Byestetikk
Fjordbyen for de rike
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Byestetikk
- Publisert fredag 16. april 2010 06:25
"Da debatten om fjordbyen raste for 20 år siden, ble vi lovt at frigjøringen av arealer i Oslo havn skulle åpne byen mot fjorden – i en miks av bolig, rekreasjon og næring til glede for hele Oslos befolkning. For å avfeie kritikken fra venstresida mot at sterke kapitalkrefter skulle få innflytelse over utviklingen, ble vi forsikret at «alle» ville få anledning til å bo langs vannkanten. Eller som det heter i Fjordbyplanen: «For å lykkes må det skapes en bred forståelse av Fjordbyen som et byutviklingsprosjekt med et boligtilbud og andre aktiviteter egnet for alle befolkningsgrupper». Nå forsvarer byplanleggerne seg med at dyre boliger er nødvendig for å finansiere fellesarealene lang kaikanten. Og at vi som ikke er millionærer, må nøye oss med å nyte utsikten og en pils langs kaikanten. Jeg er ikke overbevist," skriver Per Østvold i Dagsavisen.
Fjordbyen for de rike
Av Per Østvold
Lokket av vårsola gikk jeg en tur fra Aker Brygge til den nye operaen denne uka. Det myldret av mennesker – oslofolk og tilreisende i skjønn forening. Aker Brygge og operaen er utvilsomt en suksess i Oslos byfornyelse, i alle fall målt i antall besøkere.
Til daglig foretrekker jeg likevel Grünerløkkas kafé- og restaurantliv, tilbringer sommerkveldene på utestedene på Olaf Ryes plass, og begeistres av Nighthawk Diner og andre nyetableringer. Dessuten er jeg blant de heldige som etablerte meg på Løkka mens prisene ennå var lave.
Nå er Grünerløkkas bomiljø blitt ganske dyrt og overtas sakte, men sikkert av middelklassen med gode inntekter, slik det har skjedd i sentrumsområder i nesten alle europeiske storbyer. «Markedet bestemmer» sier boligmeklerne. Men slik behøver det jo ikke å være. Markeder kan styres. Hver eneste dag må vi minne hverandre på at det eneste som skal til for å frigjøre plass til sosial boligbygging i Oslo, er politisk mot og vilje.
Heldigvis kan vanlige mennesker fortsatt bosette seg på Grünerløkka. Oslos sjøside, derimot, er i ferd med å utvikle seg til et boligområde forbeholdt de rike. Jeg leste med stor interesse en artikkel av arkitekt Jan Carlsen i Klassekampen onsdag denne uka, der han refset arkitekter og byplanleggere for å gjøre fjordbyen til «et sjønært eldorado for de økonomisk privilegerte». Carlsen har rett. De rike har fått lov til å okkupere boligene i havna – stikk i strid med alle politiske løfter.
Da debatten om fjordbyen raste for 20 år siden, ble vi lovt at frigjøringen av arealer i Oslo havn skulle åpne byen mot fjorden – i en miks av bolig, rekreasjon og næring til glede for hele Oslos befolkning. For å avfeie kritikken fra venstresida mot at sterke kapitalkrefter skulle få innflytelse over utviklingen, ble vi forsikret at «alle» ville få anledning til å bo langs vannkanten. Eller som det heter i Fjordbyplanen: «For å lykkes må det skapes en bred forståelse av Fjordbyen som et byutviklingsprosjekt med et boligtilbud og andre aktiviteter egnet for alle befolkningsgrupper».
Nå forsvarer byplanleggerne seg med at dyre boliger er nødvendig for å finansiere fellesarealene lang kaikanten. Og at vi som ikke er millionærer, må nøye oss med å nyte utsikten og en pils langs kaikanten.
Jeg er ikke overbevist. Men uansett foretrekker jeg Løkka!
(Dagsavisen 16. april 2010)