Byestetikk
Oslo S: Hvile på en benk? Det er forbeholdt den som kan betale for seg
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Byestetikk
- Publisert mandag 13. juli 2015 04:00

Snart må du ha råd til en spagetti bolognese for å slappe av på Norges største jernbanestasjon.
De statlige virksomhetene Jernbaneverket og Rom Eiendom tar nå i bruk såkalt fiendtlig arkitektur. Som Vårt Land så riktig skriver: "En skråstilt benk er umulig å sove på for en hjemløs. Pigger på bakken utenfor butikken gjør at det ikke er mulig for en tigger å sitte der. Offentlige sitteplasser blir byttet ut med kafeer som kun de med penger kan benytte seg av."
På Oslo S vurderer man nå å ta etter Bærum kommune, og benkene i parken utenfor Bærum rådhus (se Kai-Rune Myhrers bilde): Sefrid Line Jakobsen fra Jernbaneverket sa det rett ut til Aftenposten forleden: «Det vi nå ser på er muligheten for å sette opp armlener mellom sitteplassene slik at det ikke går an å legge seg ned der.»
Rom Eiendoms Signe Horn, som eier Oslo S, går enda lenger: «Vår erfaring med Østbanehallen som ligger vegg i vegg, er at det oppstår få uønskede episoder på området når man lar restauranter ha ansvar for plassene på fellesområdene. Derfor mener vi at det vil være hensiktsmessig å vurdere å redusere antall offentlige sitteplasser slik at vi sammen med de ulike restaurantene kan ha en bedre sosial kontroll på området.»
Jeg deler synspunktet til Vårt Land-journalisten Christian Nicolai Bjørke: " Med andre ord: De som skal kunne sette seg ned og hvile på Norges største jernbanestasjon må ha råd og lyst til å bruke 139 kroner på en spagetti bolognese eller i det minste en kopp svart kaffe til 20 kroner. Det er selvfølgelig prisverdig å ville gjøre Oslo S til et trygt sted å være, men løsningene minner sterkt om det Sigmund Freud kaller fortrengning."
Dette er en politikk for å skjule sosiale problemer, ikke løse dem. Jeg vil ikke ha en slik by, og har sendt fram spørsmål byrådet skal besvare overfor bystyret om dette temaet.
Kommentarer
I "gamle dager" levde vi i et samfunn der ulike mennesketyper, faser i livet, fattigdom var synlig for folk - men ikke forbudt.
I dagens nyliberalistisk e strigla velstandskapita listiske plastsamfunn passer politikerne og handelsstanden i fellesskap på å rydde vekk alle som for en time eller et liv faller utenfor glansbildet.
I likhet med artikkelforfatt eren ønsker jeg ikke et sånt samfunn.
Dessuten, bør ikke byen vår være for alle? Må vi skulle betale for å oppholde oss i våre egne byer? Sitte på en benk? Slappe av i en trapp? Ha med matpakke på toget? Vi går i togfart mot et samfunn der vi ikke kan gjøre noen fritidsaktivite ter uten å betale for det. Vil vi at det skal være slik? Må vi bruke penger på alt, selv å bare være til stede, alene eller sammen med noen vi bryr oss om? Og så må vi jobbe enda mer for å få råd til denne fritiden....som det da blir mindre av....
Men det skal sies, miljøet har nok endra seg, ikke til det bedre, så jeg kan til dels skjønne tiltak som er upopulære gjennomføres for å få ned andelen såkalte "uønskede", og til syvende og sist er det nettopp publikums reaksjoner på slike som tvinger gjennom dette. Og hvem er publikum? Jo det er deg og meg.
hovedstaden pga de lange avstander og mye betong å gå på. Hvor skal uteliggere sove?
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.