Byestetikk

Skogsskulpturpark på Ekeberg: Hva bør bystyret mene?

Skogsskulpturpark på Ekeberg: Hva bør bystyret mene?Byrådet har lagt fram forslag for bystyret om en skogsskulpturpark på Ekeberg, finansiert av Christian Ringnes.

Forslaget er omstridt.

Motstanderne er krystallklare: "Vi aksepterer ikke at Oslos politikere tar fra oss Ekebergskogen for at milliardær Christian Ringnes skal få kommersialisere området. Ekebergskogen er den siste sentrumsnære skogen Oslo har. En fredet plett, en oase, med trær, blomster og fuglekvitter. Dette må bevares."

Mens Byrådet har motsatt standpunkt: – Ekeberg er meget viktig for byens grønne profil og nærmiljøet. Dette skal ivaretas samtidig som området gjøres tilgjengelig som rekerasjonsområde for mange flere, og tilføres den attraksjonen en skulptur- og kulturminnepark er for byen, sier byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen. Inntil 80 skulpturer skal plasseres i grøntområdet samtidig som natur og landskap skal ivaretas.  – Ekeberg skulptur- og kulturpark er en gave til Oslos befolkning fra Christian Ringnes, noe vi er svært takknemlige for, sier byråden.

Jeg er usikker på hvilket standpunkt jeg skal ta når saken behandles i bystyret. Tar gjerne i mot innspill her på siden, i kommentarfeltet under.

Les om planene på kommunens nettsider
Les byrådets forslag til avtale
Les byrådets forslag til reguleringssak

Tvilsom plakat-juss

Tvilsom plakat-jussHovedstaden har et betydelig problem med forsøpling av det offentlige rom. F.eks. skjemmende lysreklame eller J C Decaux's glassmontere som sperrer byens fortauer. Dette synes det sittende Byrådet er helt OK, for dette er jo kommersielle aktører som kjøper seg plass. Byrådet er derimot bekymret for plakatklistere, gjerne fattige konsertarrangører som ønsker å markedsføre sine arrangementer. Dette "problemet" kunne fått mye av sin løsning med offentlige - lovlige - plakattavler. Bystyret har ønsket dette, men jeg tror knapt Byrådet har fått på plass en eneste offentlig plakattavle.

Byrådet har ønsket å bøtelegge de som ulovlig henger opp plakater, men jussen har stoppet dem: Det er kun mulig å ilegge gebyrer til den personen som har satt opp plakaten, og som da altså må tas på fersk gjerning. Nå tror Fr.P-byråd Jøran Kallmyr at han har funnet løsningen: Få inn en formulering i politivedtektene om at dersom ikke en fysisk person blir observert ved overtredelsen, er arrangør eller tjenestetilbyder som nevnes på plakaten å anse som ansvarlig.

Dette er naturligvis en juridisk tenkning som ikke holder. Byråden mener altså at jussen er slik:

- hensatte bilvrak, med ukjent eier: send regningen til f.eks. Volvo-konsernet
- tyggegummiflekkene på gata: send regningen til f.eks. Wrigley's
- gamle aviser som flyter: send regningen til f.eks. Aftenposten
- matrester, f.eks. pølser: send regningen til f.eks. Leiv Vidar AS

Sånn er nok ikke jussen.

Fjordbyen for de rike

Fjordbyen for de rike"Da debatten om fjordbyen raste for 20 år siden, ble vi lovt at frigjøringen av arealer i Oslo havn skulle åpne byen mot fjorden – i en miks av bolig, rekreasjon og næring til glede for hele Oslos befolkning. For å avfeie kritikken fra venstresida mot at sterke kapitalkrefter skulle få innflytelse over utviklingen, ble vi forsikret at «alle» ville få anledning til å bo langs vannkanten. Eller som det heter i Fjordbyplanen: «For å lykkes må det skapes en bred forståelse av Fjordbyen som et byutviklingsprosjekt med et boligtilbud og andre aktiviteter egnet for alle befolkningsgrupper».

Nå forsvarer byplanleggerne seg med at dyre boliger er nødvendig for å finansiere fellesarealene lang kaikanten. Og at vi som ikke er millionærer, må nøye oss med å nyte utsikten og en pils langs kaikanten. Jeg er ikke overbevist," skriver Per Østvold i Dagsavisen.

Ny strid om Hausmania?

Ny strid om Hausmania?Ypper Fr.P og Høyre-byrådet til ny strid om Hausmania? Rett nok har Byrådet sitt på det tørre når de nå forbereder salg av mesteparten av Hauskvartalet; byrådet har formelt sett fullmakt til å selge. Men det er grunn til å minne om den reguleringsplan bystyret har vedtatt, og som forutsetter at dette skal være et byøkologisk kulturkvartal. Når Byrådet nå forbereder salg har jeg bedt byrådet klargjøre hvordan en ved et eventuelt salg skal ivareta reguleringsplanens forutsetning om ”byøkologisk kvartal” og de kulturaktiviteter bystyret har ønsket å sikre i dette kvartalet. Les mer under.

Byrådets reklametårn-tabbe er løst

Byrådets reklametårn-tabbe løses: Prislappen ble 40 millionerHafslund/JCDecauxs tillatelse til å sette opp lysreklametårn i Oslo ble gitt uten politisk behanding. Både Byrådet og Plan- og Bygningsetaten burde forstå at en slik endring av bybildet må behandles politisk før tillatelse kan gis. Tårnene er altfor store, lyser for mye, og gjør Oslo til et mindre trivelig sted — særlig sett i sammenheng med all øvrig reklame som nå preger bybildet.  Bystyret vedtok derfor 26. okt. 2005 at "Byråden bes fortsette dialogen med Hafslund med formål å få fjernet reklamen på nedstingstårn samt redusere høyden til det minimale i forhold til bruken samt estetiske forhold på tårnene."

Byrådet har nå framforhandlet en forliksavtale med Hafslund Nett AS og JCDecaux Norge AS som løser saken, men til en høy kostnad: Kommunen kjøper nedstigningstårnene og gatebelysning for 40 millioner kroner, og tårnene vil være reklamefrie ved utgangen av neste år. Bystyrets finanskomite godkjente forliksavtalen i et lukket møte i ettermiddag. Les mer under.

Nei til miljøbøter til frivillige organisasjoner

Det blir noe galt når pengesterke næringsdrivende kan bekle sine bygårder med formidable reklamesegl som dekker bygården fra gateplan til tak.  Og Plan- og bygningsetaten tillater, eller lar være å slå ned på, dette. Mens den ubemidlede skoleeleven som på et byggeplassgjerde vil henge opp en håndskreven A4-plakat om at han gjerne kan sitte barnevakt blir ilagt såkalt miljøgebyr av kommunens trafikkbetjenter for forsøpling. Dette sa jeg bl.a. i gårsdagens bystyremøte. Et enstemmig bystyret sluttet seg til mitt forslag om at kommunen ikke skal ilegge slike gebyrer til ikke-kommersielle organisasjoner/aktører før alternative oppslagsmuligheter er på plass.

Slutt på miljøgebyrer for plakatoppsetting

Trafikketaten har en tid hatt myndighet til å håndheve den delen av politivedtektene for Oslo som blant annet slår fast at det er forbudt å henge opp plakater oppslag og kunngjøringer på andre steder enn tavler som er godkjent av kommunale myndigheter. Overtredelse medfører ileggelse av såkalte miljøgebyrer.  Dette er bra, men når kommunen ikke har gjort noe som helst for å sørge for at det er på plass lovlige steder å sette opp plakater skaper dette betydelige problemer for byens ressursfattige ideelle organisasjoner. I finanskomiteen har jeg derfor fått enstemmig støtte på at Trafikketaten som hovedregel ikke ilegge miljøgebyr etter politivedtekene i den utstrekning dette gjelder informasjon fra ikke-kommersielle/ideelle aktører, før det er på plass alternative, lovlige, tavler for å sette opp plakater og kunngjøringer.

Har kjøpt julegata

I dag, første søndag i advent, tennes julegaten på Jessheim. Den tradisjonelle folkefesten er betalt og arrangert av Jessheim Storsenter.

Petter Hemmersam, lektor ved Arkitekthøgskolen i Oslo med doktorgrad på kjøpesentre i by, mener situasjonen ikke er helt uproblematisk, selv om den slett ikke er uvanlig. Han mener vi er vitne til privatisering av byrom, som kan ekskludere enkelte. I dag tar ikke kommunene seg lenger råd til å finansiere utbygging av byrom. I stedet ser mange kommuner kjøpesentre som noe som kan finansiere utviklingen av nye og attraktive byrom. Plutselig får man private aktører som påtar seg å levere noe som tradisjonelt er kommunens rolle, også julegateåpninger. Problemet kommer når det blir for mange av disse private byrommene, sier Hemmersam.

Les mer i Aftenposten

Reklametårn for retten

Oslo Byes Vel, Skarpsno Vel og Aksjon Stans.no har i dag sendt prosessvarsel til Oslo kommune. De tre organisasjonene mener tillatelsene som Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten har gitt JCDecaux og Hafslund til å oppføre reklametårn på kommunal grunn, er ugyldige. For å prøve saken i retten er tre reklametårn av omlag 60 tårn oppført i Oslo, valgt ut. Siktemålet er en rettskjennelse som får konsekvenser for alle reklametårnene i Oslo.

Fellesskap og utbyggingsselskap

Fellesskap og utbyggingsselskapByrådet har foreslått at Oslo skal reise sine mest prestisjefulle kulturbygg på flere generasjoner: Munch-museet og Deichmans hovedbibliotek, ved siden av operaen. Der er det Hav Eiendom AS som kjører løpet. De eier tomten, og de arrangerer konkurransen. Det offentlige har satt seg på sidelinjen og latt et halvoffentlig utbyggingsselskap ta den førende rolle. Grunneieren Hav Eiendom har kunnet diktere konkurranseopplegget for å forplikte Oslo kommune til en rask beslutning, skriver sjefen for Arkitekturmuseet, Ulf Grønvold, i Aftenposten.

Byutvikling dreier seg ikke bare om arkitektur og fysisk utforming, men minst like mye om makt og samfunnsendring. Hvorfor er samfunnsforskerne tause? spør Alf Howlid i Norsk Form. Hvis ikke demokratiet greier og gjenerobre makten over utbyggingsinteressene, blir vi sittende igjen med mange skrale monumenter over vår tid, skriver Gudleiv Forr i Dagbladet.

Les Grønvolds artikkel
Les Alf Howlids artikkel