Byestetikk

Oslo S: Hvile på en benk? Det er forbeholdt den som kan betale for seg

Oslo S: Hvile på en benk? Forbeholdt den som kan betale for seg

Snart må du ha råd til en spagetti bolognese for å slappe av på Norges største jernbanestasjon.

De statlige virksomhetene Jernbaneverket og Rom Eiendom tar nå i bruk såkalt fiendtlig arkitektur. Som Vårt Land så riktig skriver: "En skråstilt benk er umulig å sove på for en hjemløs. Pigger på bakken utenfor butikken gjør at det ikke er mulig for en tigger å sitte der. Offentlige sitteplasser blir byttet ut med kafeer som kun de med penger kan benytte seg av."

På Oslo S vurderer man nå å ta etter Bærum kommune, og benkene i parken utenfor Bærum rådhus (se Kai-Rune Myhrers bilde): Sefrid Line Jakobsen fra Jernbaneverket sa det rett ut til Aftenposten forleden: «Det vi nå ser på er muligheten for å sette opp armlener mellom sitteplassene slik at det ikke går an å legge seg ned der.»

Rom Eiendoms Signe Horn, som eier Oslo S, går enda lenger: «Vår erfaring med Østbanehallen som ligger vegg i vegg, er at det oppstår få uønskede episoder på området når man lar restauranter ha ansvar for plassene på fellesområdene. Derfor mener vi at det vil være hensiktsmessig å vurdere å redusere antall offentlige sitteplasser slik at vi sammen med de ulike restaurantene kan ha en bedre sosial kontroll på området.»

Jeg deler synspunktet til Vårt Land-journalisten Christian Nicolai Bjørke: " Med andre ord: De som skal kunne sette seg ned og hvile på Norges største jernbanestasjon må ha råd og lyst til å bruke 139 kroner på en spagetti bolognese eller i det minste en kopp svart kaffe til 20 kroner. Det er selvfølgelig prisverdig å ville gjøre Oslo S til et trygt sted å være, men løsningene minner sterkt om det Sigmund Freud kaller fortrengning."

Dette er en politikk for å skjule sosiale problemer, ikke løse dem. Jeg vil ikke ha en slik by, og har sendt fram spørsmål byrådet skal besvare overfor bystyret om dette temaet.