Byestetikk

22. juli: Mindre åpenhet, mindre demokrati?

22. juli: Mindre åpenhet, mindre demokrati?

"Etter 22. juli rykket sikkerhetsbransjen inn i regjeringskontorene, Rådhuset og andre steder. Det eneste gangbare var: «Her døde det folk. Det må ikke skje igjen.» Og ingen politiker vil naturligvis tørre å si nei til anbefalinger fra sikkerhetsbransjen eller sikkerhetskonsulenter. Men det kan jo være grunn til å minne om at dette er en bransje som – helt legitimt – har som mål å selge mest mulig sikkerhetsutstyr," sa jeg blant annet da bystyret behandlet sak om terrorsikringstiltak. Og jeg minnet om:

"Professor Ole Møystad ved NTNU i Trondheim har påpekt noe helt grunnleggende: Det er naturstridig og umenneskelig, i den mest bokstavelige forstand, å forsøke å bygge et samfunn med en arkitektur som ikke kan overraske, bryte sammen, endrer seg og falle inn i og ut av kriser og unntakstilstander. Klokere enn å bygge seg bort fra endringer og overraskelser, er å bygge en omverden som kan håndtere en krise, som kan takle en brå, overraskende, uventet og smertefull endring." Les hele innlegget under.

 

Oslo bystyre 24. september 2014

Ivar Johansen, SV

Sak: Prinsipplan for balansering av byliv og terrorsikringstiltak

Ordfører

Etter 22. juli rykket sikkerhetsbransjen inn i regjeringskontorene, Rådhuset og andre steder. Det eneste gangbare var: «Her døde det folk. Det må ikke skje igjen.» Og ingen politiker vil naturligvis tørre å si nei til anbefalinger fra sikkerhetsbransjen eller sikkerhetskonsulenter. Men det kan jo være grunn til å minne om at dette er en bransje som – helt legitimt – har som mål å selge mest mulig sikkerhetsutstyr.

Professor Ole Møystad ved NTNU i Trondheim har påpekt noe helt grunnleggende: Det er naturstridig og umenneskelig, i den mest bokstavelige forstand, å forsøke å bygge et samfunn med en arkitektur som ikke kan overraske, bryte sammen, endrer seg og falle inn i og ut av kriser og unntakstilstander. Klokere enn å bygge seg bort fra endringer og overraskelser, er å bygge en omverden som kan håndtere en krise, som kan takle en brå, overraskende, uventet og smertefull endring.

Vi skal møte terrordrapene med «Mer åpenhet og mer demokrati,» var statsminister Jens Stoltenbergs umiddelbare budskap etter 22. juli. Det heiet vi på. Men sånn ble det jo slett ikke. Det som nå skjer, og som denne byrådssaken jo også er en illustrasjon på, er at vi nå gradvis kaster ut ideen og målet om et åpent og inkluderende samfunn.

Vi trenger en annen drivkraft enn sikkerhetsindustrien. En tillitsskapende drivkraft.  I prinsippet skal jo en offentlig bygning være tilgjengelig for folket. Men slik vi nå har innrettet dette Rådhuset, med sikkerhetssluser og låste dører, vanskeliggjør det i betydelig grad den åpne kommunikasjon mellom folkevalgte og byens innbyggere.

Men noen sikkerhetstiltak kombinerer sikkerhetshensyn med ønsket om å skape en bedre by.  Som å stenge Grubbegata og området rundt Stortinget for biltrafikk.  Å etablere rene sykkel- og gågater i indre by er jo aldeles utmerket og skaper et bedre og mer levende bymiljø.  Sånt heier SV på.

Jeg har vokst opp i psykiatrien ved at begge mine foreldre jobbet på psykiatrisk sykehus, og ikke minst: jeg har tilbragt veldig mye tid i Forsvarets bygninger og installasjoner over det ganske land. Og jeg må si: Både psykiatrien og Forsvaret har et mye mer gjennomtenkt, realistisk og avslappet forhold til sikkerhet enn det som preger den utredningen, og de planer, som ligger til grunn for denne byrådssaken.

Så mener jeg, ordfører, at protokollen fra finanskomiteen er feil. SV stemmer selvsagt ikke i mot å ta en sak som dette til orientering. Også når orienteringen gir grunn til velbegrunnet bekymring for det vi leser.