Byestetikk

Høyre-politiker i Oslo advarer Bergen mot reklame

Mandag diskuterer Bergens-politikerne om de skal tillate reklamefinansierte bysykler, toaletter og leskur. Nå kommer det en kraftig advarsel - fra Oslo. En så særpreget by som Bergen må holde seg unna byreklamen, mener Høyre-politiker i Oslo, Torill Fiskerstrand. Hun sitter i bystyret og byutviklingskomiteen og er svært lite fornøyd med hvordan hovedstaden ser ut i reklamejungelen.


Les mer i Aftenposten

Fattige kommunar sel seg til reklamen

Meir reklame i gatene er prisen 21 norske kommunar betalar for å sleppe vedlikehaldsutgifter. Oslo er overbelasta med reklame, seier Peter Butenschøn, som sjølv var med på å innføre ordninga. I desse dagar er Bergen og Drammen kommune i ferd med å bestemme seg for om dei skal signere kontrakt eller ikkje med reklameselskapa.

Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo for SV, har eit klart råd å gje politikarane i Bergen og Drammen: – Ein må alvorleg vurdere om ein skal seie ja i det heile tatt. Dersom ein skal seie ja, må ein setje grenser på volumet på reklamen, og på kor reklamen skal stå, seier Johansen til avisa Dag og Tid.

Les mer i Dag og Tid

Reklamekritikk mot politikerne

Politikerne måtte tåle mest kritikk på Norsk Forms debattmøte om reklameflommen i Oslo. Også fra de to store reklamefirmaene. Det manglet ikke kritikk mot hverken reklamemengden eller selve prinsippet om å bruke det offentlige rom som betalingsmiddel - "det kommersielle kvelertaket på byen", kalte fagdirektør Iacob Heiberg i Norsk Form fenomenet. Til og med byråd Grete Horntvedt (h) innrømmet at politikerne ikke var helt klar over hva de sa ja til da de vedtok å bytte sykler og leskur mot reklame på kommunal grunn.


Les mer i Aftenposten

Så høye blir reklametårnene

Før har vi bare sett dem på tegninger. Nå får Oslo-folk en prøvesmak på byens nye reklametårn - midt på Karl Johan. Da Aftenposten Aften skrev om de nye reklametårnene tidligere i høst, ønsket et flertall i bystyret å stanse dem. Men det viste seg at Hafslund og JCDecaux allerede har fått godkjent utplasseringen av 64 av tårnene hos plan- og bygningsetaten. - Prosessen var kommet for langt. Forøvrig mener jeg slike søyler passer bedre i bybildet enn de flate montrene som er satt opp i forbindelse med bysyklene, sier byråd for byutvikling Grete Horntvedt (h).


Les mer i Aftenposten

Vil stanse reklametårn

70 fire meter høye reklamesøyler skal erstatte Hafslund Energis mørkegrønne nedstigningstårn i metall. SVs Ivar Johansen mener det bør innføres full stopp for ny reklame til bystyret har vedtatt en helhetsplan for sentrum. - Summen av ulovlig og lovlig reklame har allerede overskredet tålegrensen, sier Johansen, som spør seg hva som blir det neste som skal reklamefinansieres.


Les mer i Aftenposten

Offentliggjør hemmelig avtale. 60 reklamemontre skal utplasseres

160 reklamemontre skal settes opp i byen, 60 av dem på fortauer. Dette viser kontrakten mellom Oslo kommune og Clear Channel, som nå offentliggjør innholdet i den hemmeligstemplede kontrakten.

Les mer om avtalen i Aftenposten

Les i Aftenposten: Blinde går rett på de nye skiltene
Les lederartikkel i Aftenposten: Uakseptabel reklameavtale

Forlanger innsyn i hemmelig reklameavtale

Hvor mange reklamemontre skal poppe opp i Oslo sentrum fremover? Det får vi ikke vite. Svaret er en del av en hemmeligstemplet avtale mellom Oslo kommune og reklamegigantene JCDecaux og Clear Channel. SVs finanspolitiske talsmann, Ivar Johansen, reagerer kraftig på at avtalen og antall plakater er holdt hemmelig. - Hvor mange plakater det er snakk om, er absolutt interessant for bymiljøet og vårt felles rom, sier Johansen, som personlig har reagert på plasseringen til flere av plakatene. Han mener også det er prinsipielt uryddig å bruke det offentlige rom som betalingsmiddel. Johansen sendte i går brev til byrådet med en rekke spørsmål rundt reklameavtalene.


Les mer i Aftenposten

Bryter regler om gatereklame

Vanligvis skal plan- og bygningsetaten håndheve strenge regler mot reklame i bybildet. Men de nye glassmontrene fra Clear Channel slipper lettere igjennom. Etaten føler seg presset til å godkjenne dem. - De er veldig ruvende og vanskelige å plassere i bybildet i forhold til kravene til både estetikk og tilgjengelighet. Vi føler at vi må gå på akkord med de standardene vi ønsker å ha og som ellers gjelder, sier Plan- og bygningsetaten.


Les mer i Aftenposten

Gatereklame til besvær

Kommunen har rotet det til, og de har rotet i årevis. Millioner ble skuslet bort, saksbehandlere ble skiftet ut, prosedyrer ble endret, tiden gikk, avtalehåndverket fra andre byer var av en aller annen grunn ikke sett på som relevant. Og det ble etterhvert åpenbart at Byrådet manglet den helhetlige politikken og det faglige gangsynert for en kvalitetsheving av byens offentlige rom som en slik driftsavtale skulle ha vært en del av.

Private kan bli med og ruste opp det offentlige rom

Lokale myndigheter har ansvaret for å vedlikeholde det offentlige rom. Private gårdeiere får bedre fortjeneste på sine eiendommer dersom omgivelsene blir mer tiltrekkende. Spleiselag mellom offentlig myndighet og private eiere er derfor blitt en metode for å ruste opp nedslitte bystrøk i mange land, - nå også hos oss. Per Jæger og Alf G. Andersen i Hovedstads-aksjonen i Oslo i en kronikk i Aftenposten.


Les kronikken i Aftenposten

Reklameskilt - godkjent, med uakseptabelt

Rett før ferien satte kommunen inn en storstilet aksjon for å bli kvitt ulovlig reklame på fortau og vegger. Men dette reklamestativet, som dominerer midt på fortauet i Grensen, er godkjent av kommunen. Ivar Johansen, bystyrerepresentant for SV synes ikke noe om at fortau sperres med reklame og sykkelstativer. - Fortauene må være tilgjengelige for gående og ikke bindes opp av reklame og andre ting. Vi har dessuten en handlingsplan for funksjonshemmede som sier at Oslo skal bli den mest tilgjengelige hovedstaden for funksjonshemmede. Da kan vi ikke stenge fortauene med reklame og sykkelstativer.

Les mer i Aftenposten