Byestetikk

Offentliggjør hemmelig avtale. 60 reklamemontre skal utplasseres

160 reklamemontre skal settes opp i byen, 60 av dem på fortauer. Dette viser kontrakten mellom Oslo kommune og Clear Channel, som nå offentliggjør innholdet i den hemmeligstemplede kontrakten.

Les mer om avtalen i Aftenposten

Les i Aftenposten: Blinde går rett på de nye skiltene
Les lederartikkel i Aftenposten: Uakseptabel reklameavtale

Forlanger innsyn i hemmelig reklameavtale

Hvor mange reklamemontre skal poppe opp i Oslo sentrum fremover? Det får vi ikke vite. Svaret er en del av en hemmeligstemplet avtale mellom Oslo kommune og reklamegigantene JCDecaux og Clear Channel. SVs finanspolitiske talsmann, Ivar Johansen, reagerer kraftig på at avtalen og antall plakater er holdt hemmelig. - Hvor mange plakater det er snakk om, er absolutt interessant for bymiljøet og vårt felles rom, sier Johansen, som personlig har reagert på plasseringen til flere av plakatene. Han mener også det er prinsipielt uryddig å bruke det offentlige rom som betalingsmiddel. Johansen sendte i går brev til byrådet med en rekke spørsmål rundt reklameavtalene.


Les mer i Aftenposten

Bryter regler om gatereklame

Vanligvis skal plan- og bygningsetaten håndheve strenge regler mot reklame i bybildet. Men de nye glassmontrene fra Clear Channel slipper lettere igjennom. Etaten føler seg presset til å godkjenne dem. - De er veldig ruvende og vanskelige å plassere i bybildet i forhold til kravene til både estetikk og tilgjengelighet. Vi føler at vi må gå på akkord med de standardene vi ønsker å ha og som ellers gjelder, sier Plan- og bygningsetaten.


Les mer i Aftenposten

Gatereklame til besvær

Kommunen har rotet det til, og de har rotet i årevis. Millioner ble skuslet bort, saksbehandlere ble skiftet ut, prosedyrer ble endret, tiden gikk, avtalehåndverket fra andre byer var av en aller annen grunn ikke sett på som relevant. Og det ble etterhvert åpenbart at Byrådet manglet den helhetlige politikken og det faglige gangsynert for en kvalitetsheving av byens offentlige rom som en slik driftsavtale skulle ha vært en del av.

Private kan bli med og ruste opp det offentlige rom

Lokale myndigheter har ansvaret for å vedlikeholde det offentlige rom. Private gårdeiere får bedre fortjeneste på sine eiendommer dersom omgivelsene blir mer tiltrekkende. Spleiselag mellom offentlig myndighet og private eiere er derfor blitt en metode for å ruste opp nedslitte bystrøk i mange land, - nå også hos oss. Per Jæger og Alf G. Andersen i Hovedstads-aksjonen i Oslo i en kronikk i Aftenposten.


Les kronikken i Aftenposten

Reklameskilt - godkjent, med uakseptabelt

Rett før ferien satte kommunen inn en storstilet aksjon for å bli kvitt ulovlig reklame på fortau og vegger. Men dette reklamestativet, som dominerer midt på fortauet i Grensen, er godkjent av kommunen. Ivar Johansen, bystyrerepresentant for SV synes ikke noe om at fortau sperres med reklame og sykkelstativer. - Fortauene må være tilgjengelige for gående og ikke bindes opp av reklame og andre ting. Vi har dessuten en handlingsplan for funksjonshemmede som sier at Oslo skal bli den mest tilgjengelige hovedstaden for funksjonshemmede. Da kan vi ikke stenge fortauene med reklame og sykkelstativer.

Les mer i Aftenposten

Det kommersielle kvelertaket på Oslo

Debatten om det offentlige rom handler i altfor høy grad om «stygt eller pent». Den burde heller handle om hvem som egentlig eier byen, og hvorfor det bare er kommersielle budskap som får plass. Vi har en eierskapsdebatt for de tradisjonelle mediene. Når skal vi få det overfor utendørsmediene som tar over stadig mer av det offentlige rom? skriver Åse Brandvold og Tage Wester, og viser til initiativ fra Kari Pahle og Ivar Johansen i Oslo bystyre.


Les mer i Dagbladet

Ruskenaksjon på Oslos vegger

Oslo sentrum flyter over av reklameskilt og plakater, mye av det satt opp ulovlig. Kontorlokaler til leie", "Supersalg", "Hårklipp 100 kroner". Oslos gater og vegger dynges ned av meldinger til folk som ferdes i byen. I fjor tok SV initiativ til et krafttak mot ulovlig reklame, og nå setter kommunen i gang en storstilet aksjon for å få has på problemet. - Veldig bra at byrådet nå følger opp det bystyrevedtak SV initierte på dette området, sier SV Ivar Johansen.

Les mer i Aftenposten

Okkupasjonen av Oslo

I løpet av det siste halvåret har Oslo by fått 1000 nye reklameskilt. Bymiljøet selges stykkevis – og kommunen selv er pådriver. Reklame er visuell støy, som i likhet med auditiv støy bør underlegges en miljølovgivning. Vår mentale helse, vår tankefrihet og vårt demokrati tåler snart ikke mer, skriver Åse Brandvold.

Les mer i Samtiden

Privatisering av byrom: Oslo blir mindre tilgjengelig

Det demokratiske perspektivet er på vei ut av den offentlige byplanleggingen. Gjennom økende privatisering av offentlige rom blir de demokratiske arenaene svekket. Vi bygger ned kvaliteten på de offentlige rom og skaper halv-private møteplasser for de menneskene vi liker å omgå oss med. Det har blitt sagt at Tjuvholmen er en ”gave til Oslos befolkning”, men hvor tilgjenglig blir området egentlig? Offentlige rom har en demokratisk verdi idet de er åpne for alle og gir rom for mangfold og ulike former for ytringer i samfunnet. Det er en tendens i dag til at demokratitanken om åpenhet og frihet blir nedprioritert i forhold til behovet for sikkerhet og trygghet. En oppfatning om økende kriminalitet fører til at tidligere åpne byrom blir avstengt eller kontrollert slik at ikke alle lenger er like velkomne, skriver arkitekt Maren Hersleth Holsen.


Les mer

Byantikvaren synes det blir i meste laget: Reklameflom skremmer

Sykler med reklame, sykkelstativer med reklame - og reklame på leskurene. Byantikvaren frykter tilfeldig plassering av reklame over hele byen. 350 sykler og 50 leskur  med reklame skal plasseres ut i Oslo i begynnelsen av mai. Sykkelstativer er allerede på vei ut i gatene. I tillegg kan byen få en rekke "trafo-tårn" med reklame. Summen av alt dette blir for sterk kost for byantikvaren. -Det kan bli kolossalt mange reklameflater i byen. Vi mener at reklamen vil gripe inn i bybildet. Det blir for mye, for tungt og for skjemmende, sier informasjonsansvarlig Nils Anker hos byantikvaren.


Les mer i Aftenposten