Byestetikk

Fellesskap og utbyggingsselskap

Fellesskap og utbyggingsselskapByrådet har foreslått at Oslo skal reise sine mest prestisjefulle kulturbygg på flere generasjoner: Munch-museet og Deichmans hovedbibliotek, ved siden av operaen. Der er det Hav Eiendom AS som kjører løpet. De eier tomten, og de arrangerer konkurransen. Det offentlige har satt seg på sidelinjen og latt et halvoffentlig utbyggingsselskap ta den førende rolle. Grunneieren Hav Eiendom har kunnet diktere konkurranseopplegget for å forplikte Oslo kommune til en rask beslutning, skriver sjefen for Arkitekturmuseet, Ulf Grønvold, i Aftenposten.

Byutvikling dreier seg ikke bare om arkitektur og fysisk utforming, men minst like mye om makt og samfunnsendring. Hvorfor er samfunnsforskerne tause? spør Alf Howlid i Norsk Form. Hvis ikke demokratiet greier og gjenerobre makten over utbyggingsinteressene, blir vi sittende igjen med mange skrale monumenter over vår tid, skriver Gudleiv Forr i Dagbladet.

Les Grønvolds artikkel
Les Alf Howlids artikkel

Bergen vant over Clear Channel

Bergen kommune trenger ikke å betale erstatning til Clear Channel etter at kommunen sa nei til en avtale om reklamefinansierte busskur, fastslår Gulating lagmannsrett. Clear Channel krevde 5,2 millioner kroner i erstatning fra Bergen kommune etter at bystyret i 2005 sa nei til en avtale om at selskapet skulle finansiere byens busskur mot å få reklameplass. Lagmannsretten fastslår at kommunen ikke har skapt noen forventninger til kontrakt, og at kommunen dermed ikke har opptrådt klanderverdig på noen måte.
Kanskje dette også gi en spark i baken til Høyre/Fr.p-byrådet i Oslo som ikke engang klarer å rydde opp i dette i forhold til et selskap kommunen er aksjemajoritetseier i; Hafslund og nedstigningstårnene?

Les mer hos Bergen kommune
Les mer hos NRK Hordaland
Les mer hos Bergens Tidende
Les lagmannsrettsdommen

De blinde aksjonerer mot løsfotreklame

De blinde aksjonerer mot løsfotreklameLørdag 10. mai gjennomførte Trafikketaten i Oslo kommune i samarbeid med Norges Blindeforbund Oslo en felles aksjon mot ulovlig oppsatt løsfot reklame og andre hindringer på fortau for myke trafikanter i byens sentrale forretningsstrøk. Aksjonen startet fra Sporveisgata 10, og tok for seg området Bogstadveien/Hegdehausveien og Theresesgate.  

Voksensamfunnets tagging

Det er en stigende erkjennelse for at omgivelsene påvirker vår opplevelse av trivsel. Fra Oslo kommunes side er det i gang en rekke tiltak for å bedre det visuelle bybildet, og hvordan det offentlige rom skal få en god estetisk utforming. Aldersgruppen voksne forsøpler bybildet med glorete reklameskilt, boards og skjemmende reklame, skriver Ivar Johansen i en artikkel i Dagsavisen.

Graffitti: Noen refleksjoner

Det er særs mange i bydelene som er mektig indignert over de reklametårn, boards og annen reklame som dynger ned lokalmiljøet deres. I det spørsmålet gis ikke bydelsutvalgene engang uttalerett. Bydelene kan altså si ja, men like gjerne nei, til graffiti, men den kommersielle grafitten får de ikke lov å mene noe som helst om. Den gir kommunens fagetat og Byrådet tillatelse til uten skrupler. For ”når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer", skriver Ivar Johansen i Klassekampen.

Skilt- og reklameplanforslag foreligger

Oslo skal være en levedyktig by der også moderate mengder skilt og reklame bidrar til byens næringsliv, byliv og særpreg. Tilgjengelighet for alle i byrommene skal ivaretas gjennom lokalisering og plassering av skilt og reklame og  det skal sikres god estetisk utforming av innretningene.” Dette er Plan- og bygningsetatens endelige forslag til mål for den skilt- og reklameplanen som er sendt fram til politisk behandling, med basis i en omfattende høringsrunde. Det er nå Byrådet som skal fremme sak for vedtak i bystyret.

Les etatens anbefalingsdokument
Les Skilt- og reklameplan for Oslo med vedtekt og juridisk bindende retningslinjer – plandokument og kart
Les planens kartvedlegg
Les Bemerkninger ved offentlig ettersyn

Les kommentater fra aksjonen Stans!no

Mye reklame — lite plan

Kravet om en reklameplan for Oslo er like gammel som debatten om byromsreklame. Etter 15 år ligger det endelig et utkast på bordet. Den er en stor skuffelse, skriver Åse Brandvold, Byen vår og Audun Myhra Bergwitz, redaktør for Vreng.