Byestetikk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert onsdag 07. august 2019 03:32

Tidligere byråd Signe Horn som dagens gjesteblogger: Kanskje skulle vi rett og slett slippe kreativiteten og engasjementet fri og la menneskene som bor og arbeider her skape de små oasene som gjør at vi vil elske denne byen enda mer?

Les hennes innspill nedenfor:

Etter en deilig sommer er jeg denne sensommermorgenen tilbake på jobb og rusler gjennom Oslos fremdeles feriestille gater: Veldig pent, ganske rent, men rett og slett litt kjedelig og sjarmløst. En litt trist opplevelse for en som elsker Oslo, som digger at bilene må vike for menneskene og som mener det er viktig at markedskreftene tøyles til fordel for fellesskapet. Så tenker jeg tilbake på sommerens besøk i bydelen Malasana i Madrid, på rusleturer i Københavns gater, på besøk i New Yorks bydeler og spør meg selv: Har vi i iveren etter kontroll med gater, torg og bygulv falt for fristelsen til å regulere de små byrommene slik at byen og bydelene har mistet sin identitet?

Malasana i Madrid blir av mange regnet som en av Europas mest attraktive bydel storbyområder. Selvsagt spiller pittoreske bygninger, smale gaterom som holder bydelen kjølig selv i 40 varme grader og livlige små torg en vesentlig rolle for at bydelens innbyggere, studenter og besøkende opplever bydelen som trivelig. Men den oppleves også spennende, intim og trivelig fordi innbyggerne får lov til å pynte gater, vegger og oppganger som best de kan og ønsker. En enkel krakk eller et lite bord, en blomsteroppsats laget av avlagte jeans fylt med halm, boots og en tom colaflaske som vanningsopplegg vinner kanskje ikke designprisen for gode bymøbler men skaper en intimitet og identitet. Små kafeer får lov til å sette ut enkle bord og stoler, og med mennesker til stede i gatene stor deler av døgnet føles selv denne store byen trygg og imøtekommende.

(fortsettelse nedenfor)

Noe av den samme opplevelsen får vi nordmenn når vi besøker København. Vi tenker at byen både er stor og spennende og liten og intim på en gang. Kanskje er det fordi bykjernen i Oslo har regulert bort de personlige opplevelsene mens København lar sine innbyggere i mye større gard få sette sitt preg på gategulvet utenfor sin leilighet eller sin kafe, med blomsterpotter, en enkel stol eller et bord.

New York er kanskje ikke byen vi tenker på når det gjelder gode byrom, men også her finnes det områder der menneskene har tatt byen tilbake med enkle grep: Bryant Park, som tidligere var et område få besøkte, særlig etter mørkets frembrudd, har i dag et yrende liv fra morgen til kveld. Et av grepene som ble gjort var å gå vekk fra tanken om store tunge bymøbler og heller tenke i den menneskelige målestokk, der stoler og bord er så enkle og lette at de kan flyttes rundt på etter behov, enten du er alene eller ønsker å sitte sammen med noen. Det samme gjelder Time Square, hvor det norske arkitektkontoret Snøhetta fikk oppdraget med å redesigne plassen. Ved omlegging av trafikkmønster og ikke minst ved enkel og lett gatemøblering som oppfattes tilgjengelig og uhøytidelig har dette skapt et helt annet og grunnleggende åpent byrom som i dag er en av verdens mest besøkte turistattraksjoner.

Oslo er i dag en helt annen og mye mer attraktiv by en bare for få år siden, både for oss som bor og arbeider her og for de som besøker byen som turist. At bilene har måttet vike plassen for fotgjengere og syklister har skapt positiv oppmerksomhet langt utenfor byens grenser. Nye kulturbygg, et yrende musikk- og teatertilbud, spennende restauranter, koselige kafeer og gode shoppingmuligheter gjør Oslo til en liten men livlig metropol av verdensklasse.  Men kanskje har vår iver etter å regulere byen i det lille perspektivet på beste måte for fellesskapet blitt det godes fiende.  Det pågår en diskusjon i Oslo kommune om hvordan byen skal bli enda bedre og hvordan gategrunn, parker og plasser skal benyttes. Jeg vil oppfordre de som skal beslutte dette å løfte blikket og se hen til andre byer og bydeler som vi opplever som attraktive. Kanskje skulle vi rett og slett slippe kreativiteten og engasjementet fri og la menneskene som bor og arbeider her skape de små oasene som gjør at vi vil elske denne byen enda mer? skriver Signe Horn.