Byestetikk

Gentrifiseringskrefter i omløp

Gentrifiseringskrefter i omløp

Viktig bok om temaet.

Hva er det som skjer med byene våre? Vi ser rundt oss, dokumenterer med kamera. Vi reiser rundt. Fra Oslo til andre steder i verden ser vi liknende bybilder. Et mønster går igjen. Sentrumsområdene endrer seg. Fasadene blir mer polerte, gatene bedre feid. Men det blir færre småbutikker, færre hudfarger, mindre mangfold i sentrum. Det blir fler folk med dyre klær, dyre biler og dyre vaner – mens service-arbeiderne og minoritetene må pendle stadig lengre for å komme på jobb i sentrum.

Vi kjenner oss ikke lengre igjen i Kreutzberg i Berlin. Starbucks tar over for de lokale kebabsjappene. Det samme skjer i Gemeizeh i Beirut. Tradisjonsrik bebyggelse blir borte. Saudiske prinser kjøper opp Beirut. Jappene overtar bybildet i Berlin. SUV-ene er for store til å finne parkeringsplass langs gata.

Bysosiologene kaller prosessen for «gentrifisering». Hva er det for noe? Hvordan arter denne prosessen seg? Hva kan gjøres for å bøte på skadevirkningene? Hva er ståa i nærmiljøet, i verden? Dette beskrives av forfattere som blant annet Oddrun Sæter, Erling Dokk Holm, Anita Hillestad, Helge Hiram Jensen, Audun Engh og Ole Pedersen. Viktig internasjonal del, og med norske beskrivelser av Brakkebygrenda, Hollenderkvartalet, Bjørvika og Hauskvartalet og med artikler både om byøkologi og gentrifisering.

Last ned/les hele boka på link nedenfor. Trykt bok kan kjøpes for 250kr på Interkulturelt museum, og senere også på Tronsmo.

Kommentarer   

#1 Sigrid Breivold 27-01-2016 06:58
Fasaden betyr mer for styresmaktene enn folka de skal styre for. Det de glemmer i denne prosessen er at den dagen folk går sammen og kaster de ut av lederposisjoner , så vil det bli smertefull.
#2 Eilev Groven Myhren 27-01-2016 07:00
Vii snakka mykje om dette i samband med Ekeberg. Eit av dei hardslåande argumenta frå Christian Ringnes var å få "bomsen ut av skogen", slik at området skulle bli tekkeleg og tilpassa "dei fine". Det var mange sarkasmar kring dette med å tilretteleggje stiane for at fine damer i stilett skulle få spasere i fred. Usjenert av fattigfolk... Eller lokale aktivistar.
#3 Bianca Aarrestad 27-01-2016 07:07
Slik er det ikke i Kristiansand. Her er hele sentrum et fargerikt fellesskap!
#4 Espen Wettre 27-01-2016 07:33
Alt skal være rent, glatt og ensartet. Bybildet preges av rene freshe, sunne, mennesker, med myke skjerf, lik sveis og hvite tenner. Alle forstyrrende elementer er renset bort.
Torgata er gone, og Brugata er neste, før prosessene spiser seg bortover Grønnlandsleire t og møter nye Bjørvika og Gamlebyen.
#5 Finn Halvorsen 27-01-2016 08:16
Liberaliseringe n fører også til mer "visuelt plagsom tagging" og " smørerier" rundt om I byen. Det viser erfaring. Desom skal bli gode trenger å øve på grafitti. Og så har vi I alle de andre, hvor taggingen funker som "visuelle pissemerker " I en urban jungel.....Alt dette inngår I den store "samtalen" om hva en by skal være og for hvem. Den enes forargelse og irritasjon, den andres identitesbekref tende "statement" og forsøk på kommunikasjon. ...
#6 Jan Atle Ramsli 27-01-2016 08:18
Så lenge folk har et sted å gjøre av seg, og det finnes god offentlig transport, så gjør det ingenting. Byer som Oslo og London, som favoriserer bygging for de rike (plasskrevende villaer,lavblok ker,bungalows), står i en ende av spekteret (Rio de Janeiro er vel et ekstremt eksempel), mens byer som Lisboa, hvor det bygges for befolkningen (plassøkonomisk e høyblokker), står i den andre.
#7 Åse Karin Karlsen 27-01-2016 08:41
For ikke å snakke om eksluderingsben kene, at en sliten sjel uten tak over hodet ikke skal få lov å strekke seg ut engang:( Det fakta at til og med naturen ikke skal "forsøples" av mennesker i ytterste nød, og at man skal forby folk å sove ute??Du setter igjen fingeren på noe svært viktig Ivar,men fasadens tidsalder brer seg visst som en farsott i europa?? I mitt stille sinn kaller jeg det mangel på empati, for klarer man å sette seg inni andres lidelse så hadde man hjelpt i stede for å lage byrdene mye større.Da hadde man inkludert i stede for å eksludere.. Men når en hel regjering snakker om gullstol,lykkej egere og omsorgstyrrani, samtidig som massegraver blir åpnet, og døde menneskekropper s usynlige språk, der på strendene, "drukner" i meg og mitt syndromet, ja da er jeg svært bekymret for fremtiden Uttrykksikonet frown Nå har vel aldri omsorg hatt den største statusen fra før heller,men at en minister bruker det som skjellsord, har jeg aldri opplevd før. er det fremskritt, dei kaller det??Eller stort tilbakeskritt?? jeg kjenner i alle fall ingen som ikke har hatt bruk for det , og når man står i store traumer så er det i alle fall livsviktig..Men når enkelte menneskeliv får så liten verdi , er det ikke så rart dei andre fasadene blir opprustet??Er det slik at altfor mange har hatt det altfor godt, altfor lenge?? Er det slik at enkelte ikke klarer å lære før dei står midt oppi det sjøl?? Men heldigvis virker det nå også som at motpolen våkner og tar til motmele, som vi har sett der oppe i nord i det siste, og kanskje kan man håpe at sofapartiet våkner til neste valg??For i realiteten var det vel dei som vant ved siste korsvei??Det er i alle fall i min lille verden...mennes keverdi..det hele er snakk om og hvilke fremtid vi vil skape!!!
#8 Jonny Axelsson 27-01-2016 09:57
Gentrifisering, altså at folk fra relativt rikere strøk flytter inn i fattigere strøk (og omvendt, men det bruker ikke samme navn) er bra og nødvendig. Det er bra for byen, det er bra for det gentrifiserte strøket, og det er bra for innflytterne. Alternativet er segregering, at rikfolk lever i rikfolksghettoe r og fattigfolk i fattigfolksghet toer, og det dreper byen. Rikfolk selv-segregerer , det er bra om vi kan integrere dem i samfunnet. Dette burde oppmuntres i stedet for å rakkes ned på.
#9 Tore Bareksten 27-01-2016 11:48
Da jeg først kom til Oslo i 80 åra var det mengder av små butikker oppover Karl Johan. Nå er familieeide småbutikker erstattet av Cubus, Dressmann, Lindex, H&M og så videre. Går du oppover norges hovbedgate speider du ofrgjeves etter steder med norsk maty, men finner tyrkisk kebab, italiensk pizza, amerikansk hamburger og japansk sushi. Da jeg flyttet til Tveita i 90-åra, var det flere familiedrevne spesialbutikker på Tveita Senter. Etter ombygginga forsvant restauranten som solgte norsk mat i annen etasje, kinarestaurante n og den elektriske familiebutikken . I stedet kom Jernia. I neste runde røk kebabstedet og den familiedrevne skobutikken med erfarne ansatte ble erstattet av en kjede med folk som manglet peiling. Den billige kebabsjappa ble erstatta av rådyre jordbærpikene som også finnes på Lambertseter senter som har samme eier. DEt virker på meg som om sentereierne heller vil ha kjeder enn privatdrevne butikker. Og de som eier flere sentre vil gjerne ha de samme butikkene i alle sine sentre. Dermed blir kjøpesentrene i Oslo likere og likere. Kundene får mindre å velge mellom. Og det blir stadig vanskeligere for innvandrere å starte butikk i et senter. Med andre ord det motsatte av hva Høyre hevder om at fritt marked gir økt valgmulighet og bedre rom for privat initiativ. .
#10 Kjellbjørg Lunde 27-01-2016 11:55
Vanskeleg viktigproblemst illing ? Mangfald er viktig og dermed integrerte bydelar der ulike folk kan bu og arbeide i vakre og vedlikehaldne omgivnader. Der eg vaks opp var det sjølvsagt at vanlege folk, som ikkje var rike, snarare det motsette, tok vare på nærmiljøet sitt og abeidde for at det skulle bli fint og vedlikehalde. Deler av Oslo sentrum og austkant har etter mitt syn vore prega av det motsette dei siste tiåra, difor har eg tykt at " Tøyenløftet " var på sin plass og flott at dei nedslitte gatene i området kunne få eit løft.
#11 Jonny Axelsson 27-01-2016 16:35
Av listen over er det bare noen som er konsekvenser av gentrifisering. Butikkdøden har vært et fenomen iallfall i 50 år, og antakeligvis så lenge det har vært butikker. Mens det før var bil-orienterte kjøpesentre i periferien er det nå særlig internettet. Om noe så fører gentrifisering til flere butikker med økende kjøpekraft.

Et klart eksempel på de kommersielle konsekvensene av gentrifisering er Södermalm i Stockholm. De fleste butikkene og kafeene slet for å overleve, så flyttet middelklassen inn og nå åpnes det stadig flere småbutikker (man kan jo spørre seg hvor mange bruktbutikker en by faktisk trenger, men de klarer tydeligvis å drive).

For de som er interesserte i byutvikling foreslår jeg: facebook.com/.../...

You have no rights to post comments