Byestetikk

Tjuvholmen: Plan- og bygningsetaten tydelig på allmennhetens tilgang

Tjuvholmen: Plan- og bygningsetaten tydelig på allmennhetens tilgang

Plan- og bygningsetaten er rimelig klar på at de private eiendomsbesitterne på Tjuvholmen ikke kan stenge ute offentligheten:

"Bruk og allmennhetens tilgjengelighet er regulert gjennom to reguleringsplaner fra 2004 og 2009. Som det fremgår av begge reguleringene er det et nedfelt prinsipp om at allmennheten skal være sikret tilgjengelighet til og i området. Dette omfatter fotgjengerforbindelser mellom bebyggelsen og de enkelte byggefeltene, alminnelig tilgjengelighet tuil øvrige offentlige rom som friområder i sjø og på land, herunder til rekrasjonsområder som f.eks. områder som er regulert til bading."

"I tilllegg må det dog nevnes at ved vedtakelsen av reguleringsplanen for Tjuvholmen i 2004 ble tinglyst en erklæring som fstsetter at allmennheten som den brede hovedregel skal ha tilgang til gater og torg, men åpner samtidig for at bestemte traseer kan stenges i tidsrommet kl. 24.00 - 07.00. Denne erklæringen gjelder imidlertid ikke for badeanlegget og får forøvrig heller ingen innvirkning på tilgangen til badeanlegget."

Så viser etaten riktig til at politivedtektene eller støyforskriften kan være aktuelle. Men potensielt brudd på politivedtektene kan bare håndteres av politiet selv, og ikke private vektere. Og støyforskriften som er rettet inn mot såkalt helsefarlige støy håndteres av helsemyndighetene. I den sammenheng understreker Plan- og bygningsetaten: "Som påpekt tidligere er Tjuvholmen ikke et rent boligområde, men et flerfunksjonelt område, slik at det kan reises spørsmål om et høyere støynivå kan aksepteres."

Derfor konkluderer etaten: " I henhold til reguleringen for Tjuvholmen fra 2009 er det ingen tidsbegrensning for allmenhetens tilgjengelighet til badeanlegget. Dette gjelder både adgangen til området og selve bruken."

"Tjuvholmen er - og skal forbli - tilgjengelig for allmenheten. Alle gater, torg, smug, kaifronter og plasser er åpne - døgnet rundt," skriver Tjuvholmen KS i et brev til kommunen. Men dette er jo ikke sant: Besøkende etter kl. 23.00 blir ofte møtt av fysiske sperringer og private vektere. Nå må de korrigere kursen i forhold til Byrådets og Plan- og bygningsetatens tydelige beskjed.

Og en beskjed til Tjuvholmen KS/Tjuvholmen Drift: Jeg kan ikke se at dere har hjemmel for å bortvise fattigfolk som plukker tomflasker for å pante, eller badegjester som ikke ser helt A4-ut. Det vil være klokt om vekterne slutter med det.

Tjuvholmen skal selvsagt være tilgjengelig hele døgnet

Tjuvholmen, selvsagt tilgjengelig hele døgnet

Tjuvholmen i Oslo er ikke for alle. Det fikk et titalls badelystne erfare onsdag kveld. Selskapet som har ansvaret for de utvendige fellesområdene, Tjuvholmen Drift, hadde plutselig innført badeforbud ytterst på holmen. De har leid inn vektere og satt opp sperrebånd. Etter klokken 20.00 skal det være fred og ro, skal folk ha fått opplyst.

Dette er helt uakseptabelt.

Nå vil bystyrepolitiker Ivar Johansen (SV) ta saken opp politisk.

- Jeg har skrevet til byrådet og bedt om svar. Min oppfatning er at hvis det her innføres ferdselsforbud, så bryter det med premissene for utbyggingen. Her skal det være fri ferdsel, og da mener jeg folk også må kunne ta seg et bad, sier jeg til Nettavisen.

I et spørsmål til byrådet peker jeg på hva som ble sagt og skrevet da utviklingen av Tjuvholmen ble behandlet politisk:

«Bydelen skal være tilgjengelig og åpen for allmennheten til alle døgnets tider», het det.

Jeg mener dette rimer dårlig med at selskapet som har ansvaret for de utvendige fellesområdene, Tjuvholmen Drift, har prøvd seg med  sperringer som nekter allmennheten tilgang til deler av Tjuvholmen mellom kl. 20.00 og 07.00.

23. juli

23. juli

"Etter bomben i regjeringskvartalet rykket sikkerhetsindustrien inn. Utover det rent tekniske, var det argumentet «Her døde folk. Det må ikke få skje igjen», som var det eneste gangbare. Dvs åpen dør for sikkerhetsindustrien. Men hva er galt med det? Jo, det innebærer en nedstengning av det offentlige roms åpenhet for skiftende symbolverdier, for fri kommunikasjon. Det er en vending av det offentlige rom fra attraksjon til trussel.

Sikkerhetsindustriens svar er å innrette verden slik at nye, eller ukjente tilstander ikke skal kunne opptre. Det er voldens måte å reagere på. På den annen side har vi kunsten. Den lever i nuet. Den reagerer umiddelbart, den taler til sansene og intuisjonen, og den nærer seg på det uventede og det uforutsette. Kunsten er vår raskeste måte å agere på, og den er den korteste vei mellom tanke og handling. Musikken er kanskje den mest umiddelbare. Cellisten Smailovic reagerte på bombingen av nasjonalbiblioteket i Sarajevo ved å sette seg inn i ruinen og holde konsert. Billedkunsten kommer kanskje like etter. Nadim Karam installerte sine skulpturer i den utbombede bykjernen i Beirut. Litteraturen og filmen er litt langsommere, men har også vist seg som gode måter å bearbeide sterke inntrykk paa – de kalles traumer når de blir for sterke.

Det er naturstridig og umenneskelig, i den mest bokstavelige forstand, å forsøke å bygge et samfunn, med en arkitektur, som ikke kan overraske, bryte sammen, endrer seg og falle inn i og ut av kriser og unntakstilstander. Klokere enn å bygge seg bort fra endringer og overraskelser, tror jeg det er å bygge en omverden som kan håndtere en krise, som kan takle en brå, overraskende, uventet og smertefull endring," skriver professor Ole Møystad ved NTNU i denne artikkelen.

Og den kan være et klokt apropos - og en advarsel - til den sak byrådet har sendt fram til bystyret om terrorsikring, og som vi skal forberede i bystyrets finanskomite.

Byliv og terrorsikring: En plan som balanserer riktig?

Byliv og terrorsikring: En plan som balanserer riktig?

Byrådet mener at hendelsene 22.07.2011 har medført et behov for bedre sikring av sentrale byggverk og kontorer i Oslo, også de som er tatt midlertidig i bruk inntil Regjeringskvartalet er ferdig utbygd. Og det er vel trolig riktig.

Byrådet understreker at de samtidig er opptatt av å legge til rette for byliv.

Det er utarbeidet en prinsipplan for gatebruk og grunnsikring i et nært samarbeid mellom staten og kommunen. Planen foreslår strategier for sikring og ivaretakelse av en åpen og tilgjengelig by. Det vil være sikkerhetstiltak integrert både i byggene og som en del av det utvendige miljøet. Planen behandler utvendige tiltak.

Løsningene skal legge til rette for å kombinere sikkerhetstiltak med en estetisk oppgradering. Fotgjengere og syklister skal kunne bevege seg uhindret gjennom områdene. Kollektivtrafikken i sentrum er viktig og vil bli prioritert. De midlertidige barriereløsningene vil gradvis bli erstattet med permanente tiltak av høy kvalitet.

De gode intensjoners plan som dette kan ha mange detaljerte snubletråder som ikke oppdages ved første øyekast, og som selv de som har utarbeidet planen ikke er klar over.

Det helt grunnleggende spørsmål er jo det NTNU-prfessor Ole Møystad  stiller i Ny Tid: Etter  bomben rykket sikkerhetsindustrien inn. Vi kan ikke overlate samfunnsplanleggingen til sikkerhetsbransjen alene. Sikkerhetsutfordringen kan bare løses med en politikk og kultur basert på tillit og åpenhet.

Derfor spør jeg: Har du innspill og synspunkter til saken? Vi skal nå forberede saken i bystyrets finanskomite og innstille overfor bystyret.

Reklame: Betydelig økning i kommersialiseringen av byrommet

Reklame: Betydelig økning i kommersialiseringen av byrommet

«Venstre mener det er for mye reklame i det offentlige rom. (…) I kommende bystyreperiode vil Venstre fortsette arbeidet med å redusere den visuelle reklamemengden i byen.»

Dette sier partiet Venstre overfor velgerne. Men i ansvarlig maktposisjon står partiet for det det stikk motsatte:

Bymiljøetaten, med Venstres byråd Guri Melby som ansvarlig,  la for noen uker siden ut anbudet på bysykler og leskur. Her åpnes det for å tredoble antallet reklameflater for å finansiere nye leskur og bysykler: I anbudsdokumentet åpnes det opp for at dagens ca. 950 reklameflater kan økes til nærmere 3000.

Venstre (og det sittende byråd) øker i betydelig grad kommersialiseringen av det offentlige byrom. Les mer nedenfor.

Fortetting og den uplanlagte byen

Fortetting og den uplanlagte byen

"På en liten, umake tomt i et eksklusivt nabolag har utbygger gått for en høy grad av tomteutnyttelse, et gjennomdesigna arkitektonisk uttrykk og moderne tekniske løsninger. I 2012 vant Infill og Aspelinn Ramm Oslo Bys Arkitetkturpris for sitt bygg i Parkveien 5 b/c.

Fortetting er per definisjon en inkrementell utbyggingspraksis – byen tettes hus for hus. I og med at byutvikling handler om byen som et stort og komplekst system er fortetting dermed ikke alene en god nok basis for en vellykket byutviklingsstrategi. Fortetting i seg selv er ikke problemet. Rasjonell bruk av begrenset urbant tomteareal er essensielt, også på grunn av lavere utslipp av karbon. Men en byutviklingsstrategi der fortetting er den dominerende utbyggingspraksis, enten om dette er villet eller ikke fra politisk hold, fører til problemer.

God byutvikling er avhengig av grundige og langsiktige planer. Dersom fortettingen foregår i samspill med slike planer, så er det et godt supplement. Men den kan sjelden være noe mer enn det. Dette er særlig tilfellet med byer som står ovenfor betydelig vekst, som Oslo i dag. Med den befolkningsveksten Oslo i følge prognosene står ovenfor er det ikke nok «hull» i bystrukturen til å møte den gjennom fortetting. Mengden boliger vi trenger i Oslo-regionen de neste årene er bare mulig gjennom opprettelsen av nye, store urbane enheter, med tilhørende infrastruktur. For at dette skal bli bra, må det være basert på gode, helhetlige planer. Ikke på privat initiativ utelukkende motivert av profitt," skriver Leo Rygnestad fra nett-tidsskriftet Bytopia i denne artikkelen.

Her kan det være ulike meninger. Skriv gjerne synspunkter i kommentarfeltet.

«Utenfor Oslo kommunes kontroll»

«Utenfor Oslo kommunes kontroll»

Kampanjen Stans.no "Nei til lysreklametårn i Oslo" skriver på nettsiden sin:

Bystyremedlem Ivar Johansen har fått svar fra byråden på sitt spørsmål om lysreklametårnene. Byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen, skriver:

"Oslo kommune v/Eiendoms- og byfornyelsesetaten har ingen oppgaver ved utskifting av reklametårnene foruten kontraktsoppfølging av forliksavtalen. Etaten har jevnlig hatt kontakt med Hafslund for å søke å få en god fremdrift i arbeidet med å skifte ut reklametårnene. Forsinkelsene med å få satt opp nye tårn skyldes Hafslunds innkjøpsmessige og produksjonstekniske forhold, noe som er utenfor Oslo kommunes kontroll."

Dette er en klar ansvarsfraskrivelse. Når man bruker 40 millioner offentlige kroner må man også sørge for at kommunen og innbyggerne får noe tilbake. Tragedien i denne saken er byrådet ikke fikk med frister og dagbøter i avtalen med Hafslund."

Og her er jeg selvsagt svært enig med kampanjen.

Reklametårnene: Tar saken med Byrådet

Reklametårnene: Tar saken med Byrådet

Hafslund tar seg svært god tid med å installere reklamefrie nedstigningstårn. Nå planlegges det å la en prototype stå oppe i ett år før produksjonen startes. Aftenposten skriver: "Først vil Hafslund at denne skal stå på gaten i ett år, før de setter i gang produksjon av resten av tårnene. De vil vite hvordan den reagerer på vind, vær og veisalt og hvordan den fungerer som nedstigningstårn."

Vi risikere altså at prototypen står oppe i et år, og at Hafslund konkluderer med at det ikke tåler veisalt. Imens fortsetter JCDecaux å tjene penger på å selge reklame i tårnene som Oslo kommune kjøpte for 40 millioner kroner.

Jeg tar saken opp med Byrådet, og ber om at følgende spørsmål besvares overfor bystyret:

"For 2 år siden betalte Oslo kommune 40 millioner for å kjøpe seg ut av tabben med Hafslunds reklametårn. Rimelig framdrift på realisering skulle da tilsagt at tårnene forlengst var fjernet, og erstattet. Men av Aftenposten kan det se ut som at tårnene fortsatt skal stå en god stund: først skal Hafslund bruke et år på å sjekke om prototyp på nye tårn tåler vegsalt. Jeg merker meg at JCDecaux fortsatt får selge reklame i tårnene vi til nå har brukt 40 millioner offentlige kroner på å bli kvitt.

Spm 1: Gir kommunens utkjøpsavtale med Hafslund ubegrenset tid på å realisere avtalen?

Spm 2: Hva gjør/har Byrådet gjort for å sikre at tårnene blir fjernet snarest mulig?"

Byrådsstøtte: Kommunen bør håndheve større del av politivedtektene selv

Byrådsstøtte: Kommunen bør håndheve større del av politivedtekteneJeg har reist spørsmål overfor Byrådet om ikke Oslo kommune selv bør ta over ansvaret for å håndheve større del av politivedtektene, og da særlig vedtektenes § 3.1: "På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe, herunder containere, salgsboder, bilvrak, uregistrerte kjøretøy, stands, markiser, reklameskilt og annen løsfotreklame, som kan være til hinder, fare eller ulempe for ferdselen og tilgjengeligheten for alle til offentlig sted."

I svar til bystyrets finanskomite svarer byrådslederen: "Byrådet er i utgangspunktet positivt innstilt til også å la § 3.1 omfattes av en kommunal håndheving, og vil derfor utrede spørsmålet nærmere og komme tilbake til bystyrets organer med dette." Det er bra!

Les mitt opprinnelige bloggoppslag
Les Byrådets notat til finanskomiteen

Fridtjof Nansens plass som en bilfri piazza?

Fridtjof Nansens plass som en bilfri piazza?Fra SVs side har vi sendt fram forslag til bystyret om at Fridtjof Nansens plass og Borggården gjøres bilfri og blir en åpen plass med kafeer, restauranter og lekeplass for barn.

Når Bystyret for omlag ett år siden behandlet gatebruksplanen ble det satt som et mål at det skal bli enda mer attraktivt for befolkningen å oppholde seg i byens sentrum. Byens sentrum skal gi folk positive og spennende opplevelser, og positive byopplevelser. Et levende sentrum med gode møteplasser, med en blanding av butikker, serveringssteder, kulturinstitusjoner, byhistorie og spennende arkitektur. Fridjof Nansens plass bør stenges for biltrafikk og hele plassen bør gjøres om til en hyggelig samlingsplass/torg for byens befolkning, der butikker, serveringssteder og lekeplass for barn kan være noe av plassens tilbud til folk i byen.

Mange byer i Europa har denne type torg og "piazzaer", som er svært attraktive samlingssteder for både tilreisende og byens egen befolklning.

Jeg har spurt om hva Oslo Handelsstands Forening (OHF) mener, og de understreker: "OHF gjentar at politikerne bør prioritere parkeringshus under plassen først."

Hva mener du? Deler du Handelsstandsforeningens syn?

Les Handelsstandsforenings oppslag på nettsidene deres
Les mer om forslaget


Fridtjof Nansens plass som en bilfri piazza?

Fridtjof Nansens plass som en bilfri piazza?Sammen mine bystyrekollegaer Marianne Borgen, Ingvild S. Reymert og Gülay Kutal har jeg sendt fram forslag til bystyret om at Fridtjof Nansens plass og Borggården gjøres bilfri og omgjøres til en åpen plass med kafeer, restauranter og lekeplass for barn.

Mange byer i Europa har denne type torg og "piazzaer", som er svært attraktive samlingssteder for både tilreisende og byens egen befolklning.

Fridtjof Nansens plass kan bli et hyggelig og levende pusterom, for besøkende i byen. Vi tenker oss at en bilfri plass, kan brukes til lek for barn, uteservering, butikker og ulik kulturaktivitet, slik en bl.a. har i Londons Covent Garden.

Hva synes du om forslaget?
Les hele forslaget nedenfor.