Byestetikk

Signe Horn: Om å regulere for mye på det lille

Signe Horn: Om å regulere for mye på det lille

Tidligere byråd Signe Horn som dagens gjesteblogger: Kanskje skulle vi rett og slett slippe kreativiteten og engasjementet fri og la menneskene som bor og arbeider her skape de små oasene som gjør at vi vil elske denne byen enda mer?

Les hennes innspill nedenfor:

Etter en deilig sommer er jeg denne sensommermorgenen tilbake på jobb og rusler gjennom Oslos fremdeles feriestille gater: Veldig pent, ganske rent, men rett og slett litt kjedelig og sjarmløst. En litt trist opplevelse for en som elsker Oslo, som digger at bilene må vike for menneskene og som mener det er viktig at markedskreftene tøyles til fordel for fellesskapet. Så tenker jeg tilbake på sommerens besøk i bydelen Malasana i Madrid, på rusleturer i Københavns gater, på besøk i New Yorks bydeler og spør meg selv: Har vi i iveren etter kontroll med gater, torg og bygulv falt for fristelsen til å regulere de små byrommene slik at byen og bydelene har mistet sin identitet?

Malasana i Madrid blir av mange regnet som en av Europas mest attraktive bydel storbyområder. Selvsagt spiller pittoreske bygninger, smale gaterom som holder bydelen kjølig selv i 40 varme grader og livlige små torg en vesentlig rolle for at bydelens innbyggere, studenter og besøkende opplever bydelen som trivelig. Men den oppleves også spennende, intim og trivelig fordi innbyggerne får lov til å pynte gater, vegger og oppganger som best de kan og ønsker. En enkel krakk eller et lite bord, en blomsteroppsats laget av avlagte jeans fylt med halm, boots og en tom colaflaske som vanningsopplegg vinner kanskje ikke designprisen for gode bymøbler men skaper en intimitet og identitet. Små kafeer får lov til å sette ut enkle bord og stoler, og med mennesker til stede i gatene stor deler av døgnet føles selv denne store byen trygg og imøtekommende.

(fortsettelse nedenfor)

Storbritannia: Folkevalgte anbefales å si nei til stygg arkitektur

Storbritannia: Folkevalgte anbefales å si nei til stygg arkitektur

Den regjeringsoppnevnte britiske kommisjonen "Building Better, Building Beautiful" anbefaler britiske kommuner å si nei til stygg arkitektur i byutviklingsprosjekter. Hva som er stygt eller vakkert bør avgjøres av befolkningen. Kommisjonen har som oppdrag å fremme en stedsutvikling som er i samsvar med lokale kvaliteter og befolkningens estetiske preferanser, slik at det kan bli større oppslutning om fortetting og boligbygging.  

Leder for kommisjonen er Nicholas Boys Smith. Han er direktør for tenketanken Create Streets, som fremmer byutvikling på stedets og befolkningens premisser. De har gjennomført en rekke holdningsundersøkelser som viser at flertallet blir mer positive til fortetting hvis arkitekturen respekterer og viderefører eldre byggeskikk som folk verdsetter.  

I vinter talte Nicholas Boys Smith på et offentlig møte om byutvikling i Oslo Gamle Rådhus. Arrangør var INTBAU Norge.Hør foredraget her.

Les mer om dette i det britiske tidsskriftet Architects' Journal.

Audun Enghs oppfordring er at den norske regjeringen bør iverksette tilsvarende tiltak for å sikre at utbygging skaper minst mulig konflikt.

Kommunen aksjonerer mot ulovlig reklame i Oslo sentrum

Bostøtte til strømutgifter: Staten gir med den ene handa, mens kommunen tar tilbake med den andre

En rekke gårdeiere i Oslo sentrum har ulovlig satt opp store reklameskjermer med bevegelig tekst og bilder. På mitt initiativ aksjonerer nå kommunen, ved Plan- og Bygningsetaten.

Som det heter innledningsvis i brevet til gårdeierne:

"Plan- og bygningsetaten har oppdaget søknadspliktig bevegelig reklame på eiendommen din. Den bevegelige reklamen er oppført uten tillatelse. Dette er et varsel om at vi vurderer å pålegge deg å fjerne den ulovlige reklamen. Vi varslersamtidig om at du kan få tvangsmulkt dersom du ikke retter opp forholdet innen fristen som vil bli satt.

Hva kan du gjøre for å rette opp forholdet?

For å rette opp det ulovlige forholdet kan du gjøre følgende:

1. Du kan fjerne den bevegelige reklameskjermen.

2. Du kan søke om å få forholdet godkjent i etterkant. Vi gjør oppmerksom på at du ikke kan regne med at reklameinnretningen blir godkjent slik den fremstår i dag, ettersom den er oppført i strid med skilt- og reklameplan for Oslo."

Og gårdeierne får kort frist på seg til å reagere: 27. juni.

Dette er bra! Slik reklame framstår som utidig forsøpling av det offentlige byrom. Kjenner du til tilsvarende reklame? Send tips tilDenne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. med nødvendige opplysninger og gjerne bilde.

LED-reklameskjermer: Forsøpling i det offentlige rom

LED-reklameskjermer: Reklameforsøpling i det offentlige rom

Du har sikkert sett dem: Et økende omfang av LED-skjermer i Oslo sentrum, særlig langs Karl Johansgate. Dette er skjermer som i all hovedsak er montert på innsiden av butikkvinduer. Skjermene er skremmende lyssterke, de fyller ofte nesten hele vindusflaten, og budskapet er «levende bevegelser» eller forskjellige budskap som byttes ut/roteres oftere enn hvert minutt.

En ting er hva jeg mener rent estetisk – en annen ting er at jeg er overbevist om at slike tavler/skjermer strider mot Oslo kommunes skilt- og reklamevedtekt:

- I denne finnes det begrensninger for hvor stor del av vindusflaten som kan brukes til «vindusdekor» (maks 1/3)

- Den sier også at «bevegelig reklame» ikke er tillatt (det har vært gitt dispensasjon fra denne bestemmelsen: 2 adresser i Bogstadveien, Colosseum Kino, iMax-kinoen på Storo – hyppigheten på frekvensen av utskiftbart budskap varierer fra en dag (Colosseum) til 1 uke og 2 uker – ingen konsekvens her, altså). Det er verdt å merke seg at selve vedtekten ikke sier noe om «bevegelig reklame» - derimot setter Vegloven begrensninger her.

Det kan muligens hevdes at slik reklame på innsiden av vinduene ikke omfattes av plan- og bygningsloven. Til dette er å si at det midt på 90-tallet var en sak som gjaldt McDonald’s på Østbanehallen. Her hadde McDonald’s montert lysende M’r på innsiden av vinduene ut mot Jernbanetorget. Kommunen krevde dem fjernet siden de var i strid med kommunens praksis på den tida. Vedtaket ble påklaget og gikk til retten. Før saken skulle behandles, trakk McDonald’s klagen (og fjernet skiltene), men dommeren tok seg bryet med å skrive en betenkning som ga kommunen full støtte i å hevde at reklame i vindusfelt som henvendte seg så åpenbart ut mot det offentlige rom var å betrakte som søknadspliktig tiltak i medhold av pbl (på den tiden §107, «reklameparagrafen»).

Nå har det altså dukket opp nye medier (LED-skjermer med lett utskiftbare budskap og/eller levende film) som er i ferd med å invadere det offentlige rom og sprenge enhver grense for påtrengende lysintensitet. Jeg mener vi ikke kan ha en slik forsøpling av det offentlige rom. Og verre kan det bli i følge et tips: "Men bare vent til den gigantiske lysflaten fra Nasjonalgalleriet vil forsøple hele Rådhusplassen og utsikten fra festningen."

Jeg har derfor tatt dette opp med byrådet, som skriftlig skal besvare dette spørsmålet overfor bystyret: Kan byrådet forklare hvordan denne praksis står seg i forhold til vedtekten med retningslinjer om skilt og reklame i Oslo, og hvordan byrådet vil følge opp på situasjonen med stadig flere levende og lysende reklameflater i sentrum?

Tryvannstårnet må tas i bruk

Tryvannstårnet  må tas i bruk

Tryvannstårnet står der, tomt.

Tryvannstårnets publikumsgalleri ligger 60 meter over bakkenivået. Herfra kan man se til Gaustatoppen og over på svensk side i klarvær. Publikumstårnet har vært stengt siden 2005 av brann- og rømningshensyn. Nå er også øvrig aktivitet i Tryvannstårnet avsluttet, og tårnet stengt.

Historien bak Tryvannstårnet strekker seg tilbake til 1867, da det første tårnet på Tryvannshøyden ble etablert. Dagens tårn er det fjerde i rekken, ble tegnet av arkitekten P. A. M. Mellbye og sto ferdig i 1962. Byggingen ble utført av staten, og eiendomsretten til tårnet ble overført til Oslo kommune etter ferdigstillelse.

Oslo kommune, ved Bymiljøetaten, har forvaltningsansvar for tårnet. Den eneste brukeren av tårnet i det siste har vært utleie til Norkring. Etter at FM-nettet ble slukket, har Tryvannstårnet ikke lenger noen funksjon for tele, forsvar eller kringkasting, og Telenor (Norkring) sa opp sin avtale om bruk av tårnet den 31.12.2017.

Byantikvaren mener tårnet har høy verneverdi, både i kraft av sitt arkitektoniske uttrykk, sin posisjon i fortellingen om landets teknologiske utvikling og som et av Oslos mest kjente landemerker.

For å avklare tårnets tilstand, herunder vedlikeholdsetterslep og behov for framtidig vedlikehold, ble Rambøll Norge AS engasjert på oppdrag fra Bymiljøetaten. Vedlikeholdsetterslepet er betydelig.

Tryvannstårnet kan ikke bare stå og forfalle. Jeg mener kommunen bør inngå en langsiktig leieavtale med en privat aktør som kan utvikle tårnet ved å reåpne utsiktsplattformen kombinert med kultur, mat og drikke. Hva tenker du?

Akershus festning tilbake til byen og folket

Akershus festning tilbake til byen og folket

Jeg har på vegne av SV tatt initiativ til at bystyrerepresentanter fra SV (Trine Dønhaug og Ivar Johansen), Ap (Victoria Marie Evensen) og MDG (Beate Habhab) har sendt fram følgende forslag til behandling i Oslo bystyre: "Byrådet tar initiativ overfor regjeringen for å begynne et langsiktig og gradvis arbeid for økt byliv i Akershus festning." Begrunnelsen vi gir er:

Det er viktig å få til mer byliv i Oslo sentrum. I dag er Akershus festning et historisk og militært område med lite folkeliv. I løpet av de neste årene bør festningen gradvis åpnes for folk og utvikles som en ny bydel med handel, kultur og folkeliv. 

En av de rikeste og mest spennende delene av byen vår er i dag fredet og også et operativt forsvarsanlegg som det ikke finnes noen militær begrunnelse for å opprettholde i Oslo sentrum. Inntil 2023 huser festningen også Statsministerens kontor. Akershus festning bør i fremtiden utvikles som Oslos nye bydel: Festningsbyen.

Viktig og spennende byutvikling er allerede underveis i områdene rundt, både i Kvadraturen og på Vippetangen. Og kommunen selv har kjøpt Myntgata 2. Det er et stort potensial for at festningsbyen på en bedre måte enn i dag kan inngå som en levende del av Oslo sentrum.

I andre deler av Oslo kan Forsvaret få tidsriktige og funksjonelle kontorer til de operative institusjonene. I for eksempel Groruddalen eller Oslo sør vil dette kunne gi et positivt tilskudd til bydelen. Samtidig vil økt byliv i Festningsbyen kunne gi flere besøkende og mer oppmerksomhet om de historiske museene og festningens rike militære historie.

En utvikling av Festningsbyen vil kreve svært strenge og gjennomtenkte reguleringsbestemmelser, som aktiv bruk og en levende bydel samtidig som verneverdier ivaretas på en god måte.. Stat og kommune vil måtte jobbe tett sammen etter omforente mål.

Å gi Akershus festning til byen og folket er en av de mest spennende byutviklingsmulighetene som fins i Oslo. Det er Staten, gjennom Forsvarsbygg, som sitter på nøkkelen til å muliggjøre Festningsbyen. 

Rive Galleri Oslo?

Rive Galleri Oslo?

Åsmund Strand Johansen mener det er galt å rive Galleri Oslo:

"Unødvendig å rive Galleri Oslo?

Alle er enig om at kjøpesenteret Galleri Oslo ikke funker helt etter hensikten man hadde med bygget på 1980-tallet. Også jeg har vært tilhenger av å rive, men er det egentlig nødvendig?

Etter jeg flyttet til gata hvor det ligger har jeg faktisk begynt å like bygningen. Jeg tror den har potensiale.

Tenk bare hva en Christian Ringnes kunne gjort med den innvendige handlegata. Før endte den ene siden av bygget i et «tomt lagerområde» med mulighet for gocartkjøring, nå er det blitt et tett boligområde. Det gir kundegrunnlag. Der hvor bussene, langs Schweigaards gate, i dag slipper av og på passasjerer kunne vi heller åpnet for butikk- og restaurantdrift.

Tenk hvilket potesiale som finnes på bakkeplan i denne solfylte gata. Jeg tror noe av utfordringen for nabolaget ikke ligger i bygget selv, men innholdet i det og de resterende delene av den store trafikkmaskinen som sperrer den delen for gjennomgang mot Oslo S og overgangene mot sjøen.

Så, derfor er mitt forslag:

1. Ikke riv (det er for dyrt, og er unødvendig) Bygg på det vi har, evt. bygg høyere og riv deler av det nærmest Akerselva (Oslo Plazasiden)

2. Bli kvitt Akershus fylkeskommune(eller Viken om du vil), få inn driftere med ambisjoner

3. Riv trafikkmaskinen med påkjøringsramper, du trenger ikke en gammeldags motorvei gjennom Grønland

4. Åpne Akerselva hele veien til sporområdene ved Oslo S," skriver Åsmund Strand Johansen.

Selv vet jeg ikke hva som er klokt eller mulig. Hva mener du? Kjør gjerne debatt!

Borggården ved Rådhuset kan bli Oslos Covent Garden

Borggården ved Rådhuset kan bli Oslos Covent Garden

"Det er veldig flott å registrere at det stadig blir færre parkeringsplasser for biler og flere sykkelstier i Oslo sentrum! De fleste av oss setter også stor pris på økende antall utekafeer og gågater! Men det er noe som mangler: KUNST og KULTUR!

På Østlandssendingen forleden hørte jeg at stadig flere parkeringsplasser skal omreguleres til annet bruk. Jeg tillater meg herved å komme med et innspill. Oslos kommunale politikere og administrasjon burde hjelpe byen til å få flere utsalgssteder for norsk kunsthåndverk. Det lages utrolig mye fantastisk kunsthåndverk både i Oslo-området og resten av landet.

I Covent Garden i London står by-myndighetene for alt det praktiske rundt bygging, vedlikehold og utleie av boder. En kunsthåndverker eller en hobbykunstner kan leie seg plass en uke i ny og ne, eller en fast dag i uka. Slik får de mulighet til å selv stå og selge sine varer, uten å måtte gå på akkord med tiden de trenger til å LAGE disse produktene," skriver Elisabeth Mølbach blant annet.

Og hun fremmer et offensivt forslag: Borggården kan bli Oslos Covent Garden!

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Inkluderende byrom for alle?

Inkluderende byrom for alle?

Hvordan man ivaretar de svakest stilte i en by er en viktig diskusjon, mener NIBR-forsker Gro Sandkjær Hanssen.

Ekskluderingen av mennesker fra byens offentlige rom har foregått lenge, og utfordrer oss som demokratiske bysamfunn. Hvorfor er dette en demokratisk utfordring? Først og fremst fordi offentlige rom, som gater, torg, parker og møteplasser, er grenseflaten mellom den private og offentlige sfære. Det er det felles grunnlaget for menneskelig samhandling i en by. Det er her det offentlige liv utfolder seg, hvor politiske saker blir debattert og sosiale normer blir bekreftet eller utfordret.  Det er her vi møter på mennesker som ikke tilhører vår nærmeste krets. Vi møter de som er annerledes enn oss selv, og utvikler en forståelse for alle grupper i samfunnet i en fredelig sameksistens, med toleranse for annerledes livsførsel og annerledes tenkende.

En viktig årsak til tendensen til ekskludering er den økende kommersialiseringen av byrom, hvor «kjøpesenterholdningen» sprer seg og også favner offentlige rom. Kjøpesenterholdningen vil si at man bare legger til rette for kjøpesterke grupper – potensielle kunder til forretninger og kafeer i nærheten. For eksempel at de eneste sitteplassene er uteserveringen til kafeer, hvor man må betale for å oppholde seg. Dersom potensielle kunder er målgruppen man utformer offentlige rom for, er dette en snever målgruppe som ikke favner hele bybefolkningen. Og som systematisk rammer de med minst kjøpekraft," skriver Gro Sandkjær Hanssen blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Gentrifiseringskrefter i omløp

Gentrifiseringskrefter i omløp

Viktig bok om temaet.

Hva er det som skjer med byene våre? Vi ser rundt oss, dokumenterer med kamera. Vi reiser rundt. Fra Oslo til andre steder i verden ser vi liknende bybilder. Et mønster går igjen. Sentrumsområdene endrer seg. Fasadene blir mer polerte, gatene bedre feid. Men det blir færre småbutikker, færre hudfarger, mindre mangfold i sentrum. Det blir fler folk med dyre klær, dyre biler og dyre vaner – mens service-arbeiderne og minoritetene må pendle stadig lengre for å komme på jobb i sentrum.

Vi kjenner oss ikke lengre igjen i Kreutzberg i Berlin. Starbucks tar over for de lokale kebabsjappene. Det samme skjer i Gemeizeh i Beirut. Tradisjonsrik bebyggelse blir borte. Saudiske prinser kjøper opp Beirut. Jappene overtar bybildet i Berlin. SUV-ene er for store til å finne parkeringsplass langs gata.

Bysosiologene kaller prosessen for «gentrifisering». Hva er det for noe? Hvordan arter denne prosessen seg? Hva kan gjøres for å bøte på skadevirkningene? Hva er ståa i nærmiljøet, i verden? Dette beskrives av forfattere som blant annet Oddrun Sæter, Erling Dokk Holm, Anita Hillestad, Helge Hiram Jensen, Audun Engh og Ole Pedersen. Viktig internasjonal del, og med norske beskrivelser av Brakkebygrenda, Hollenderkvartalet, Bjørvika og Hauskvartalet og med artikler både om byøkologi og gentrifisering.

Last ned/les hele boka på link nedenfor. Trykt bok kan kjøpes for 250kr på Interkulturelt museum, og senere også på Tronsmo.

Byen for alle

Byen for alle

Kanskje vi alle egentlig ikke er så streite på alle områder. Kanskje vi alle har et område hvor vi ikke er så helt A4, skriver jeg blant annet i Dagbladet.

Vi har det siste året hatt en offentlig debatt om såkalt «fiendtlig arkitektur.» Som barneregla «lufta er for alle», må også det offentlige byrom være tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomi, funksjonshemning, sosial status og helse - for å nevne noe.

Dette handler selvsagt om mer enn arkitektur. Når grunneierne i det offentlige rom på Tjuvholmen ga vekterne beskjed om å jage vekk fattigfolk som samlet tomflasker for å pante dem, er det fattigfolk de ikke ønsker skal være synlig for mer kjøpesterke kunder.

Det er - dessverre - også mye av hensyn til handelsstanden og tilreisende turister at Oslo kommune mener det er riktig å sette inn politi for å kjeppjage rusavhengige i Oslo sentrum. Men rusavhengige kan ikke avoppfinnes. Et sted må de jo være, og det er ikke bedre at de nå gradvis trekkes over til boområder i Gamle Oslo og Grünerløkka.

Dette handler om kommers. Men kanskje handler det første og fremst hva slags holdning vi har, og bør ha, til annerledeshet. De som ikke er helt streite og A4. Som kler seg annerledes, har annerledes hudfarge, har annerledes matvaner, har sosiale eller helsemessige problemer, har andre kulturpreferanser eller kanskje har en annen kommunikasjons- og ytringsform. Som ikke opptrer helt som det store flertallet. Forskjelligheten kan være så mangt. I Pax Forlag utga vi en gang en bok med en provoserende tittel: «Det er Oslo som ligger avsides». Kanskje vi av og til har godt av å snu opp ned på vedtatte sannheter. Kanskje vi alle egentlig ikke er så streite på alle områder. Kanskje vi alle har et område hvor vi ikke er så helt A4.

Det er viktig at vi kan skape en tolererende og inkluderende kultur. En inkluderende by, som grunntenkningen i barneregla: «Lufta er for alle.»

Les hele min Dagbladet-artikkel nedenfor.