Byestetikk

Reklame: Betydelig økning i kommersialiseringen av byrommet

Reklame: Betydelig økning i kommersialiseringen av byrommet

«Venstre mener det er for mye reklame i det offentlige rom. (…) I kommende bystyreperiode vil Venstre fortsette arbeidet med å redusere den visuelle reklamemengden i byen.»

Dette sier partiet Venstre overfor velgerne. Men i ansvarlig maktposisjon står partiet for det det stikk motsatte:

Bymiljøetaten, med Venstres byråd Guri Melby som ansvarlig,  la for noen uker siden ut anbudet på bysykler og leskur. Her åpnes det for å tredoble antallet reklameflater for å finansiere nye leskur og bysykler: I anbudsdokumentet åpnes det opp for at dagens ca. 950 reklameflater kan økes til nærmere 3000.

Venstre (og det sittende byråd) øker i betydelig grad kommersialiseringen av det offentlige byrom. Les mer nedenfor.

 


Kjapp bakgrunn:

1)      Clear Channel Norge har vært leverandør av bysyklene i Oslo de siste 13 årene.

2)      JCDecaux har vært leverandør av leskurkontrakten siden 2001 (ca.)

3)      I alle år, i alle kommuner i Norge, har man ønsket å begrense reklametrykket på befolkningen. Dette har ført til at alle anbudskonkurranser baserer seg på prinsippet om at leverandøren som kan gi mest mulig tjenester (leskur og sykler) med lavest mulig motytelse (antall reklameflater) vinner anbudet.

4)      Bymiljøeetaten har nå koordinert disse to kontraktene for å legge de sammen ut på anbud – en rask oppsummering av anbudet er:

a.      Anbyderne må by på begge kontrakter – men kommunen står fritt til å velge en eller begge (dele opp kontrakten)

b.      De ønsker følgende volum:

i.      De ønsker å gå fra 1500 sykler til 3000 sykler

ii.      De ønsker å gå fra 300 leskur til 1000 leskur.

c.       Kriteriene for å tildele kontrakten er som følger: 60% kvalitet, 40% økonomi

1.      2/3 på økonomi er knyttet til en forventning om en leie betalt til kommunen

2.      1/3 er knyttet til lavest mulig forholdstall mellom flater og tjeneste.

d.      I anbudsdokumentet åpnes det da opp for at dagens ca. 950 reklameflater kan økes til nærmere 3000. Antall reklamepunkter er færre, men gitt at man har tosidige reklamebærere (reklame på begge sider) vil antallet flater være så høyt. I tillegg identifiseres det en del lokasjoner der det skal være mulig å bygge digitale reklameflater.

5.     Basert på kriteriene i dokumentet må de som ønsker å vinne kontrakten maksimere antallet reklameflater og leien til kommunen.

Venstre-byråden og Bymiljøetaten åpner gjennom denne anbudskonkurransen for et frislipp av kommersiell reklame i det offentlige byrom, ved en tredobling av reklameflatene i byen. Oslo er nå på vei å bli Reklamehovedstaden nr. 1 i Norden.

Det er en alvorlig utvikling som ikke er bærekraftig, verken for Oslo som by eller innbyggerne.

You have no rights to post comments