Hvorfor økt byliv?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert mandag 16. november 2020 04:41

Carina Holm Thorvaldsen, sjefsarkitekt i Oslo kommunes Plan- og bygningsetat, gir oss svaret i denne presentasjonen: Et mer mangfoldig byliv kan bidra til bedre folkehelse og vil komme alle til gode.

Byliv handler om menneskelig oppholdsaktivitet i byens rom på forskjellige tider av døgnet og året, og om hvordan byens brukere, både innbyggere, besøkende og turister, opplever bylivet. Byliv omfatter dessuten bl.a. handelslivet og serveringsnæringens karakter.

Byliv er summen av menneskelig aktivitet og tilstedeværelse i byen, og utgjøres av et samspill av følgende syv faktorer i byen: Innovasjon, arkitektur, folk, mobilitet, kultur, byøkonomi og natur.

Byøkonomi: aktivisere gater og plasser gjennom å stimulere og speile samfunnets utvikling av tjenester og tilbud

Kultur: fremheve det autentiske, det overraskende, det magiske og levende, i et samspill mellom kunsten og underholdningen, mellom det som utfordrer og det som behager

Mobilitet: ta et bevisst grep om transportløsninger, og aktivisering av uterom gjennom menneskeligvennlig mobilitet for alle

Folk: styrke byens rom for nærhet og for flere mennesker

Innovasjon: skape innovative løsninger gjennom åpenhet, dristighet, risikovilje og mot

Natur:  tilrettelegge for bruk av alle våre sanser av dufter, atmosfære, vær, fukt, lys, farger, kulde og varme

Arkitektur: forbinde det som skjer ute og inne, og iverksette potensialet for synergier og merverdi

Spennende! Se presentasjonen

Plan- og bygningsetaten trapper opp mot ulovlig reklame i sentrum

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert torsdag 11. juni 2020 03:54

Fjern ulovlig digital reklame innen utgangen av juni: Hvis ikke får dere 20.000 i tvangsmulkt, er den tydelige beskjed til Sport Outlet Karl Johan.

En rekke gårdeiere i Oslo sentrum har ulovlig satt opp store reklameskjermer med bevegelig tekst og bilder. På mitt initiativ aksjonerte Plan- og bygningsetaten for et år siden med pålegg om fjerning av den ulovlige reklamen. Og jeg utfordret alle om å melde fra til etaten om ulovlig reklame. Det er bra at flere fulgte oppfordringen.

I vedtaket vedrørende Karl Johansgata 25 heter det blant annet:

"Pålegg om retting og vedtak om tvangsmulkt.

Dere må fjerne de digitale skjermene med reklame i Karl Johans gate 25.

Plan- og bygningsetaten viser til varselet vi sendte 21.04.2020, og til e-post fra Tor-Andre Skeie av 31.03.2020 der han redegjør for at skjermene vil bli demontert i løpet av april eller mai. Vi har ikke mottatt tilbakemelding på at skjermene med reklame er fjernet. For å sikre fremdrift i saken går vi derfor videre med et pålegg.

Vedtak om pålegg og tvangsmulkt

Plan- og bygningsetaten pålegger dere å fjerne seks digitale skjermer med reklame innen 30.06.2020. Dette er hjemlet i plan- og bygningsloven § 32-3.

Vi vedtar samtidig en tvangsmulkt på kr 20 000 som dere må betale hvis dere ikke fjerner de digitale skjermene innen fristen."

Dette er bra! Slik reklame framstår som utidig forsøpling av det offentlige byrom. Kjenner du til tilsvarende reklame? Send tips tilDenne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. med nødvendige opplysninger og gjerne bilde.

Aggressiv reklame må fjernes, hvis ikke vanker det bot

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert onsdag 11. mars 2020 04:57

En rekke gårdeiere i Oslo sentrum har ulovlig satt opp store reklameskjermer med bevegelig tekst og bilder. På mitt initiativ aksjonerte Plan- og bygningseaten for et år siden med pålegg om fjerning av den ulovlige reklamen.

Nå trapper kommunen ytterligere opp. Er ikke reklamen fjernet innen 1. april vanker det tvangsbøter.

E24 skriver blant annet:

"I en rekke butikker sentralt i Oslo er utstillingsvinduene utstyrt med skjermer som viser levende reklame ut mot publikum i gaten.

Dette er ulovlig, ifølge Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune, som nå har pålagt en rekke næringsdrivende å fjerne installasjonene, deriblant DNB.

Bakgrunnen for dette er at Sosialistisk Venstrepartis (SV) Ivar Johansen kontaktet PBE og ga en oversikt over nærmere 30 forretningsdrivende som bryter skilt- og reklameplanen i kommunen."

Selv sier jeg blant annet dette til avisa: "– Dette representerer en svært aggressiv markedsføring, og en forsøpling av det offentlige rom. Som byvandrer skal du tvinges til å bli oppmerksom på reklamen, med pågående virkemidler som lyd og bevegelig bilde, sier han."

Tips Plan- og bygningsetaten dersom du selv ser ulovlig reklame.

Signe Horn: Om å regulere for mye på det lille

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert onsdag 07. august 2019 03:32

Tidligere byråd Signe Horn som dagens gjesteblogger: Kanskje skulle vi rett og slett slippe kreativiteten og engasjementet fri og la menneskene som bor og arbeider her skape de små oasene som gjør at vi vil elske denne byen enda mer?

Les hennes innspill nedenfor:

Etter en deilig sommer er jeg denne sensommermorgenen tilbake på jobb og rusler gjennom Oslos fremdeles feriestille gater: Veldig pent, ganske rent, men rett og slett litt kjedelig og sjarmløst. En litt trist opplevelse for en som elsker Oslo, som digger at bilene må vike for menneskene og som mener det er viktig at markedskreftene tøyles til fordel for fellesskapet. Så tenker jeg tilbake på sommerens besøk i bydelen Malasana i Madrid, på rusleturer i Københavns gater, på besøk i New Yorks bydeler og spør meg selv: Har vi i iveren etter kontroll med gater, torg og bygulv falt for fristelsen til å regulere de små byrommene slik at byen og bydelene har mistet sin identitet?

Malasana i Madrid blir av mange regnet som en av Europas mest attraktive bydel storbyområder. Selvsagt spiller pittoreske bygninger, smale gaterom som holder bydelen kjølig selv i 40 varme grader og livlige små torg en vesentlig rolle for at bydelens innbyggere, studenter og besøkende opplever bydelen som trivelig. Men den oppleves også spennende, intim og trivelig fordi innbyggerne får lov til å pynte gater, vegger og oppganger som best de kan og ønsker. En enkel krakk eller et lite bord, en blomsteroppsats laget av avlagte jeans fylt med halm, boots og en tom colaflaske som vanningsopplegg vinner kanskje ikke designprisen for gode bymøbler men skaper en intimitet og identitet. Små kafeer får lov til å sette ut enkle bord og stoler, og med mennesker til stede i gatene stor deler av døgnet føles selv denne store byen trygg og imøtekommende.

(fortsettelse nedenfor)

Storbritannia: Folkevalgte anbefales å si nei til stygg arkitektur

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert lørdag 20. juli 2019 03:15

Den regjeringsoppnevnte britiske kommisjonen "Building Better, Building Beautiful" anbefaler britiske kommuner å si nei til stygg arkitektur i byutviklingsprosjekter. Hva som er stygt eller vakkert bør avgjøres av befolkningen. Kommisjonen har som oppdrag å fremme en stedsutvikling som er i samsvar med lokale kvaliteter og befolkningens estetiske preferanser, slik at det kan bli større oppslutning om fortetting og boligbygging.  

Leder for kommisjonen er Nicholas Boys Smith. Han er direktør for tenketanken Create Streets, som fremmer byutvikling på stedets og befolkningens premisser. De har gjennomført en rekke holdningsundersøkelser som viser at flertallet blir mer positive til fortetting hvis arkitekturen respekterer og viderefører eldre byggeskikk som folk verdsetter.  

I vinter talte Nicholas Boys Smith på et offentlig møte om byutvikling i Oslo Gamle Rådhus. Arrangør var INTBAU Norge.Hør foredraget her.

Les mer om dette i det britiske tidsskriftet Architects' Journal.

Audun Enghs oppfordring er at den norske regjeringen bør iverksette tilsvarende tiltak for å sikre at utbygging skaper minst mulig konflikt.

Kommunen aksjonerer mot ulovlig reklame i Oslo sentrum

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert torsdag 13. juni 2019 03:14

En rekke gårdeiere i Oslo sentrum har ulovlig satt opp store reklameskjermer med bevegelig tekst og bilder. På mitt initiativ aksjonerer nå kommunen, ved Plan- og Bygningsetaten.

Som det heter innledningsvis i brevet til gårdeierne:

"Plan- og bygningsetaten har oppdaget søknadspliktig bevegelig reklame på eiendommen din. Den bevegelige reklamen er oppført uten tillatelse. Dette er et varsel om at vi vurderer å pålegge deg å fjerne den ulovlige reklamen. Vi varslersamtidig om at du kan få tvangsmulkt dersom du ikke retter opp forholdet innen fristen som vil bli satt.

Hva kan du gjøre for å rette opp forholdet?

For å rette opp det ulovlige forholdet kan du gjøre følgende:

1. Du kan fjerne den bevegelige reklameskjermen.

2. Du kan søke om å få forholdet godkjent i etterkant. Vi gjør oppmerksom på at du ikke kan regne med at reklameinnretningen blir godkjent slik den fremstår i dag, ettersom den er oppført i strid med skilt- og reklameplan for Oslo."

Og gårdeierne får kort frist på seg til å reagere: 27. juni.

Dette er bra! Slik reklame framstår som utidig forsøpling av det offentlige byrom. Kjenner du til tilsvarende reklame? Send tips tilDenne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. med nødvendige opplysninger og gjerne bilde.

LED-reklameskjermer: Forsøpling i det offentlige rom

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert fredag 22. februar 2019 04:41

Du har sikkert sett dem: Et økende omfang av LED-skjermer i Oslo sentrum, særlig langs Karl Johansgate. Dette er skjermer som i all hovedsak er montert på innsiden av butikkvinduer. Skjermene er skremmende lyssterke, de fyller ofte nesten hele vindusflaten, og budskapet er «levende bevegelser» eller forskjellige budskap som byttes ut/roteres oftere enn hvert minutt.

En ting er hva jeg mener rent estetisk – en annen ting er at jeg er overbevist om at slike tavler/skjermer strider mot Oslo kommunes skilt- og reklamevedtekt:

- I denne finnes det begrensninger for hvor stor del av vindusflaten som kan brukes til «vindusdekor» (maks 1/3)

- Den sier også at «bevegelig reklame» ikke er tillatt (det har vært gitt dispensasjon fra denne bestemmelsen: 2 adresser i Bogstadveien, Colosseum Kino, iMax-kinoen på Storo – hyppigheten på frekvensen av utskiftbart budskap varierer fra en dag (Colosseum) til 1 uke og 2 uker – ingen konsekvens her, altså). Det er verdt å merke seg at selve vedtekten ikke sier noe om «bevegelig reklame» - derimot setter Vegloven begrensninger her.

Det kan muligens hevdes at slik reklame på innsiden av vinduene ikke omfattes av plan- og bygningsloven. Til dette er å si at det midt på 90-tallet var en sak som gjaldt McDonald’s på Østbanehallen. Her hadde McDonald’s montert lysende M’r på innsiden av vinduene ut mot Jernbanetorget. Kommunen krevde dem fjernet siden de var i strid med kommunens praksis på den tida. Vedtaket ble påklaget og gikk til retten. Før saken skulle behandles, trakk McDonald’s klagen (og fjernet skiltene), men dommeren tok seg bryet med å skrive en betenkning som ga kommunen full støtte i å hevde at reklame i vindusfelt som henvendte seg så åpenbart ut mot det offentlige rom var å betrakte som søknadspliktig tiltak i medhold av pbl (på den tiden §107, «reklameparagrafen»).

Nå har det altså dukket opp nye medier (LED-skjermer med lett utskiftbare budskap og/eller levende film) som er i ferd med å invadere det offentlige rom og sprenge enhver grense for påtrengende lysintensitet. Jeg mener vi ikke kan ha en slik forsøpling av det offentlige rom. Og verre kan det bli i følge et tips: "Men bare vent til den gigantiske lysflaten fra Nasjonalgalleriet vil forsøple hele Rådhusplassen og utsikten fra festningen."

Jeg har derfor tatt dette opp med byrådet, som skriftlig skal besvare dette spørsmålet overfor bystyret: Kan byrådet forklare hvordan denne praksis står seg i forhold til vedtekten med retningslinjer om skilt og reklame i Oslo, og hvordan byrådet vil følge opp på situasjonen med stadig flere levende og lysende reklameflater i sentrum?

Tryvannstårnet må tas i bruk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert mandag 16. juli 2018 03:36

Tryvannstårnet står der, tomt.

Tryvannstårnets publikumsgalleri ligger 60 meter over bakkenivået. Herfra kan man se til Gaustatoppen og over på svensk side i klarvær. Publikumstårnet har vært stengt siden 2005 av brann- og rømningshensyn. Nå er også øvrig aktivitet i Tryvannstårnet avsluttet, og tårnet stengt.

Historien bak Tryvannstårnet strekker seg tilbake til 1867, da det første tårnet på Tryvannshøyden ble etablert. Dagens tårn er det fjerde i rekken, ble tegnet av arkitekten P. A. M. Mellbye og sto ferdig i 1962. Byggingen ble utført av staten, og eiendomsretten til tårnet ble overført til Oslo kommune etter ferdigstillelse.

Oslo kommune, ved Bymiljøetaten, har forvaltningsansvar for tårnet. Den eneste brukeren av tårnet i det siste har vært utleie til Norkring. Etter at FM-nettet ble slukket, har Tryvannstårnet ikke lenger noen funksjon for tele, forsvar eller kringkasting, og Telenor (Norkring) sa opp sin avtale om bruk av tårnet den 31.12.2017.

Byantikvaren mener tårnet har høy verneverdi, både i kraft av sitt arkitektoniske uttrykk, sin posisjon i fortellingen om landets teknologiske utvikling og som et av Oslos mest kjente landemerker.

For å avklare tårnets tilstand, herunder vedlikeholdsetterslep og behov for framtidig vedlikehold, ble Rambøll Norge AS engasjert på oppdrag fra Bymiljøetaten. Vedlikeholdsetterslepet er betydelig.

Tryvannstårnet kan ikke bare stå og forfalle. Jeg mener kommunen bør inngå en langsiktig leieavtale med en privat aktør som kan utvikle tårnet ved å reåpne utsiktsplattformen kombinert med kultur, mat og drikke. Hva tenker du?

Akershus festning tilbake til byen og folket

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert søndag 08. juli 2018 03:49

Jeg har på vegne av SV tatt initiativ til at bystyrerepresentanter fra SV (Trine Dønhaug og Ivar Johansen), Ap (Victoria Marie Evensen) og MDG (Beate Habhab) har sendt fram følgende forslag til behandling i Oslo bystyre: "Byrådet tar initiativ overfor regjeringen for å begynne et langsiktig og gradvis arbeid for økt byliv i Akershus festning." Begrunnelsen vi gir er:

Det er viktig å få til mer byliv i Oslo sentrum. I dag er Akershus festning et historisk og militært område med lite folkeliv. I løpet av de neste årene bør festningen gradvis åpnes for folk og utvikles som en ny bydel med handel, kultur og folkeliv. 

En av de rikeste og mest spennende delene av byen vår er i dag fredet og også et operativt forsvarsanlegg som det ikke finnes noen militær begrunnelse for å opprettholde i Oslo sentrum. Inntil 2023 huser festningen også Statsministerens kontor. Akershus festning bør i fremtiden utvikles som Oslos nye bydel: Festningsbyen.

Viktig og spennende byutvikling er allerede underveis i områdene rundt, både i Kvadraturen og på Vippetangen. Og kommunen selv har kjøpt Myntgata 2. Det er et stort potensial for at festningsbyen på en bedre måte enn i dag kan inngå som en levende del av Oslo sentrum.

I andre deler av Oslo kan Forsvaret få tidsriktige og funksjonelle kontorer til de operative institusjonene. I for eksempel Groruddalen eller Oslo sør vil dette kunne gi et positivt tilskudd til bydelen. Samtidig vil økt byliv i Festningsbyen kunne gi flere besøkende og mer oppmerksomhet om de historiske museene og festningens rike militære historie.

En utvikling av Festningsbyen vil kreve svært strenge og gjennomtenkte reguleringsbestemmelser, som aktiv bruk og en levende bydel samtidig som verneverdier ivaretas på en god måte.. Stat og kommune vil måtte jobbe tett sammen etter omforente mål.

Å gi Akershus festning til byen og folket er en av de mest spennende byutviklingsmulighetene som fins i Oslo. Det er Staten, gjennom Forsvarsbygg, som sitter på nøkkelen til å muliggjøre Festningsbyen. 

Rive Galleri Oslo?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert lørdag 09. juni 2018 03:47

Åsmund Strand Johansen mener det er galt å rive Galleri Oslo:

"Unødvendig å rive Galleri Oslo?

Alle er enig om at kjøpesenteret Galleri Oslo ikke funker helt etter hensikten man hadde med bygget på 1980-tallet. Også jeg har vært tilhenger av å rive, men er det egentlig nødvendig?

Etter jeg flyttet til gata hvor det ligger har jeg faktisk begynt å like bygningen. Jeg tror den har potensiale.

Tenk bare hva en Christian Ringnes kunne gjort med den innvendige handlegata. Før endte den ene siden av bygget i et «tomt lagerområde» med mulighet for gocartkjøring, nå er det blitt et tett boligområde. Det gir kundegrunnlag. Der hvor bussene, langs Schweigaards gate, i dag slipper av og på passasjerer kunne vi heller åpnet for butikk- og restaurantdrift.

Tenk hvilket potesiale som finnes på bakkeplan i denne solfylte gata. Jeg tror noe av utfordringen for nabolaget ikke ligger i bygget selv, men innholdet i det og de resterende delene av den store trafikkmaskinen som sperrer den delen for gjennomgang mot Oslo S og overgangene mot sjøen.

Så, derfor er mitt forslag:

1. Ikke riv (det er for dyrt, og er unødvendig) Bygg på det vi har, evt. bygg høyere og riv deler av det nærmest Akerselva (Oslo Plazasiden)

2. Bli kvitt Akershus fylkeskommune(eller Viken om du vil), få inn driftere med ambisjoner

3. Riv trafikkmaskinen med påkjøringsramper, du trenger ikke en gammeldags motorvei gjennom Grønland

4. Åpne Akerselva hele veien til sporområdene ved Oslo S," skriver Åsmund Strand Johansen.

Selv vet jeg ikke hva som er klokt eller mulig. Hva mener du? Kjør gjerne debatt!