlige vala. Å velja mellom ulike straumleverandørar er eit lite piss i varmehavet. Det er val som blir gjort heilt andre stader - og med mye større konsekvensar - enn i mine private kalkulasjonar som bestemmer om det er forsvarlig og fornuftig å satsa på straum, ved, olje, steinull eller ein ekstra genser, skriver Andreas Hompland i Dagbladet.

Sykepleierforbundet kritiske til brukervalg

Norsk Sykepleierforbund i Oslo har drøftet erfaringene med brukervalgsmodellen for hjemmetjenester og fremmer særs kritiske merknader i en henvendelse til byrådet og bystyret: "Med bakgrunn i svenske erfaringer er Norsk Sykepleierforbund, Oslo bekymret for at de sykeste eldre mottakere av pleie- og omsorgstjenester ikke har godt nok grunnlag til å gjøre rasjonelle valg av utfører.  Forskning viser at pleie- og omsorgstjenester ikke kan fungere som marked i tradisjonell forstand, samt at de fordeler som en ellers ville kunne trekke av markedsmodellen derfor ikke er tilstede.

Brukervalgsmodellen medfører økte transaksjonskostnader, og det finnes holdepunkter for å hevde at hjemmehjelpsordningen blir dyrere når brukervalgsmodellen innføres. "

Fritt valg av hjelpere

Funksjonshemmede skal selv få rett til å velge sine hjelpere, lover den Høyre-dominerte Regjeringen. - Før kunne det bli 14 forskjellige assistenter i løpet av en uke, sier Kristoffer Væhle Rodriguez (28). - Vi vil gi funksjonshemmede større kontroll over eget liv, og større selvrespekt. Mange unge vil nok være opptatt av å få en hjelper på omtrent samme alder. Da har de mer fleksibel hjelp, et venneforhold, og kan ha glede av aktiviteter i fellesskap, sier Erna Solberg.

I Oslo derimot ønsker det Høyre-dominerte byråd å begrense brukervalget i hjemmetjenesten til valg av firma. - Høyre har omgjort hjemmetjenesten til et avansert vaskebyrå. Høyre og Erling Lae bløffer når de kaller dette valgfrihet. I realiteten dreier det seg kun om valg av leverandør. Det må byrådet være ærlige på, sier Knut Even Lindsjørn (sv), som er nestleder i bystyrets helse- og sosialkomité.


Les om regjeringens forslag i Aftenposten

Kirkens Bymisjon frykter for hovedstadens eldre

I morgen vedtar Oslo bystyre fritt brukervalg av hjemmehjelpstjenester. Leder av hjemmehjelpstjenesten i Kirkens Bymisjon, Kristin Müller-Nilssen, mener at Oslo-politikerne med diskusjonen for eller imot private aktører i hjemmetjenesten, sklir unna den egentlige debatten:

- Det er rammebetingelsene de burde ha i fokus. Samtidig som politikerne diskuterer om private aktører skal få levere hjemmehjelpstjenester, spares det fra to kanter i eldreomsorgen. Terskelen for å komme på sykehjem heves. Gamle bor derfor lenger hjemme, samtidig som det kuttes i hjemmetjenesten. Mange hjemmeboende eldre har et omfattende behov for omsorg og assistanse, sier Müller-Nilssen til VG.

Les mer i VG

Frihetens politikk

"Men hvor sterkt er egentlig suget etter konkurranse og valgfrihet (..) ? Jeg kjenner ingen som vil hevde at private barnehager er bedre enn kommunale. Ikke er de billigere heller. Konkurransen på dette området er bare en lottotrekningen om barnehageplass. Hva er viktigst for den som står foran et medisinsk inngrep: retten og muligheten til å få det utført, eller fritt valg av sykehus? Og tror noen at de skrøpeligste blant oss representerer en mektig kraft i konkurransen om å levere hjemmehjelptjenester? For ikke å snakke om Vinmonopolet (...). Øker valgfriheten hvis hyllene på Rema eller Rimi inneholder 25 vinmerker, eller er forbrukerne best tjent med Vinmonopolets utvalg som i dag omfatter 8135 varer?" skriver John Olav Egeland i Dagbladet.

Les mer i Dagbladet

Brukervalg: Velg mellom kristen/hvit eller muslimsk hjelper

Eldreomsorg er til debatt i valgkampen, og herunder spørsmålet om såkalt brukervalg. Språklig er jo begrepet en genistrek, for det gir innbyggerne inntrykk av at de har reelle valgmuligheter på tjenestens innhold, volum og utforming. F.eks. hvor mye hjelp en får, når hjelpen kommer, fleksibilitet på innholdet i hjelpen osv. Men sånn er det jo ikke. Brukervalg i Oslo dreier seg reelt sett ikke om annet enn at du kan få bestemme firmalogoen på hjelperens klær.

Men så plutselig er Fr.P-byråd Margaret Eckbo der, i ukens utgave av bladet Kommunal Rapport. Intervjueren spør: "- Bortsett fra firmalogo, hva går valgfriheten ut på?". Og svaret er særs interessant: " - At de kan velge hjemmehjelpere med spesiell religiøs eller etnisk bakgrunn. Vil de ikke det, får de kommunal hjemmehjelp, som i dag."  Fr.P-byråden i Oslo synes tydeligvis det er helt greit å opprette særtilbud basert på religiøs og etnisk tilhørighet

Les mer på Ivar Johansens blogg

Eldreomsorg: Fritt brukervalg sikrer ikke kvalitet

Det kan oppstå et klasseskille på sykehjemmene mellom eldre med pårørende og eldre uten pårørende, ifølge en ny doktorgradsstudie. - Pårørende kan klage og flytte sine eldre fra ett sykehjem til et annet dersom tilbudet ikke er bra nok. Syke eldre uten aktive pårørende sitter i realiteten igjen uten store muligheter til å påvirke sin egen situasjon, sier postdoktor Kari H. Eika, ved Universitetet i Oslo til Aftenposten.

Reell valgfrihet. Ja takk

Når jeg ser og hører hva Høyre, KrF og Venstre lover meg på TV hver kveld, kan jeg bli forledet til å tenke at nå er det rett før jeg må bytte parti. For også jeg er sterk tilhenger av valgfrihet, og det er jo det de lover. Men den virkeligheten de styrer, er dessverre en helt annen. Jeg har flere ganger savnet muligheten til å velge selv, og det er enda flere ganger jeg har tenkt at her burde jammen andre enn meg selv også kunne fått noen flere alternativer å velge mellom, skriver Hanne Eldby.


Les mer

Fritt el-marked ga dyrere strøm

Liberaliseringen av el-markedet i Danmark har ikke gitt forbrukerne billigere, slik meningen var. Tvert om har strømprisene økt 46 prosent siden 1998. Det tilsvarer en årlig ekstraregning på 1.200 kroner, skriver Jyllandsposten. Troen på at skjerpet konkurranse skulle gi lavere strømpriser var et viktig argument for å liberalisere el-markedet i Danmark i 1998.

Les mer hos NRK
Les mer i Aftenposten