Byestetikk
Voksensamfunnets tagging
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Byestetikk
- Publisert torsdag 20. mars 2008 14:36
Voksensamfunnets tagging
Ivar Johansen Bystyremedlem for SV
Byrådet har innført nulltoleranse mot den forsøpling av det offentlige rom som tagging kan representere. Mange av oss er særs skeptisk til byrådets holdninger og aksjoner rundt dette, men jeg skal la dette ligge her. På kampanjens nettsider skriver byråden blant annet:
"Alle Oslos innbyggere, besøkende og turister opplever hvordan taggingen bidrar til å gi et inntrykk av forfall. De gamle verneverdige bygningene er en del av vår kulturarv som vi daglig gleder oss over. Men også de nyere bygningene fortjener å bli passet på slik at alminnelige mennesker kan føle seg trygge der de bor og ferdes. Det er bekymringsfullt at grupper av unge driver med tagging. Oslo kommune bekjemper taggingen med forebyggende aktiviteter. Vi skal forhindre at de unge kommer ut i uføre som forfølger dem resten av livet - fysisk, sosialt og økonomisk.."
Byrådet beskriver tagging som et fenomen som i særlig grad utføres av ungdom.
En form for ulovlig forsøpling av det offentlige rom som i særlig grad utføres av aldersgruppen voksne er den kommersielle forsøplingen av bybildet, representert med glorete reklameskilt, boards og annen skjemmende reklame. Denne kommersielle forsøplingen av by- og landskapsrom er omfattende og grotesk, og tar ofte lite hensyn til arkitektur og omgivelser.
Etter Plan- og bygningslovens § 107 skal skilt og reklameinnretninger godkjennes av kommunen før det settes opp; "Ved avgjørelse av om godkjenning skal gis, tas hensyn til bl.a. om skilt eller reklameinnretning o.l. vil virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken.
Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i første ledd, når den etter kommunens skjønn strider mot ovennevnte krav. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen."
Det er også en forutsetning at de skal ha "god estetisk utforming, samsvar mellom tiltakets funksjon og form og respekt for naturgitte og bygde omgivelser."
Reklamebransjen forteller at de har fått inntrykk av at Oslo kommune i praksis har satt loven ut av kraft, og at det er unødvendig å søke om tillatelse. I år 2000 var det i Oslo bare 114 som fulgte lovens forutsetninger om å søke kommunen om forhåndstillatelse til å sette opp reklameskilt.
I praksis har byrådet innført en full-toleranse for denne ulovlige, kommersielle, forsøpling av det offentlige rom.
Oslo bystyre må på fellesskapets vegne være opptatt av utformingen av det offentlige byrom og hvordan det visuelle bybildet utformes.
Oslo kommune er godt i gang med å styrke forståelsen av det estetiske byrom gjennom avgrensede tiltak og handlingsplaner. Et særtegn med det som til nå er i gang er at det er avgrenset til Oslo sentrum. Det er håp om at "Handlingsplan for estetikk og god byarkitektur i Oslo" vil gi et mer overordnet perspektiv.
I praksis utformer det seg en maktkamp om bybildet: På den ene side i voksensamfunnet: Kapitalsterke næringsinteresser som gjennom reklame ønsker å påvirke oss som konsumenter og i stor utstrekning med glorete og ulovlig oppsatt skilt- og reklame - etter manges mening - forsøpler det offentlige rom.
På den annen side i visse ungdomsmiljøer: opponerende ungdommer som bl.a. i protest mot denne kommersialisering gjennom ulovlig tagging og graffiti - etter manges mening - forsøpler det offentlige rom.
Dersom Oslo kommune fortsetter "full-toleransen" for den ulovlig, kommersielle, forsøplingen vil den i stor utstrekningen undergrave alle de gode tiltak som er i gang for å bedre det visuelle bybildet.
Derfor har Knut Even Lindsjørn og undertegnede framsendt et forslag til Oslo bystyre om at kommunen straks reaktiverer lovens bestemmelser og understreker overfor publikum og berørte bransjer at Plan- og bygningslovens §107 bestemmelser om at det ikke skal settes opp skilt og reklameinnretninger uten at disse er godkjent av kommunen skal følges.
Det er ønskelig at dette gjøres på en ubyråkratisk måte.
Derfor har vi foreslått at en innfører en forenklet saksbehandling både for kommunen og søker; dersom kommunen etter at søknad er innsendt - og skriftlig bekreftet mottatt - ikke har gitt innsigelser innen 4 uker anses søknaden automatisk for innvilget.
Dessuten: at en setter en nedre grense for hva som er søknadspliktig til 2 kvadratmeter.
Sagt litt spissformulert: mye av den grelle og ulovlig oppsatte reklamen i Oslo er voksensamfunnets "tagging". Dette må vi få kontroll på, da det representerer en forsøpling av bybildet.
(Dagsavisen 18. okt. 2002